Statoil-sjef Helge Lund var hos Putin da avtalen ble inngått.
Bildet er fra 30. august 2012 da Rosnefts styreformann og konsernsjef Igor Sechin (t.h.) og Statoils konsernsjef Helge Lund inngikk første del av avtalen. (Foto: Harald Pettersen)
Greenpeace har laget et kart som viser iskanten og hvor Statoil har planer om virksomhet.

BARENTSHAVET og OKHOTSK-HAVET

Har ikke teknologi til å stanse oljeutslipp

Innen 2020 skal Statoil og Rosneft lete etter olje i områder som er dekket av is store deler av året.

Samarbeid mellom Statoil og Rosneft

Statoil får en eierandel på 33,33 prosent og Rosneft 66,67 prosent i hvert av samarbeidsselskapene som etableres for å utforske lisensene.

Kashevarovsky-, Lisyansky- og Magadan-1-lisensene ligger i Okhotsk-havet nord for øya Sakhalin, og Perseevsky-lisensen ligger i det sentrale Barentshavet.

Lisenskravene omfatter seks letebrønner i perioden fra 2016 til 2021. Statoil skal bære kostnadene for letevirksomheten som kreves for å fastslå lisensenes kommersielle verdi.

Rosneft skal tilbakebetale sin del av letekostnadene fra oppstart av produksjon fra lønnsomme funn.

Statoil og Rosneft undertegnet i dag avtaler for opprettelsen av samarbeidsselskap for utforskning av leteområder i Barentshavet og Okhotsk-havet.

Områdene det skal letebores i er dekket av is store deler av året. Og det finnes i dag ingen teknologiske løsninger for å bekjempe oljeutslipp under isen.

– Vi er i en veldig tidlig fase av dette samarbeidet. I første omgang skal vi utføre seismiske undersøkelser i Barentshavet og Ohtoskhavet. I henhold til avtalen skal vi bore til sammen seks brønner i de fire lisensene fra 2016 til 2021, sier pressetalsmann Bård Glad Pedersen i Statoil.

Les også: Mens andre land bremser av miljøhensyn, leder Norge an i Arktis

Ingen boring om vinteren

Han understreker at det ikke er aktuelt å bore i perioder med is.

– Vi vil bare utføre boreoperasjoner i isfrie sesonger. Det er en forutsetning for oss at aktiviteten blir gjennomført i tråd med våre strenge miljøkrav.

Selv om boreoperasjoner blir utført i isfrie perioder, vil eventuell oljeproduksjon foregå hele året. Har Statoil teknologi til å håndtere et oljeutslipp under isen?

– Som sagt, ligger dette veldig langt frem i tid. Boreoperasjonene skal gjennomføres over en femårsperiode fra 2016. Først etter at det eventuelt blir funnet ressurser vil gå i gang med utbyggingsprosjekter. Og vi vil ikke gjennomføre dette dersom de ikke kan gjøres på en forsvarlig måte.

Glad Pedersen sier at Statoil vil gå skrittvis frem i dette området, etter hvert som teknologien utvikles -på samme måte som det er blitt gjort på norsk sokkel.

Les også:  – Subseamarkedet skal dobles innen 2020

– Umulig å stanse utslipp

Greenpeace reagerer kraftig på at Statoil har forpliktet seg til å bore etter olje i et islagt område.

– I vinterhalvåret er hele dette området dekket av is, og deler av det har is hele året. Vi er veldig skeptiske til at Statoil skal være så aggressive etter å starte oljeleting så langt nord. Jeg skjønner rett og slett ikke hvorfor det haster sånn å sette i gang med dette før de har teknologi til å stanse et utslipp under isen, sier Greenpeace-leder Truls Gulowsen til Teknisk Ukeblad.

Han sier at det vil være umulig for Statoil å bore en avlastningsbrønn under isen.

– Det kan ta mange måneder før isen er borte. Dermed vil enorme mengder olje samle seg under isen, noe som vil få katastrofale følger for den viktige algeveksten i nordområdene.

Gulowsen har liten tro på at det kommer på plass tekniske løsninger for å håndtere oljeutslipp under is innen 2020.

– Seks år er ikke lang tid. Det er ingenting som tyder på at det vil bli sikrere innen disse brønnene skal bores.

Han er også kritisk til at Statoil har valgt Rosneft som partner i disse sårbare områdene.

–Rosneft er en av miljøverstingene i hele oljebransjen. Ifølge russiske myndigheter har det 10.000 oljeutslipp som følge av rørledningsbrudd i året. Det er et selskap uten offshore erfaring, med elendig sikkerhetskultur, men samtidig har det siste ord ettersom det er operatør i samarbeidet med Statoil.

Les også:  Vil ha kjøreregler for skipstrafikk i Arktis neste år

Rosneft inn på norsk sokkel

Glad Pedersen understreker at miljøhensyn skal prioriteres i samarbeidet.

– Russland er i ferd med å åpne sokkelen sin for utenlandske aktører, og Statoil er et av få selskaper som har fått i stand en avtale. Vi tar med oss vår kjernekompetanse, og vi har som en forutsetning at all virksomhet skal foregå på en sikker måte. Det har jeg inntrykk av at russerne også er interesserte i, sier Glad Pedersen.

Rosneft har også nylig blitt tildelt en lisens sammen med Statoil på norsk sokkel. Og avtalen mellom de to selskapene åpner for at det russiske selskapet kan kjøpe andeler i Statoil eksisterende ressurser på norsk sokkel.

–Det pågår en dialog rundt dette, men det er ikke tatt noen beslutning, sier han.

Les også:

Frykter at mange vil slutte i Statoil

40 oljeutslipp i Nordsjøen på ett år

Dette tror Statoil om energifremtiden