(Bilde: Øyvind Hagen)

ÅSGARD GASSKOMPRESJON

Denne kan pumpe opp gass verdt 170 milliarder kroner

Kan bli det neste store eventyret i norsk oljeindustri.

Gasskompresjon

Kompresjonsprosessen er nødvendig for å øke trykket før gassen kan sendes inn i rørledningen til Åsgard B.

Kompresjonsenheten består av to tørrgasskompressorer, to pumper, to væskeutskillere og fire kjølere. Ved å plassere kompressoren nærmest mulig brønnhodet vil man kunne produsere mer gass ut av brønnen. Dette fordi sugetrykket til kompressoren vil være lavere enn ved installasjon oppe på en plattform.

Når gassen komprimeres får den nok trykk til transporten videre til plattformen. På Åsgard- og Ormen Lange-feltene er planen å bruke en konvensjonell kompressor. Her tas fuktigheten ut av gassen før den komprimeres på havbunnen.

Kilde: Statoil

Verdens første undervanns gasskompresjonsanlegg

Prosjekt som tar sikte på å øke gassproduksjonen i Åsgard-feltet ved hjelp av en havbunnsstruktur med tørrgasskompressorer.

I fjor sommer ble templaten og manifolden installert. Kompressortogene leveres i sommer, mens det tidlig i 2015 blir testing. Produksjonen er ventet å starte første halvdel av 2015.

I fjor sommer ble en 73 meter lang, 20 meter høy og 44 meter bred ramme plassert på havbunnen på Åsgård-feltet, omtrent 200 kilometer fra kysten av Trøndelag.

Det var det første steget mot den komplette havbunnsfabrikken, som kan bli det neste store eventyret for norsk oljeindustri.

Nye steder

Slike fabrikker åpner blant annet for utvinning på steder der man vanligvis ikke kommer til – som under isen, på felt svært langt fra land eller på store dyp.

De er oljeselskapenes våte drøm, fordi de på sikt kan erstatte plattformer og menneskene om bord.

Les også: Utvinner råolje fra alger på under en time

Trenger trykk

Statoil og Aker Solutions har jobbet med teknologien i flere tiår, men det er først nå de nærmer seg et resultat med sitt nyutviklede undervanns gasskompresjonssystem.

Målet er å skape nok trykk til å få ut den resterende gassen fra Midgard- og Mikkel-gassreservoarene ettersom trykket i reservoarene på sikt vil være for lavt til å få stabil produksjon.

Systemet kommer i form av en havbunnsstruktur med to tørrgasskompressorer, to pumper, to væskeutskillere og fire kjølere som skal plasseres nær brønnhodene på Midgard.

Les også: Gass fra Aserbajdsjan utløser gigantisk investering

Nærmer seg

Rammen er altså på plass, men fremdeles mangler innmaten, forteller prosjektleder Torstein Vinterstø i Statoil.

– Målet for 2014 er å installere 11 moduler i to kompressortog, som vi kaller det. Disse består blant annet av kompressor, pumpe, kjølere, tranformatorer og væskeutskiller. Det er et stort og komplisert system, men det er spennende arbeid, sier han.

– I fjor sommer gikk det veldig bra ute på feltet når det gjaldt å treffe på geografisk riktig plass. Vi hadde blant annet et krav om at strukturen måtte installeres med en helning på maks pluss minus 0,3 grader, resultatet ble 0,1 grader. Det var stor usikkerhet om dette, men Saipem, som gjorde jobben, traff perfekt. Vi sikter mot å gjøre det like bra i år, sier Vinterstø.

Så fort modulene er på plass, skal det kjøres et omfattende testprogram for å se at alt fungerer som det skal. Målet er å ha den første kompressoren i gang i januar 2015.

Les også: Ser på mulighetene for å frakte oljearbeidere til Nordsjøen på skip

Overskrider ikke

Budsjettet for prosjektet er 16 milliarder kroner. Regnestykket er at den ekstra gassen man får ut vil være verdt i underkant av 170 milliarder kroner med dagens oljepris. Lykkes man, vil man altså tjene store penger.

Men skal man tro Vinterstø vil fremtidige prosjekter bli enda billigere og gjøre enda større utslag på bunnlinjen. 

– Det er ikke tvil om at det vil bli billigere å gjøre dette neste gang. Vi har vært gjennom en kvalifisering, vi har bygget et helt nytt testanlegg og gjort oss mange erfaringer. Dette er kostbare ting vi ikke trenger å repetere. I tillegg er det potensial for raskere og billigere gjennomføring etter hvert, sier han.

Håper på godt 2014

Prosjektlederen håper nå at installasjonen og testingen i løpet av året går knirkefritt.

– Det er alltid ting som kan skje, og det er utfordringer hele veien. Vi er jo de første i verden som gjør dette. Men slik det ser ut nå sprekker vi ikke på tid og kost. Vi hadde et helt strålende 2013 når det gjelder framdriften på dette prosjektet, og vi jobber for at 2014 blir like bra, sier han.

Les også:

Nanoteknologi kan gi milliarder i økte oljeinntekter

Sjekk ut vårt gigantiske multimedierigg fra Statfjord B

Dette er de 9 viktigste utbyggingene for oljebransjen