Alle fordelene til tross, det er en grunn til at få velger integrerte solceller

Interessen for bygningsintegrerte solceller er sterkt stigende i Norge, konkluderer en ny rapport fra Sintef. Likevel velger de fleste utenpåliggende solcellepaneler.

Fordelene med integrerte solceller, såkalt BIPV (building integrated photo voltaics), er åpenbare:

• Estetikk: BIPV er utformet som paneler og takstein og ser ut som et vanlig tak. Der det er skygge og lite formålstjenlig med solceller, legges blindpaneler eller annen tekking med lignende farge og glans som de integrerte solcellene. Dette gir et mer enhetlig uttrykk enn tak med solcellepaneler på stativ, som til og med kan være forbudt enkelte steder av estetiske hensyn.
• Pris: Bygningsintegrerte solceller er regntette. Når man bygger nytt eller skal skifte tak på et eksisterende bygg, er solcellene en del av tekkingen. Man trenger altså ikke å legge tett tak under solcellene, slik man må ha med utenpåliggende solceller (building applied photo voltaics – BAPV). Dette reduserer materialbruken og monteringstiden.
• Konstruksjon: BIPV veier mindre enn et todelt system med både tekking og solceller. På flate tak er dessuten utenpåliggende anlegg ballastert for å unngå skruehull i tekkingen, en vektbelastning som også må tas med beregningen når slike anlegg prosjekteres. Dersom bæreevnen til taket overskrides, vil størrelsen og dermed ytelsen til anlegget måtte begrenses med utenpåliggende solceller.
• Anvendelighet: BIPV kan ikke bare inngå i taktekkingen, stadig nye bygningskomponenter lanseres med integrerte solceller, som rekkverk, fasadeplater og vinduer. Denne artikkelen handler først og fremst om solceller på tak.

Alle fordelene til tross, de fleste solcelleanlegg som monteres på tak i Norge, er utenpåliggende. Selv om det innimellom dukker opp nye produsenter av bygningsintegrerte solceller, har den største solcelleleverandøren av dem alle, Otovo, valgt å fase ut BIPV.

Årsaken de oppgir, er at ytelsen har økt, og prisene har falt raskere for utenpåliggende enn for integrerte solceller, og at bare cirka fem tusen av landets to millioner hustak har solceller. For dem som allerede har et tak, er det selvfølgelig en større operasjon å montere integrerte solceller.

Savner preaksepterte løsninger

Selv om investeringen i solceller ofte er nedbetalt på godt under ti år, er det fremdeles mange som velger å bygge nytt uten solceller på taket, verken med BIPV eller tradisjonell tekking og utenpåliggende solceller. Selv om de har gode solforhold.

Én årsak er regulatorisk: I det øyeblikket solcellene produserer mer enn 100 kW, blir man regnet som kraftprodusent i Norge og må skaffe deg de samme konsesjonene som om man skulle ha drevet et regionalt vannkraftverk. Det er et byråkrati og en drift mange byggherrer kvier seg for å gi seg i kast med. Dette gjelder imidlertid bare for næringsbygg og større boligsameier, eneboliger vil ikke oppnå så høy energiproduksjon.

En annen årsak til at mange velger bort bygningsintegrerte solceller, er ifølge Sintef-forskerne at det ikke foreligger omforente standarder eller anvisninger for å tekke tak på denne måten. Det er utfordringer i flere ledd i byggeprosessen som må løses dersom bruken av BIPV skal øke, heter det i rapporten «Bruk av bygningsintegrerte solceller (BIPV) i Norge».

– Integrerte solceller er et umodent marked i Norge. Vi har snakket med mange aktører i næringen, og mangelen på praktiske anvisninger og preaksepterte løsninger gjør at mange er usikre på BIPV, sier Nora Schjøth Bunkholt, prosjektleder i Sintef Community og en av forfatterne bak rapporten.

Usikkerhet blant montører

Næringen mangler konkrete råd om oppbygging av takkonstruksjonen, inkludert valg av undertak og vindsperre.

«Nøkkelutfordringer når man skal integrere solceller i klimaskjermen, ser ut til å være mangel på praktiske retningslinjer for installasjon og lufting av takintegrerte solceller. Lufting er avgjørende for å oppnå god ytelse, redusere forringelse av panelene og tørke ut eventuell kondens på baksiden av panelene og dermed gi akseptable fuktforhold i taket.

