Tekna har ca. 4000 medlemmer i Statoil og reagerer med skuffelse og oppgitthet over årets lønnsdiktat fra Statoil-ledelsen.
En av disse er Frithjof W.B. Tønnessen, som ledet forhandlingene og som snart overtar som leder i Teknas gruppe i Statoil etter Ingrid Di Valerio.
– Vi føler at vi aldri fikk gjennomført reelle forhandlinger. Det var tydelig at de sterke føringene fra Norsk olje og gass skulle følges, og vi reagerer på at Statoil ikke er villig til å gi oss tilsvarende som kolleger i andre oljeselskaper har fått, nemlig mellom 3 og 4 prosent i snitt, sier Frithjof Tønnessen til Teknisk Ukeblad.
Nullsum-oppgjør
Tekna startet samtalene med et utgangspunkt på 4,5 prosent og tok brudd på bedriftens siste tilbud på 2,0 prosent som i praksis tilsvarer et nullsum-oppgjør på grunn av prisutviklingen.
Også lederen i Teknas lønns- og interesseutvalg, Ola Hugo Jordhøy, forstår de sterke reaksjonene.
– Når en bedrift går så godt som Statoil, skal også de ansatte ha sin del av overskuddet. Medarbeiderne er enhver bedrifts viktigste ressurs og må belønnes. Den gode kompetansen er helt avgjørende også for selskapets verdiutvikling, sier Jordhøy.
Informasjonsdirektør Jannik Lindbæk jr. sier at det viktigste for Statoil var å sluttføre oppgjøret innenfor en moderat ramme:
– Datotillegget per 1. juli på 2 % i Statoil gir en gjennomsnittlig årlig lønnsvekst på 3,8% for inneværende år. Tilsvarende ga det sentrale oppgjøret en årslønnsvekst på ca. 3.4%.
Les også: Dette tror Statoil om energifremtiden
Må belønne lojale
Jordhøy mener Statoils argumenter om at kostnadsnivået må reduseres ikke holder hvis man ser på de økonomiske resultatene.
– Vi mener dessuten at Statoil ikke bør sette ut oppdrag som har med design og strategiske valg å gjøre. Standardiserte oppgaver kan lettere settes ut. Faren på sikt er at Statoil mister sin kompetanse. Hvis de ikke blir belønnet for å være lojale, vil de finne seg andre arbeidsgivere, sier Jordhøy.
Frithjof Tønnessen sier at Tekna alltid forhandler på grunnlag av fire kriterier i henhold til Hovedavtalen: Bedriftens økonomiske resultater, fremtidsutsikter, konkurranseevne og produktivitet.
Statoil prøvde seg i år med å argumentere for et såkalt «overheng».
– Dette er jo penger som vi ikke ser noe til og et helt ukjent begrep for våre medlemmer.
Les også: Her er tallene som viser at norske verft er billigere enn asiatiske
Aldri vært lønnsledende
– Det er også viktig å få fram at vi i Statoil aldri har vært lønnsledende i bransjen. Vi mener det er svært uheldig at ledelsen i Statoil opptrer på denne måten, sier Tønnessen.
Både han og Ingrid Di Valerio regner med at Statoil til høsten vil strø om seg med såkalte «markedsmidler» for å kompensere for det lave oppgjøret - penger som er satt av på budsjettet til å honorere den kompetansen de trenger mest.
– Vi er ikke prinsipielt imot slike incentiver, men vi ønsker at disse pengene skal inngå i ordinære lønnsforhandlinger med Tekna som part, sier Tønnessen.
Vil være attraktiv
– Statoil ønsker å være en attraktiv arbeidsgiver for nyutdannede og erfarne ingeniører, og har også etter årets oppgjør en konkurransedyktig kompensasjonspakke bestående av grunnlønn, ulike tilleggsytelser, forsikringer og pensjon, sier informasjonsdirektør Jannik Lindbæk jr. til Teknisk Ukeblad.
Lindbæk nevner også mulighet for faglig og personlig vekst og utvikling er en vesentlig motivasjonsfaktor ved siden av lønn.
– Statoil hadde i 2012 en avgang på 1.33%, noe som vi anser som lavt, sier han.
Les også:
