TROMSØ: Frisk kuling og sludd raser utenfor konferanselokalene mens de nær 100 deltakerne på Norwegian Underwater Symposium (NUS) får et innblikk i utfordringene med å bygge ut Aasta Hansteen nord for polarsirkelen, 300 kilometer fra Bodø.
– Invitasjonen fra NPF passer som hånd i hanske på Aasta Hansteen-prosjektet, sier Lars Flæten, Pipeline and Marine Manager for Aasta Hansteen Subsea i Statoil.
Temaet for konferansen kan oppsummeres slik: «Nordlige områder, utfordrende og tøffe omgivelser og et blikk på nye tekniske krav sett fra operatører og leverandører».
Middle of nowhere
– Alt det finner vi i dette prosjektet. Havdypet er 1300 meter. Det finnes ikke infrastruktur fra før. Det er langt til land, veldig kraftige havstrømmer og høye bølger, sier Flæten.
Han forteller at Statoil med denne utbyggingen bidrar til å åpne området for framtida. Den 480 kilometer lange rørledningen Polarled til Nyhamna, er en strategisk viktig brikke å få på plass.
– Vi bygger opp kunnskapen om dypvann og tøffe værforhold, både hos oss og underleverandørene, sier Flæten.
Les også: Dette er det viktigste for oljebransjen i 2014
Kombinasjon vær - dybde
Nå er ikke havdyp på 1300 meter noe nytt i bransjen, eller for Statoil. Men med strøm og vær i tillegg, skaper det nye utfordringer. Derfor har Statoils interne TQP-program blitt benyttet flittig for flere av de valgte løsningene.
Selv om det settes flere rekorder på Aasta Hansteen, er det i hovedsak kjent teknologi som settes sammen på nye måter, ble det påpekt fra flere av leverandørene.
Technip har designet Spar-plattformen. Med sine 198 meter blir den større enn noen de tidligere har levert.
Flæten viser til at temperaturen på havbunnen er nede i minus 1,5 grader, og bunnen er myk.
Han sammenlikner Asta Hansteen med tilsvarende operasjoner på et typisk felt der dypet er på 300 meter.
Tung wire
Vekten på løftewiren i seg selv blir på 100 tonn når dypet er 1300 meter, mot 20-25 tonn om det var 300 meters havdyp.
Med 400 tonns kran på de største offshorefartøyene, er mye av løftekapasiteten spist bare med havdypet. Hver av brønnrammene og manifoldene er på 275 tonn, altså bare 25 tonn å gå på.
Reisetiden ut med forsyningsskip er opp mot 12-16 timer, mot en tredel og mindre for felt i Nordsjøen.
Bare å få en fjernstyrt undervannsfarkost, ROV, opp og ned, tar 2-3 timer, mot 20-30 minutter om vanndypet var 300 meter.
Statoil skal også benytte stive stigerør. Det er et nytt område for Statoil. Spar-plattformens karakteristika med lite bevegelse i de ulike retninger, gjør stive risere til det beste alternativet.
Subsea 7 står for levering og installasjon av flowlines og marine operasjoner, mens Aker Solutions skal lever subseautstyret.
Begge selskaper la vekt på utfordringene med vær, vind og strømfrohold. Det ble også lagt vekt på at det måtte mye nytenkning til og en del nye tekniske løsninger.
Les også: Dette er de 9 viktigste utbyggingene for oljebransjen
"Toastrack"
Osmund Skorge, ansvarlig for komplettering og teknologikvalifisering for Aasta Hansteen i Aker Subsea, nevnte avstander, tøffe værforhold og kortere operasjonsvindu for installasjon som utfordringer.
– Dypvannn er ikke noe problem for oss, det er værkombinasjonen. Vi har kombinert dypvannskunnskap fra Afrika og Mexicogulfen med operasjoner i tøffe værforhold fra Kristin i Nordsjøen, sa Skorge.
Det ledet til en del nytenking for å redusere antall løft og installasjoner. Utstyr og verktøy legges i «kurver» og parkeres midlertidig på havbunnen.
Bruk av wirer (guidelines) for å føre moduler på plass i brønnrammer er ikke mulig, derfor blir enheten utstyr med støtfangere for å sikre at utstyret ikke skades mens det lirkes og smetter inn på plass.
Britenes «toastrack» inspirerte til å utforme brønnrammene slik at utstyret skyves inn som på en «rack».
Rør-i-rør
Subsea-installasjonene består av tre undervannsinstallasjoner, Luva, Haklang og Snefrid med til sammen syv brønner. Brønnrammene produseres i Sandnessjøen i et verksted Aker Solutions kjøpte i fjor.
Subsea 7 skal legge flere kilometer produksjonsrør (flowline). Rørene lages på en spesiell måte som ikke tidligere er lagt på spole.
Bubi-rør består av en rør-i-rør-løsning. Det går ut på å varme det ytre røret, tre inn innerrøret i rustfritt stål, og sette på trykk. Diameter på innerrør ekspanderer til det treffer ytterrør. Begge utvider litt, kjøles og krymper.
Det blir veldig god friksjon mellom rørene. For å unngå bukling av rør, blir det satt på trykk.
Les også:
De har 638.000 i lønn. Under halvparten har høyere utdanning
