Subseabransjen er en av Norges viktigste eksportnæringer og sysselsetter mer enn 12 000 ansatte.
Norge anses faktisk som verdensledende innen undervannsteknologi til olje- og gassbransjen. Men det er utfordrende for et lite land å beholde ledertrøyen i en av verdens raskest voksende næringer.
– Vi ser en ekstremvekst innen subsea. Ifølge Rystad Energy har norskbaserte virksomheter i dag over 50 prosent av det globale subseamarkedet på 40 milliarder dollar. Innen 2020 skal dette markedet vokse til mer enn 100 milliarder dollar, sier Trond Olsen, administrerende direktør i næringsklyngen NCE Subsea.
Mangler folk
Han sier at den eksplosive veksten skaper store utfordringer, og at Norges posisjon som verdensledende innen subsea er langt fra sikker.
– Vi har ikke tilgang på tilstrekkelig kompetent personell til å følge veksten. Dersom vi skal beholde og videreutvikle markedsposisjonen, må norske aktører enten flagge ut deler av virksomheten eller hente arbeidskraft i utlandet. Det er ikke mulig for et lite land å klare å løse det ventede kompetansegapet med egne ressurser, ifølge Olsen.
Han ber de store subsea-aktørene om å holde seg unna småbedriftene i Norge.
– Spesielt de store selskapene må ta ansvar så de ikke ødelegger vårt svært vellykkede innovasjonssystem gjennom å utarme små, innovative bedrifter for personellressurser.
Les også: Årets ingeniørbragd er klar for havbunnen
Økte eksportmuligheter
Underwater Technology Foundation har fått Rystad Energy til å analysere subseamarkedet og kompetansesituasjonen i næringen.
Den omfattende rapporten til analyseselskapet konkluderer med at det er enorme muligheter for den norske subseaklyngen i årene som kommer.
– Vi tror at aktivitetsnivået i subseanæringen vil vokse med 10–11 prosent i året frem til 2020. Dette skyldes først og fremst fremveksten av subseautbygginger i Brasil, Australia og Vest-Afrika. Men subseaindustrien i land som Angola, Nigeria og Australia har ikke mulighet for å skaffe nok lokal kompetanse. Dermed er de avhengige av import, noe som vil medføre at mye av veksten i antall ansatte vil komme i de eksisterende hovedklyngene i Norge, USA og Storbritannia, sier Nils-Henrik Bjurstrøm, prosjektleder i Rystad Energy.
I likhet med UTC advarer også Rystad Energy om at det blir utfordrende for den norske subseaklyngen å få tak i kompetent arbeidskraft.
– Norge er et lite land. Vi utdanner ikke mer enn rundt 3000 med universitetsgrad i petroleumsrelaterte fag i året. Subseabransjen alene har behov for 1000–1500 nyansatte med universitetsgrad per år. Men det er mulig å løse kompetansemangelen dersom bransjen er villig til å tenke utradisjonelt når det gjelder rekruttering.
Les også: – Subsea er det nye rommet
Trenger utlendinger
Bjurstrøm sier bransjen må til utlandet for å få tak i kompetent personell.
– Globalt sett er det ikke mangel på nyutdannede ingeniører. Det er god tilgang på nyutdannede både i Europa og resten av verden. Noen bedrifter er kanskje ikke helt komfortable med å hente kompetanse i utlandet, men det er nødvendig dersom den norske klyngen skal henge med i utviklingen, sier Bjurstrøm.
Han erkjenner at det er mer problematisk å få tak i folk med noen års erfaring.
– For å få tak i disse må man nok se til andre bransjer som for eksempel bilindustrien og flyindustrien. I Storbritannia har bransjeorganisasjonene allerede startet med omskoleringskurs til subseanæringen. Vi har kanskje ikke så mange andre næringer å hente folk fra, men i vårt naboland er det blant annet en stor bilindustri.
Rystad Energy tror også at et tettere samarbeid mellom bedrifter i subseanæringen kan bidra til å løse kompetanseutfordringen.
Les også:
Dette blir Lundins subsea-svenneprøve
Går for subsealøsning på Ormen Lange
Det finnes ikke store nok skip til framtidige subseautbygginger
