Goliat, Norvarg, Johan Castberg, Hjalmar Johansen, Asbjørn, Halddi og Aud er bare noen av områdene og utbyggingene som er listet opp på North Energys fremtidsbilde av Barentshavet i 2030.
Og ikke minst; et rør for gasseksport fra Barentshavet til kommende og eksisterende infrastruktur for å få gassen til kontinentet.
Og North Energy har helt klare forestillinger av hva som må skje i tiden som kommer. I 2011 kom perspektivprosjektet deres om Norge som fremtidig gassnasjon sett fra nord, et perspektiv som ifølge teknologidirektør i North Energy Knut Aaneland, er viktig med tanke på gassinfrastrukturen i området.
Les også: – Olje- og gassproduksjonen skal øke
- Må finne sine nisjer
– Vi sier at det er galt å se Nord-Norge isolert. Nord-Norge har en viktig rolle i det nasjonale perspektivet. Tidligere har nok regionen melet sin egen kake, men ikke nå lenger, sier teknologidirektør i North Energy, Knut Aaneland.
Han mener det er helt kritisk for Nord-Norge at man nå finner sine nisjer.
– Hva er det riktige å gjøre for å sette seg i sentrum? Det er ikke å konkurrere med Aker og FMC. Man må finne sine nisjer. Det gjelder også universitet og skoler. De må være fokusert på å finne ut gjennom Nord-Norges naturgitte fortrinn hva Nord-Norge er gode på. Det holder ikke å legge seg inntil en operatør som Statoil, og tro at dette er et evigvarende forhold. Man må tilby noe selskapene er ute etter, helst også i et internasjonalt marked. Det må være et evig jag, sier han videre.
Aaneland, og for øvrig også styreleder i North Energy, Johan Petter Barlindhaug, er helt sikre på en ting, og det er at fremtiden for Norge som gassnasjon, må baseres på gass fra Barentshavet. Og dette må fraktes gjennom gassrør til Europa. Ikke gjennom et såkalt tog 2 på Statoils LNG-anlegg på Melkøya. På fremtidsbildet fra North Energy er gassrøret tegnet tydelig inn.
– For tre år siden sa Gassco at total eksport fra Norge til Europa, var ca. 100 milliarder kubikkmeter gass (bcm). Fra omkring 2020-2022 vil dette droppe vesentlig og skal vi ha mulighet til å opprettholde dette nivået, tror vi at det må ressurser til fra nord, forklarer Aaneland. Gassleveranser til Europa vil skaffe oss viktige allierte i vår ferd mot nord.
Les også: Nå pepres Barentshavet med brønner
Veldig alvorlig
– Det viser seg nå at Russland også vil få en tilsvarende dropp i gasseksporten. Det kan bli et stort underskudd på gass, og det er veldig alvorlig. Vårt svar er enkelt; vi må åpne og finne gass i Barentshavet, sier han.
Aaneland mener for øvrig at man nå kun har sett starten av hva som kommer til å skje i Barentshavet.
– Det bores mye nå, men startskuddet har bare så vidt gått. Om det blir gjort betydelige funn i Barentshavet sørøst, blir det en helt ny situasjon. Nord-Norge må bruke tiden frem til dette for å utvikle sine naturgitte fortrinn, sier han.
Behovet for en gassrørledning forklarer teknologidirektøren med at tog 1, som nå eksisterer på Melkyøa, ikke klarer å ta unna nok gass til at det vil monne. Og i hvert fall ikke for Europa. Et nytt eksportrør vil ifølge North Energy skape incitament for videre leting etter gass i Barentshavet.
– Barentshavet er så stort og så utfordrende og så uløst, at her må vi få til en regional utvikling. Vi er nødt til å se for oss et sånt bilde som det vi viser her, og si at sånn tror vi det blir. Vi kan ikke ta enkeltfelt og la dette bestemme infrastrukturen. Vi må være enige om at det ikke er tilstrekkelig å basere seg på enkeltbeslutninger i de enkelte oljeselskapene, det må overordnede linjer på plass. Tyskland kan gjerne si at de vil legge ned atomkraft, men det vil neppe skje hvis de ikke har tilgang på annen kraft, sier han.
- I ferd med å rakne
North Energy mener også at et annet argument for å opprettholde gassproduksjonen i Norge, dreier seg om billig kull, kontra gass.
– EU og Tysklands store utfordring ligger i hvordan man kan forsynes med gass uten å bli skviset av eksportlandene. Nå krever kundene kortsiktige gassavtaler løsrevet fra oljepris. Nå blir gassprisen regulert mer etter kullprisen i USA, og den har stupt. USA selger billig kull på verdensmarkedet. Og EU har masse kullkraftverk. Miljø- og fornybarsatsningen til EU er i ferd med å bli utradert på grunn av dette. Hele ambisjonsnivået er i ferd med å rakne. Derfor er det også viktig å opprettholde gassproduksjonen fra Norge. Men selv om det i dag kan se ut som at kull er i ferd med å skvise ut gassen, tror vi nok at man greier å reetablere seg, og at gass vil bli det foretrukne, ikke minst på grunn av miljøaspektene.
Les også:
