– Den som leter, han skal finne. Det står skrevet i skriften.
Det er bransjeorganisasjonen Norsk olje og gass sitt nordnorske alibi, Geir Seljeseth, som ser frem til et nytt år med leting, både i Norskehavet og i Barentshavet.
Sistnevnte, som har blitt oljeselskapenes nye lekeplass, får ifølge Seljeseth rekordhøy leteaktivitet i 2014. Og etter fjoråret som ga forfriskende leteresultater i vårt nordligste område, er det en rekke oppfølginger på gang.
– Uventede resultater
– Det blir historisk høy leteaktivitet i Barentshavet, og vi håper selvfølgelig på flere funn, sier Seljeseth, og peker på at det ble gjort overraskende funn i Barentshavet mot slutten av fjoråret.
Blant annet ble det gjort et betydelig funn av oljeselskapet OMV, der Statoil også var partner, i Wisting Central-brønnen. Denne ligger i det såkalte Hoop-området som til nå har vært uutforsket.
Lundin gjorde også et utradisjonelt funn gjennom deres Gohta-brønn – der en ny letemodell ble bekreftet som en suksess.
– 2013 gav oss mange svar som var uventet. Og i 2014 er det mange prospekter i Barentshavet, sier Seljeseth.
Les også: Dette er de 9 viktigste utbyggingene for oljebransjen
Statoil skal langt nord
Blant operatørene som skal drive mer oljeleting i Barentshavet, er selvfølgelig Statoil.
De skal bore mellom 5 og 7 letebrønner i Barentshavet, og skal opp til Hoop-området, for å bore den nordligste brønnen på norsk sokkel noensinne; Apollo-prospektet.
– Apollo-brønnen skal bores i samme geologiske formasjon som Wisting Central-brønnen. Vi har en god forståelse av undergrunnen der, og er godt forberedt for å gjennomføre sikre operasjoner i dette området på norsk sokkel, sa Statoils letedirektør Gro Haatvedt da Statoil kunngjorde sine leteplaner for 2014.
Enda viktigere i år for Statoil blir den videre letingen etter tilleggsressurser til Johan Castberg-feltet. For øyeblikket bores Kramsnø-prospektet, og i etterkant skal Drivis-brønnen i samme område også bores.
Statoil har nye ting på gang også andre steder. Det blir i løpet av året oppstart av to nye felt I Nordsjøen, olje- og gassfeltet Gudrun og gass- og kondensatfeltet Valemon.
Det blir også byggestart i Sør-Korea for Gina Krog og Aasta Hansteen.
– Vi skal i tillegg fortsette utviklingen av fast track-porteføljen vår. Fem av tolv prosjekter var satt i drift innen utgangen av 2013, hvor Visund Nord var det siste, og hadde produksjonsstart i november, opplyser pressekontakt Ørjan Heradstveit i Statoil. Fast track er en arbeidsmetode som skal halvere utbyggingstiden for enkle felt på norsk sokkel.
Åsgard
2014 er også året hvor de siste modulene skal installeres og testes på Åsgard undervannskompresjons-prosjektet. Åsgard havbunnsgasskompresjon skal realiseres i 2015 som det første i verden, og er et av Statoils mest krevende teknologiprosjekter rettet mot økt utvinning.
– Og vi skal jobbe mer med økt utvinning. Vi har økt gjennomsnittlig forventet utvinningsgrad fra 30 prosent ved innlevering av utbyggingsplan til 50 prosent i dag. Økningen utgjør cirka 7,5 milliarder fat ekstra olje, forklarer Heradstveit.
Rundt halvparten av Statoils forskningsportefølje er relatert til økt utvinning og 3000 ansatte i selskapet jobber blant annet med dette fagfeltet. For tiden pågår om lag 300 prosjekter for økt utvinning (IOR).
Til sommeren åpner også Statoil Norges største senter for økt utvinning ved forskningssenteret på Rotvoll i Trondheim.
I tillegg skal det i 2014 tas konseptvalg for Johan Sverdrup.
Les også: Denne kan pumpe opp gass verdt 170 milliarder kroner
– Trasig med Lofoten
– Vi tror at vi fremdeles kan finne mer olje i Johan Castberg-området for å gjøre feltutbyggingen mer robust. Vi vurderer nå flere prospekter rundt Johan Castberg for boring i 2014, sa Haatvedt.
Geir Seljeseth i Norsk olje og gass sier for øvrig at de ser frem til at Enis Goliat i Barentshavet kommer i gang. Dessuten vil man jobbe for å utvikle oljenæringen langs kysten videre.
