OLJE OG GASS

– Å øke utvinningsgraden med én prosent tilsvarer 75 operaer

Nytt forskningssenter åpnet i Stavanger i dag.

Bilde: Ina Steen Andersen
Ina AndersenIna AndersenJournalist
26. mars 2014 - 13:21

Lien klippet snoren for den offisielle åpningen av senteret ved Universitetet i Stavanger, som skal jobbe med økt utvinning på norsk sokkel.

Han understreker betydningen av å få mer olje opp fra havbunnen.

– Vi må realisere mest mulig av de ressursene vi har på norsk sokkel, og verdiene som ligger her kommer det norske samfunnet til gode. Vi vil finne ny olje, det er klart, men samtidig  så er en betydelig del av oljen i felt som allerede er i drift. Og skal vi opprettholde produksjonen på norsk sokkel, så vil økt utvinning være nødvendig, sier han til Teknisk Ukeblad.

Én prosent er verd 300 mrd.

I dag er den gjennomsnittlige utvinningsgraden på norsk sokkel på 46 prosent. Det nye forskningssenteret har som mål å bidra til at denne økes til 70 prosent. Én prosents økning i utvinningsgrad utgjør salgsverdier for 300 milliarder kroner – eller som Lien påpekte – 75 operahus.

– Så vi snakker om betydelige verdier her, understreker ministeren.

Han trekker fram Ekofisk som det klassiske eksempelet på økt utvinning. Her var estimatet en utvinningsgrad på 17 prosent ved oppstarten. I dag ligger den på 50 prosent.

– Jeg tør nesten ikke tenke på hvor mange operahus det blir.

Lien påpeker at både leteaktivitet og økt oljeutvinning vil være prioriteringer framover.

– Her er det vikitg å ha to tanker i hodet på en gang. Vi må legge aktivt til rette for at det både skal bygges ut nye felt og utnytte den eksisterende infrastrukturen, gjennom økt utvinning. Vi har ikke råd til å la store ressurser ligge igjen, poengterer han.

Les også: Dette er verdens største oppjekkbare rigg

– Ny teknologi vil være avgjørendeOlje- og energiminister Tord Lien klippet snoren under den offisielle åpningen av det nye forskningssenteret for økt utvinning ved Universitetet i Stavanger.
– Ny teknologi vil være avgjørendeOlje- og energiminister Tord Lien klippet snoren under den offisielle åpningen av det nye forskningssenteret for økt utvinning ved Universitetet i Stavanger.

– Ny teknologi vil være avgjørende

Lien tok i tillegg opp det etiske ved å satse på økt utvinning av en ikkefornybar energiressurs.

– Burde vi drive med denne typen forskning? Svaret på det er ja. Det vil være uetisk å ikke gjøre det. Verden trenger energi, og vil trenge mer energi etter hvert som flere samfunn blir mer moderne. Det betyr ikke at vi ikke skal satse på fornybar energi. I stedet vil jeg si ja takk, begge deler.

Han mener olje og gass vil være viktige energikilder i flere år framover.

– De viktige spørsmålene er hvordan vi skal kunne hente ut mest mulig olje, på en måte som etterlater seg et minst mulig fotavtrykk, og hvordan vi kan erstatte kull med gass. Jeg håper det nye IOR-senteret vil være en drivende kraft i arbeidet med noe av dette. Ny teknologi vil være avgjørende.

Les også: Her er 26 av de viktigste teknologiene fra oljebransjen

– Senteret må være synlige

Direktør i Oljedirektoratet, Bente Nyland, er svært fornøyd med at det etableres et forskningssenter for økt utvinning bare noen få steinkast fra ODs lokaler.

Oljedirektoratet har siden oppstarten vært opptatt av å utnytte mest mulig av de ressursene som finnes på norsk sokkel.

– Vi har ønsket å få et eget organ som jobber dedikert med økt utvinning. Vi er opptatt av god ressursforvaltning, og det ligger mye igjen i bakken som kan utnyttes, sier hun til Teknisk Ukeblad.

Hun påpeker at det gjøres mye god forskning på området, med nye metoder, men at det glipper i steget fra forskning til pilot og storskala.

– Vi er nødt til å få på plass løsninger som industrien vil ta i bruk.

– Hvordan kan vi sikre at resultatet av arbeidet til det nye senteret blir realisert?

– Det viktigste her vil være at de er synlige og får vist fram forskningen. Senteret må ut og møte industrien, poengterer oljedirektøren.

Les også: Statoil pumper 700 millioner kroner inn i Heidrun

Kostnadene en utfordring for IOR

Nyland påpeker at noe av utfordringen ligger i å sørge for at det ikke bare er de letteste fatene med olje som utvinnes. En utfordring som ikke blir mindre av den store kostnadsøkningen som har vært på norsk sokkel.

– Oljeselskapene har gjort en god jobb i arbeidet med økt utvinning, men det blir stadig mer komplisert å hente opp den gjenværende oljen. Kostnadsøkningen vi har sett gjør at det også er mindre lønnsomt å jobbe for å øke utvinningen. Det kan være stor usikkerhet knyttet til IOR-prosjekter og å tenke utenfor boksen på området, sier hun.

Derfor er også Oljedirektoratet klare på at nye utbyggingsprosjekter på norsk sokkel skal ha en plan for økt utvinning.

– Det er ikke nok for operatøren å si at de vil utvinne 50, 60 eller 70 prosent av oljen på feltet. Vi vil vite hva slags mål de kan sette seg. Hvordan vil de jobbe for å øke utvinningen utover det de planlegger?

Når ikke utvinningsmål

Oljedirektoratet satte i 2005 et mål om å øke utvinningen på norsk sokkel med fem milliarder fat innen 2015. Et mål de ikke vil nå.

– Vi ligger ikke an til å nå det målet som vi satte oss for snart ti år siden. Og det vi ser er at en stor andel av den økningen vi har kommer fra nye oljefelt, sier Nyland.

– Krever høyt faglig engasjement

Det var Forskningsrådet som arrangerte en åpen konkurranse om å etablere et offentlig støttet forskningssenter på økt utvinning, og som landet på at Stavanger var det beste alternativet.

Divisjonsdirektør Fridtjof Fossum Unander sier til Teknisk Ukeblad at de vektla kvalitet, samarbeid med industriaktører og innovasjonspotensial, og at det var Universitetet i Stavanger, med sine partnere, som ble rangert høyest.

– Kvalitetsaspektene, men også engasjementet og involvering av store industripartnere, var viktige grunner til at Stavanger kom best ut. Også opplegget rundt dokrotgradstipendiater og masterstudenter var del av vurderingen, sier han.

Unander påpeker at Forskningsrådet har høye forventninger til det nye IOR-senteret.

– Dette er et viktig område. Du oppnår en betydelig ressursmessig effekt ved å få mest mulig ut av eksisterende felt, og en miljømessig effekt av å konsentrere oss om felt vi allerede har utbygd. Så er det klart at det ligger voldsomme potensielle inntektsmuligheter her. Det er svært viktig område for Norge, og et område hvor vi også har høy kompetanse, men det er komplekst, og krever et høyt faglig engasjement, understreker han.

Les også:

Slik kan Johan Sverdrup-feltet se ut i 2025

I 1986 ble oljeprisen halvert etter «supplysjokk». Nå skjer det igjen

– Havdypet er 1300 meter. Det finnes ikke infrastruktur, er kraftige havstrømmer og høye bølger  

Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.