Radioaktivt avfall renner ut av Himdalen

Det renner radioaktivt tritium ut av Himdalen-anlegget. Myndighetene kan ikke svare på hvor store utslippene er. Atomdeponering ved anlegget er midlertidig stanset.

Radioaktivt avfall renner ut av Himdalen
TUs bilder viser at det drypper vann inn i to av sarkofagene i Himdalen. Foto: Erik Martiniussen

Radioaktivt tritium renner ut av atomdeponiet i Himdalen. Det viser en fersk rapport som Teknisk Ukeblad (TU) har fått tilgang til. Myndighetene kan ikke svare på hvor stort utslippet er.

– Vi har ikke gode nok data på det, sier direktør Per Strand i Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA) til TU.

Det stemmer at IFE har funnet små mengder tritium i dreneringsvannet fra anlegget. Det er gjort noen enkeltmålinger over grenseverdiene for drikkevann, skriver sektordirektør Elisabeth Stålberg i Institutt for Energiteknikk (IFE), i en e-post til TU.

Det er IFE som drifter anlegget.

– Dette er urovekkende, sier Frederic Hauge i Bellona.

All deponering av radioaktivt avfall er midlertidig stanset ved anlegget.

Målte utslipp av radioaktivt tritium fra Himdalenanlegget. Ill. TU Media/ Kjersti Magnussen. Kilde: IFE

– Utslippet er urovekkende

En prøve fra august 2021 viste et utslipp på 1000 becquerel (Bq) per liter vann som renner ut av anlegget. Men ingen vet hvor mange liter vann, eller hvor mye tritium, som årlig slippes ut.

Dette er Himdalen-anlegget

  • Norges kombinerte lager- og deponi for lav- og mellomaktivt atomavfall.
  • Bygd i 1998.
  • Ligger i Aurskog-Høland kommune.
  • Har plass til 10.000 tønner med radioaktivt avfall.
  • Totalt er det nå deponert 6597 tønner i anlegget.
  • Under gransking, grunnet designmangler.
  • Ikke noe avfall er overført til anlegget siden høsten 2020.

– DSA har bedt IFE om å redegjøre for endringene i trendene, sier Per Strand til TU. Han understreker at tritium har lav radiologisk giftighet. Han forteller at IFE har lov til å slippe ut noe radioaktivt tritium fra anlegget, men at utslippet nå er økende.

– De siste årene har IFE rapportert på økende konsentrasjoner av tritium i flere deler av Himdalen-anlegget, sier han.

TU kunne for noen uker siden fortelle om alvorlige mangler ved designet på det kombinerte lageret og deponiet for radioaktivt avfall i Himdalen, også kalt KLDRA.

– Måten dette er bygd på er helt hull i hodet, uttalte ekspert på atomlagring Nick Barton til TU.

Store mengder vann renner inn i deponiet, og ifølge en rapport fra Norsk nukleær dekommisjonering (NND) vil vannet med tiden komme i kontakt med atomavfallet og føre avfallet ut i naturen. På grunn av problemene ved anlegget, er all deponering av radioaktivt avfall ved Himdalen midlertidig stanset.

Himdalen ligger i Aurskog-Høland kommune. Den avsides beliggenheten var opprinnelig ment å beskytte avfallet. Foto: Ill. TU Media/ Kjersti Magnussen

Nå viser det seg at utslipp allerede finner sted.

Rapporten TU har fått tilgang til, viser at det daglig lekker radioaktivt tritium og små mengder radioaktivt strontium-90 ut fra anlegget.

– At det kommer utslipp fra Himdalen så kort tid etter at lageret ble etablert, er ikke bra med tanke på hva slags langsiktighet som egentlig er lagt til grunn her, sier Frederic Hauge i Bellona.

Anlegget ble opprinnelig konstruert for å være tett i mange hundre år.

– Nå er ikke tritium det aller verste å få ut, men det viser at det kan lekke ut også andre isotoper som er mer uheldige, sier han.

