«Bekymret» var et ord som gikk igjen da oljedirektør Bente Nyland la fram tallene for sokkelåret 2013 på Oljedirektoratet i Stavanger onsdag.
Til tross for rekordhøy aktivitet på norsk sokkel i 2013, hvor det blant annet er rekordmange felt i drift og det aldri før har blitt boret så mange undersøkelsesbrønner som i fjor, uttrykte oljedirektøren bekymring for utviklingen framover.
Dårlig lønnsomhet
Hun innledet presentasjonen ved å bekrefte at Oljedirektoratet deler oljeselskapenes bekymring for det høye kostnadsnivået på norsk sokkel, og påpekte at det begrenser lønnsomheten til igangsatte prosjekter, reduserer lønnsomheten for framtidige prosjekter og det reduserer sansynnligheten for realisering av nye prosjekter.
– Det vi absolutt er bekymret for er det høye kostnadsnivået. Vi er nødt til å finne løsninger for å få kostnadene til å gå ned, sier Nyland til Teknisk Ukeblad.
Hun påpeker at oljeprisen har holdt seg stabilt høy, og at en da skulle tro at aktiviteten ville genspeile dette.
– Nå er det jo også noen som setter spørsmålstegn ved hvor oljeprisen vil gå, men det er ingenting som tyder på at den vil gå drastisk ned. Men kostnadsnivået har økt proporsjonalt med oljeprisen. Det gjør at vi er bekymret for at noen av de mindre utbyggingene ikke blir igangsatt, forklarer oljedirektøren.
Les også: Dette er det viktigste for oljebransjen i 2014
Skjøvet frem
Hun har ingen spesifikke felt i tankene, men peker på små funn i Norskehavet, hvor det er fare for at lønnsomheten ikke blir høy nok, som eksempel.
– Hvis vi ser på listen fra 2012 over forventede utbygginger og sammenligner den med i år, så ser vi at det er flere som er skjøvet enda lenger fram i tid, påpeker Nyland.
Hun understreker at felt som Johan Sverdrup og Johan Castberg er så store at de kommer uansett.
– Her gjelder det bare å finne fram til de løsningene som gjør kostnadene lavest mulig.
20 nye funn i 2013
Konklusjonen etter 2013 er at rekordmange felt er i drift på norsk sokkel. Det ble funnet halvparten så mye olje og gass i 2013 som det ble produsert. Det har aldri blitt boret så mange undersøkelsesbrønner og antallet letebrønner var det nest høyeste noensinne.
Det ble gjort 20 nye funn i fjor. Det er syv flere enn året før. Leteaktiviteten var størst i Nordsjøen, og oljedirektøren påpekte at det fremdeles er dette som er lokomotivet på norsk sokkel.
I Norskehavet ble det gjort åtte funn og i Barentshavet fem. Ressursene i de nye funnene utgjør mellom 50–106 millioner standard kubikkmeter (Sm3) olje og mellom 30–58 milliarder Sm3 utvinnbar gass.
Fire nye felt kom i produksjon i 2013, og 13 felt er under utbygging. Oljeselskapene planlegger å levere inn ytterligere 13 planer for utbygging og drift (PUD) i de neste to årene. Ni av disse kan komme i Nordsjøen, tre i Norskehavet og én i Barentshavet, hvor det ikke har blitt godkjent noen PUD-er siden Goliat-utbyggingen i 2009.
Veksten vil stoppe opp
Oljedirektøren venter at det høye aktivitetsnivået i petroleumssektoren vil fortsette, men påpeker at veksten ser ut til å stoppe opp.
.png){kind=logo}
Investeringene for 2014 antas å nå 176 milliarder kroner, tre milliarder over det foreløpige tallet for 2013. Det er ventet å stige til om lag 180 milliarder i 2015, for så å ligge noe lavere, på 170 milliarder kroner fram til 2018.
Nyland mener oljenæringen står foran mange krevende oppgaver i årene som kommer, og understreker at innsatsen for å få ut alle de lønnsomme ressursene blir stadig viktigere.
– Her er den etablerte infrastrukturen i Nordsjøen et viktig element. Her er alt på plass og det kreves langt lavere kostnader på nye investeringer. Det er to helt forskjellige kostnadsbilder å bygge ut nye områder og å fortsette arbeidet mellom beina på Statfjord, sier hun til TU.
Oljedirektøren understreker at bekymringene for det høye kostnadsnivået og faren for en synkende oljepris ikke må hindre beslutninger som skal sikre inntektsgrunnlaget for mange år framover.
Leterekorder i Barentshavet
Nyland er fornøyd med at Barentshavet nå ser ut til å ha fått fornyet tillit. I dag er 36 selskaper med i prosjekter i Barentshavet, hvorav 17 av disse er operatører. Sammenlignet med 2006 var det kun 12 selskaper i dette området, med fire operatører.
– Det har løsnet litt i Barentshavet nå. Hvis vi ser på historien var det jevnt over god leteaktivitet til å begynne med, men dette stoppet noe opp på 90-tallet. Deretter har det kun vært sporadisk aktivitet. Nå har det tatt seg betydelig opp, funnraten har økt, og de siste årene har det vært åtte nye funn i Barentshavet. Antall letebrønner er så høyt som det aldri har vært, utdyper oljedirektøren.
Resultatet for 2013 var åtte nye brønner med fem funn, noe som er ny rekord. Og allerede i år står rekorden for fall ifølge prognosene, i hvert fall for antall letebrønner.
Barentshavet er det minst utforskede området på norsk sokkel, og potensialet for uoppdagede ressurser er størst her.
– Samtidig er det stor usikkerhet, for det er store området som ennå ikke er undersøkt. Men Barentshavet kan komme til å spille en stor rolle i å opprettholde produksjonsnivået på sikt.
Nyland poengterer hvor viktig det er å finne løsninger som kan holde kostnadene her nede. Funnene i Barentshavet er spredd og ligger langt fra land og fra infrastruktur. Hun mener at mer leting og mange nok funn til å få til områdeløsninger er viktig.
– Her må vi få til områdeløsninger og samordninger på tvers av lisensene. Kostnader kan reduseres, slik at vi kan få til utbygging av funn som isolert sett vil være for små til å være lønnsomme.
Les også:
Denne kan pumpe opp gass verdt 170 milliarder kroner
Produksjonen i gang på kontroversiell russisk plattform