– Vi håper på å kunne utvikle næringen langs kysten, blant annet ved å styrke det gode clusteret vi har på Helgeland, sier han.
Norsk olje og gass, som har vært varme tilhengere av å åpne områdene utenfor Lofoten og Vesterålen, kommer også til å jobbe videre med dette – selv om Regjeringen foreløpig har «fredet» områdene
– Vi håper at arbeidet med å få nytt areal kommer i et bedre spor i 2014, enn i 2013. Vi ønsker som kjent å komme lenger i prosessen med Lofoten og Vesterålen, og synes det er trasig at vi ikke er lenger enn vi er, sier han.
Les også: I dag har de åtte måneder fri i året. Det kan det bli slutt på
Debuterer i Barentshavet
Også det Trondheimsbaserte oljeselskapet Det norske har viktige ting på plakaten i år – også der blir Barentshavet trukket frem som svært viktig.
– For Det norske kommer høydepunktet for 2014 tidlig, sier kommunikasjonsdirektør Torgeir Anda til Teknisk Ukeblad.
Allerede i neste uke går selskapet i gang med å bore i prospektet Langlitinden, som er deres første egenopererte brønn i Barentshavet.
Brønnen ligger omkring 165 kilometer nordvest for Hammerfest, og kan inneholde både olje og gass. Det er Transocean Barents som skal utføre boreoperasjonen.
Ellers er Det norske operatør for to lisenser hvor det skal bores i løpet av 2014. Heimdalshøe i lisens 494 i Nordsjøen er på boreplanen for andre kvartal i år. Deretter står Kvitvola i lisens 553 i Nordsjøen for tur i tredje kvartal.
– Det som ellers er viktig for selskapet i det kommende året er Ivar Aasen. Her går alt etter planen, alt er startet opp som forutsatt. Den er i fullt arbeid, og det er viktig, påpeker Anda.
Ivar Aasen-feltet er Det norskes første store utbygging som operatør, og inneholder rundt 150 millioner fat oljeekvivalenter. Første olje fra feltet er ventet i fjerde kvartal 2016.
Les også: Slik kan Barentshavet se ut i 2030
Lundin: Mange skal være med å røre
Lundin, som stod bak fjorårets Gohta-funn, har blokka godt fylt opp i 2014.
– Vi har mange store ting på gang, og det er positivt. Det er store gryter, og det er mange som skal være med å røre, sier administrerende direktør Torstein Sanness til Teknisk Ukeblad.
– Vi får et aktivt år i 2014, men om jeg skal trekke frem en ting som må det bli at vi følger opp boring i Barentshavet rundt Gohta. Vi håper å få på plass to brønner, men vet ikke om vi får rigger på riktig tidsskala, sier han.
I en pressemelding skriver Lundin for øvrig at alt går etter planen på Edvard Grieg-utbyggingen.
– Vi ligger i henhold til tid og budsjett. Netto utgifter er budsjettert til om lag 700 millioner dollar i 2014 som vil innebære fullføring og installasjon av understellet, fortsatt bygging av topside, bygging og installasjon av olje-og gassrørledninger og forboring av enkelte utvinningsbrønner. Edvard Grieg er planlagt å komme i produksjon i fjerde kvartal 2015, og er beregnet til å produsere 50.000 fat oljeekvivalenter per dag (boepd) netto til Lundin Petroleum på platåproduksjon, heter det i meldingen.
Brønner i Barentshavet (se illustrasjon):
Statoil holder på å bore sitt Kramsnø-prospekt ved Johan Castberg, i lisens 532. Brønnen kan gi Castberg de ekstra ressursene som trengs for en ilandføringsløsning. Brønnen bores med West Hercules.
Statoil skal videre bore Drivis med West Hercules i lisens 532.
Senere i år skal Statoil bore Ensis-prospektet i Barentshavet. Dette skal også skje med West Hercules.
Tullow Oil skal bore Langlitinden i lisens 659. Skal bores med Transocean Barents. Oppstart: Januar.
GDF Suez skal bore Byrkje i lisens 608. Brønnen skal bores med Transocean Barents når riggen er ferdig på Langlitinden. OMV skal bore nok et Wisting-prospekt i lisens 537. Wisting Main skal bores med Transocean Barents. Oppstart er usikkert.
I tillegg skal Lundin bore mer rundt Gohta-funnet, og Statoil har flere prospekter under planlegging.
Les også:
– Oljebransjen har fundamentale utfordringer på lønnsomhet
Det skal bli lettere å flytte og ta i bruk borerigger på norsk sokkel
