– De svarte solcellene har gitt bygget et estetisk løft

Det nye solcelleanlegget til Møller Eiendom i Leiraveien i Lillestrøm består av 793 solcellepaneler, som er ventet å produsere cirka 175.000 kWh strøm i året. Dette tilsvarer det årlige strømbehovet for om lag 10 norske villaer eller årlig lading av rundt hundre elbiler.

Strømmen som produseres av dette anlegget skal imidlertid ikke gå til hus eller personbiler, men til driften av logistikkbygget, som leies av bilimportør Harald A. Møller, et annet selskap i Møller-gruppen. Det store industribygget inneholder blant et eget jernbanespor for transport av bildeler.

– Om sommeren vil solenergien normalt dekke hele strømbehovet deres, sier Ellen Kathrine Lie, daglig leder i Oneco Green Energy, som har levert solcelleanlegget.

Om lag en tredel av panelene er festet på fasaden, resten står på taket.

– Gunstig kombinasjon

Ifølge Lie er kombinasjonen av tak- og fasadepaneler gunstig fordi det gir jevnere strømproduksjon gjennom året. Mens takpanelene har høysesong om sommerer, når fasadepanelene toppen når sola står lavt om våren og høsten. For å få med mer av den lave innstrålingen er også takpanelene vinklet mot sør.

I gjennomsnitt produserer hvert panel 221 kilowattimer, men i realiteten er det likevel takpanelene som står for den største strømproduksjonen. Installert effekt for anlegget er 230 kWp, hvorav 30 kWp er fasademontert.

Til lagring av energi og kutting av strømtopper planlegger leietakeren i Leiraveien å installere batterier, men detaljene om dette er ikke klare ennå.

Kort nedbetalingstid

Ellen Kathrine Lie mener at et solcelleanlegg som dette på Lillestrøm kan være nedbetalt i løpet av fem–seks år.

– Det er mange faktorer som avgjør nedbetalingstiden, ikke minst hva lånerenta og strømprisen ligger på. Men om du regner med totalt 70 øre per kilowattime, vil en nedbetalingstid på under seks år være innen rekkevidde for så store anlegg som det her er snakk om.

Hun forteller at de egentlig har sluttet å snakke om nedbetalingstid i leverandørbransjen.

– Vi snakker heller om når du kan begynne å tjene penger på solcelleanlegget ditt. Men det viktigste budskapet er at prisen for solceller har falt drastisk de siste årene. Så mye at der vi tidligere snakket om 10–12 år, snakker vi nå om fire, fem eller seks før du kan tjene penger på solcelleanlegget, sier Lie.

– Forskjønning

– Jeg synes det morsomste med anlegget i Leiraveien er at solcellepanelene har gitt bygget et estetisk løft, sier Arnstein Moy, en av grunnleggerne av Oneco.

Han tenker spesielt på de svarte panelene med innfelt logo på stålplatefasaden, som tidligere var ensfarget hvit. På taket er det lagt klassiske, blålige solcellepaneler, som er litt rimeligere enn de svarte.

Det er uansett nok av låver og lagerbygninger her i landet som neppe har så mye estetikk å tape ved å montere solceller på vegger og tak. Det er nettopp landbruks- og industribygg som er nedslagsfeltet til Oneco, som ikke leverer til privathusmarkedet.

Selskapet hører stadig om kunder som får avslag på søknad om solceller, som regnes som fasadeendring og behandles som en ordinær byggesak i kommunene.

– Det virker som det er stor forskjell fra kommune til kommune, sier Ellen Lie.

Kommuner gir avslag

For Møller Eiendom er ambisjonen er å installere solcelleanlegg på flere av selskapets hundre eiendommer, en bygningsmasse på til sammen 465.000 kvadratmeter. Da er de avhengig av kommunal velvilje.

I en pressemelding ber Møller Eiendom myndighetene å ta grep som fjerner noen av barrierene for å etablere flere solcelleanlegg.

– Den positive kostnadsutviklingen innen solenergi er i ferd med å gjøre teknologien høyaktuell som energitiltak i både nye og eksisterende bygg, sier Andreas Jul Røsjø, administrerende direktør i Møller Eiendom i meldingen.

Han venter at anlegget i Lillestrøm raskt blir kommersielt lønnsomt, heter det, og han vet at også andre aktører går med planer om tilsvarende prosjekter. Røsjø mener imidlertid at det må legges bedre til rette for å kunne ta i bruk solceller i Norge:

– Vi har sett flere eksempler på kommuner som gir avslag på søknad om installasjon av solcelleanlegg. Hensynet til en omstilling i fornybar retning bør veie tungt i byggesaksbehandlingen, og regjeringen bør gi tydeligere beskjed til kommunene om at mer klimavennlige bygg og boliger er et nasjonalt mål.