Vet ikke hvor mye vann som renner ut

Det er også tidligere oppdaget lekkasjer av tritium  ved Himdalen-anlegget: I 2009 fant man 92.000 Bq tritium per liter vann som rant ut i det såkalte inaktive dreneringssystemet. Men dette dreneringsvann samles opp av IFE og kjøres til deres behandlingsanlegg på Kjeller, utenfor Lillestrøm. Det nye, er at tritium nå også lekker ut av Himdalen-anlegget og ut i naturen.

I rapporten IFE har sendt myndighetene står det: «Det er detektert forhøyet tritiumaktivitet i DV3 – «utvendig kum» i 2021.» Utvendig kum er et målepunkt utenfor deponiet, der man kan ta prøver av dreneringsvann som renner ut.

Les også

– Tritium er ikke giftig, men er radioaktiv og avgir svak stråling, skriver sektordirektør Elisabeth Stålberg, ved IFE, i en e-post til TU.

Frederic Hauge i Bellona er likevel ikke beroliget.

– Her er det tale om flere måneder med forhøyede verdier. Hva har de egentlig gjort når man så at utslippet gikk opp, spør Hauge.

Ifølge DSA er grensen for et lovlig tritium-utslipp 100 megabecquerel (MBq) per år. Dersom det slippes ut 1000 Bq per liter vann, har IFE i prinsippet tillatelse til å slippe ut 100 000 liter med forurenset vann i året.

På spørsmål om hvor mye tritium som slippes ut fra anlegget per år, svarer Stålberg:

– Det er satt i gang et prosjekt for å kartlegge utslippene i forhold til grensen for utslippstillatelse. Når dette arbeidet er ferdigstilt vil vi ha tall på dette.

Strålevernekspert Gunnar Saxebøl har fortalt TU at det renner «noen liter vann i minuttet» ut fra Himdalen-anlegget. Legger man til grunn at det renner to liter forurenset vann ut av anlegget hvert minutt, blir det over enn en million liter i året. Dersom hver liter vann inneholder 500–1000 Bq. tritium, blir det mellom 500 og 1000 MBq hvert år – Det er fem til ti ganger mer enn hva IFE har tillatelse til å slippe ut.

Dreneringssystemet i Himdalen-anlegget fungerer ikke som det skal. Ingen vet sikkert hvor det blir av alt dreneringsvannet (Ill. TU Media/ Kjersti Magnussen).

– IFE er ansvarlig for at deres drift, også utslipp fra KLDRA Himdalen, er lovlig, opplyser Per Strand i DSA.

IFE tar prøver av drensvannet seks ganger i året og har løpende orientert DSA om utslippet. I rapporten fra april skriver IFE at «Vannmengden som renner ut av anlegget, kan ikke måles slik som anlegget er konstruert i dag.»

De opplyser at det ikke er påvist antropogene gammaemittende nuklider i prøvene fra kummen. Gammeamittende nuklider er radioaktive stoffer som avgir helseskadelig gammastråling.

Det er imidlertid påvist ørsmå utslipp av strontium-90, uran-238 og radium-226. Men IFE opplyser at disse utslippene er «lave og på samme nivå som ved tidligere undersøkelser.» 

IFE foretar årlig målinger av bekkevann, tjern og grunnvann i området. Her er det aldri oppdaget hverken tritium, eller andre menneskeskapte, radioaktive isotoper over deteksjonsgrensene. Det antas derfor at det tritium som lekker fra anlegget, raskt blandes ute med bekkevannet.

– Det er ingen fare for mennesker eller miljø, skriver Stålberg til TU.

Kjenner ikke årsaken

Inne i deponiet er det funnet radioaktivt tritium både i luften og i drikkevannet. Nivåene av tritium var høyere i kondensluftprøver fra 2021 enn tidligere år. IFE tror dette skyldes en stans i ventilasjonssystemet, og skriver at ventileringen holder konsentrasjonene av tritium inne i hallene nede.

I 2019 fant IFE over 100 Bq tritium per liter drikkevann i anlegget. Dette antas å ha kondensert fra luften i ankomsthallen til drikkevannstanken. Det er ikke funnet tritium i grunnvannet.

