Illustrasjon av fremtidige faser på Johan Sverdrup. Ettersom plassering og type installasjoner ikke er avklart er de illustrert med magenta sirkler. (Bilde: Statoil)

JOHAN SVERDRUP

Slik kan Johan Sverdrup-feltet se ut i 2025

Ser for seg å bygge ut feltet i fire faser.

Statoil og partnerne skisserer nå til sammen fire faser for å bygge ut det enorme Johan Sverdrup-feltet.

Til sammen syv plattformer kan stå på feltet i 2025, dersom alle fasene blir realisert.

På maksimal produksjon vil feltet stå for 25 prosent av oljeproduksjonen på norsk sokkel.

Les også: Slik blir Sverdrup-utbyggingen i første fase

Presenterer scenarioer

Nylig sendte Statoil ut forslag til program for konsekvensutredning for utbyggingen av Johan Sverdrup-feltet på høring.

Dette er en del av prosessen som skal ende i en plan for utbygging og drift (PUD) for første del av Johan Sverdrup-feltet, som Statoil vil legge frem for myndighetene i første kvartal 2015.

I dokumentet blir for første gang mulige scenarioer for utbygging av hele feltet presentert, i tillegg til at fasene blir tallfestet.

Samtidig understreker Statoil at det ikke er tatt noen beslutninger om disse i partnerskapet, og at det er usikkerhet knyttet til tidspunkt og omfang av utbyggingene.

Les også: De har 638.000 i lønn. Under halvparten har høyere utdanning

Skisse av mulig full-felt utbygging fra forslaget til program for konsekvensutredning for utbyggingen av Johan Sverdrup-feltet.
Skisse av mulig full-felt utbygging fra forslaget til program for konsekvensutredning for utbyggingen av Johan Sverdrup-feltet. Statoil

Omfattende første fase

13. februar presenterte Statoil og partnerne konseptvalget for første fase av Johan Sverdrup-utbyggingen. Dette blir den mest omfattende fasen, fordi det handler om å etablere feltsenteret som senere skal ta i mot olje fra fremtidige faser.

– Johan Sverdrup feltsenter er etablert for å prosessere og operere også de fremtidige fasene på feltet, derfor en omfattende fase én, skriver Ørjan Heradstveit, pressekontakt i Statoil.

Statoil og partnerne antar at det er nødvendig med fire faser for å kunne drenere alle deler av feltet.

– I de neste fasene vil prosesskapasitetene på feltsenteret utvides, i tillegg til at de delene av feltet vi ikke rekker fra feltsenteret bygges ut, forteller han.

Stigerørsplattformen i fase én blir designet slik at den har plass til fremtidige moduler som kan ta mot økt produksjon fra fremtidige utbyggingsfaser.

I dokumentet er de fire mulige fasene beskrevet slik:

Fase to

Ytterligere en prosessplattform knyttet til stigerørsplattformen som bygges ut på feltsenteret i fase én. I tillegg en frittstående brønnhodeplattform øst på feltet som blir tilknyttet feltsenteret med rørledninger og kabler.

Brønnstrøm sendes til feltsenteret, mens kraft, injeksjonsvann og gass for gassløft mottas fra feltsenteret.

Oppstart er antatt tidligst tre til fire år etter oppstart av fase én. Det vil si mellom 2022 og 2023. 

Fase tre

I den tredje fasen kan det bli aktuelt å installere undervanns produksjonsrammer som knyttes til feltsenteret med flerfase brønnstrømsrør.

Det kan også være aktuelt å installere undervanns vanninjeksjonsrammer sør på feltet som kobles til den sørligste vanninjeksjonsrammen som blir plassert i fase én.

Oppstart er antatt til tidligst fire til fem år etter oppstart av fase én. Det vil si mellom 2023 og 2024.

Fase fire

I denne fasen kan det bli aktuelt å plassere nok en frittstående brønnhodeplattform på Johan Sverdrup-feltet.

Mest sannsynlig vil den bli plassert nord på feltet og den vil trolig bli identisk med brønnhodeplattformen som skisseres i fase to.

Også her ser man for seg at uprosessert brønnstrøm kan sendes til feltsenteret, mens kraft, injeksjonsvann og gass for gassløft mottas fra feltsenteret.

Oppstart er foreløpig antatt tidligst fire til seks år etter oppstart av fase én. Det vil si mellom 2023 og 2025.

Les også: I 1986 ble oljeprisen halvert etter «supplysjokk». Nå skjer det igjen

Usikkerhet

Det er som sagt mye usikkerhet knyttet til de tre neste fasene.

Installasjonene i de fremtidige fasene vil være frittstående brønnhodeplattformer og/eller undervanns produksjonsrammer som knyttes opp til feltsenteret, ifølge Heradstveit.

Partnerne i Sverdrup-lisensene vil vurdere undervannsløsninger med flerfase brønnstrøm tilbake til feltsenteret. De vil også vurdere selvstendige brønnhodeplattformer både uten prosessering, med delvis prosessering eller med full prosessering og reinjeksjon av produsert vann, heter det i forslaget som er sendt på høring.

– Tidspunkt, type installasjoner, og rekkefølgen på de ulike fasene er ikke besluttet og vil kunne endre seg, skriver Heradstveit.

Johan Sverdrup-feltet inneholder mellom 1,8 og 2,9 milliard fat olje. Mer enn 70 prosent av de totale ressursene i feltet kan tas ut med de installasjonene som kommer i første fase, ifølge Det norske, som er partner i Sverdrup-lisensene.

Les også:

Nå skal det skytes seismikk i Barentshavet

Goliat: «Svak produktivitet og lav ukentlig fremgang»

– Havdypet er 1300 meter. Det finnes ikke infrastruktur, er kraftige havstrømmer og høye bølger