I tillegg kommer utfordringer knyttet til snødekke og snølast samt tilgjengelighet til BIPV-systemer med tilstrekkelig regntetthet,» oppsummeres det i rapporten.

Et annet eksempel: Effektiviteten til solceller reduseres med økende celletemperatur. Derfor er det viktig at de ventileres slik at temperaturøkningen blir så liten som mulig i perioder med mye sol og høy produksjon. Men hvor høye bør egentlig lektene som solcellene legges på, være? Og er det forskjell på tak med lite og stort fall? Det er dokumentert at luftingen under panelene er bedre på bratte tak enn på slake.

I Sintef-rapporten slås det fast at BIPV-systemer må tilfredsstille de samme bygningstekniske kravene og ytelsene som elementene de erstatter. Det stiller spesielle krav til regntetthet og lufting av paneler for å gi god fuktsikkerhet. I tillegg er det utfordringer knyttet til avrenning av regn og snø fra tak med BIPV. Blant annet trengs det tydelige råd for utforming og valg av fuktsikre løsninger for renner og nedløp for ulike tak.

Ofte unntatt søknadsplikt

– Det råder også forvirring om hva som er søknadspliktig, særlig ved ettermontering av BIPV, sier Sondre Aasbø, fagredaktør i Sintefs Byggforskserie.

Han har vært med på å utforme anvisningen «Prosjektering av solcelleanlegg på bygninger», som tar sikte på å gi veiledning for byggherrer, arkitekter og prosjektører som skal i gang med BIPV.

Her kan man blant annet lese følgende:

«For nye bygninger skal solcelleanlegg tegnes inn på fasadetegningen og inngår dermed i byggesøknaden. Nye anlegg på eksisterende bygninger er i utgangspunktet søknadspliktige, men vil likevel ofte være unntatt fra søknadsplikt. Det bør i hvert tilfelle avklares med kommunen for eksempel i en forhåndskonferanse. Kravene i TEK17 skal uansett oppfylles.»

Anvisningen gir en oversikt over kravene til konstruksjonssikkerhet, brannsikkerhet og fuktsikkerhet, og det heter seg blant annet at man ved prosjektering må passe på at bærekonstruksjonen tåler tilleggsbelastningen fra solcelleanlegget. Man må også påse at vann kan dreneres ut bak panelene, står det.

Aasbø medgir at rådene i anvisningen ofte er nokså overordnede, og at det har vært vanskelig å komme med mer konkrete løsninger.

– Det finnes få predokumenterte løsninger, og vi har vært nødt til å være forsiktige med å gi bastante råd og konkrete detaljer, sier Aasbø.

Må ha med godkjent elektroinstallatør

Han understreker at BIPV gjør at håndverkere fra ulike fag må jobbe tettere sammen enn de kanskje er vant til. Elektrikeren må forholde seg til byggmesteren i større grad, og monteringen må gjøres med representanter fra begge fagfelt til stede.

– Det råder en del usikkerhet i byggebransjen rundt hvilken bakgrunn må man ha som installatør av BIPV, sier Nora Schjøth Bunkholt.

Ifølge anvisningen til Byggforsk, som er del én i en serie, er dette ett av spørsmålene det ikke råder tvil om. Prosjektering og installering skal utføres av en «godkjent elektroinstallatør som er registrert i elvirksomhetsregisteret til Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB)», konstateres det i anvisningen.

I den står også at ansvarlig elektroinstallatør må varsle nettselskapet tidlig i prosjekteringen for å avklare om det er mulig å levere overskuddskraft til nettet. «Dersom nettselskapet kan motta strømmen, kan byggherre/elektroinstallatør sende søknad til lokalt nettselskap om å bli plusskunde».

– Det er ikke gitt at den lokale nettleverandøren kan ta inn den elektriske strømmen som blir til over fra et solcelletak, sier Sondre Aasbø.

Kilder: Sintef Community Fag: «Bruk av bygningsintegrerte solceller (BIPV) i Norge» (Nora Schjøth Bunkholt, Berit Time, Lars Gullbrekken, Steinar Grynning og Tore Kvande, 2021) og Byggforsk: «Prosjektering av solcelleanlegg på bygninger» (2021)