To dampvekslere fra Haldenreaktoren er lagret på toppen av den innerste sarkofagen i Himdalen. Over sarkofagen er det trukket en presenning. Bilde: PER-IVAR NIKOLAISEN

Ingen vet sikkert hva som er årsaken til utslippene, men en granskingsrapport fra Norsk nukleær dekommisjonering (NND) foreslår at utslippet stammer fra avfallsbeholdere som ikke er lufttette. De mener tritium kan ha blitt overført fra avfallsbeholderne til luften inne i anlegget via vanndamp. Luftfuktigheten i anlegget er stor og målt til over 80 prosent. NND har anbefalt IFE å gjøre en fullstendig gjennomgang av anlegget for å søke etter mulige utslippskilder.

– Det er ikke sånn det skal være

TU kunne i juni dokumentere at det renner vann inn i to av sarkofagene i Himdalen. Dette er vann som drypper fra taket og ned på avfallet under.

IFE mener dette er i tråd med designet: «Det er ikke praktisk mulig å etablere en takkonstruksjon så lenge hallen er under oppfylling og kran og kranbane er i bruk. Dette er i henhold til valgt design for anlegget, en design som ble besluttet av staten og som IFE har driftet i henhold til,» skrev sektordirektør i IFE, Elisabeth Stålberg, i en e-post til TU den 4. juni.

– Dette er tull fra IFE. Det er fullt mulig å tette taket med tetting av sprekker og sprøytebetong før man lager en permanent ordning med nytt tak, sier tidligere NGU-direktør Arne Bjørlykke til TU. Han er geolog og har sittet i en kommisjoner som har vurdert hva som skal skje med norsk atomavfall.

– Svakheten ved å legge avfall i grunnvann, er at det alltid skjer kjemiske reaksjoner i vann og enkelte elementer kan diffusere, sier han til TU.

Heller ikke DSA-direktør Per Strand mener det er holdbart at det renner vann inn i sarkofagene:

– Det er ikke sånn det skal være, er hans kommentar.

– Vannet skulle føres langs siden på sarkofagene og føres ut, sier han.

Han sier DSA vil følge opp saken i dialog med IFE og eventuelt byggherren som er Statsbygg.

I disse tønnene lagres plutoniums-holdig avfall. Avfallet har stått i Himdalen siden anlegget ble åpnet i 1998. Det drypper vann inn i lageret. Foto: Erik Martiniussen

Bellona bekymret

Det er også tidligere funnet høye verdier at tritiumutslipp fra anlegget i Himdalen. I 2009 fant man 92 000 Bq tritium per liter vann som rant ut i det såkalte inaktive dreneringssystemet. Dette vannet ble fanget opp og frakten til IFE på Kjeller, utenfor Lillestrøm, der IFE har tillatelse til å slippe ut tritium til Nitelva. Dette dreneringssystemet er ikke lenger funksjonelt, og som TU skrev 4. juni, er man nå usikker på hvor det blir av alt drensvannet, om det lekker ned i sprekker i fjellet, eller om det renner ut.

– Kort oppsummert kan dette kalles kokkelimonke, sier Frederic Hauge.

– Det virker som om man må bygge om hele Himdalen-anlegget, for å få det trygt. Vi må ikke glemme at dette er et deponi for lav- og mellomaktivt avfall, så det er med stor bekymring vi ser på planene for deponering av høyaktivt avfall.

– Det kommer nå til å bli ekstremt vanskelig å bygge tillit hos lokalbefolkningen og få aksept for et nytt lager og deponi for høyaktivt avfall, sier han.  

Elisabeth Stålberg, I IFE, skriver til TU at det «foregår en utveksling mellom radioaktivt vann og ikke radioaktiv vanndamp/dreneringsvann i anlegget.» Hun skriver videre:

«Tritium er ikke giftig, men er radioaktiv og avgir svak stråling. For at tritium skal kunne utgjøre noen helserisiko, må den pustes inn eller inntas gjennom vann eller mat. Den biologiske halveringstiden, tiden det tar før konsentrasjonen i kroppen er halvert, er relativt kort, på 7 til 14 dager. Store doser kan likevel utgjøre en helserisiko. I Norge er det derfor satt strenge grenseverdier for tritium i for eksempel drikkevann. Grenseverdiene for tritium i drikkevann i Norge er satt til 100 becquerel per liter.»

Les også