Det er en nedkjøling i oljebransjen globalt. Jarand Rystad mener det dreier seg om et supplysjokk, som kun har funnet sted én gang tidligere, i 1985. (Bilde: Øyvind Hagen/Statoil)

SKIFEROLJE

I 1986 ble oljeprisen halvert etter «supplysjokk». Nå skjer det igjen

I oktober 1985 kommer historiens første såkalte supplysjokk i global oljebransje. For å opprettholde oljeprisen, ville Saudi Arabia forsøke å kutte i egen produksjon. Men alt gikk ikke etter planen.

Med oppdagede ressurser i både Nordsjøen og i Alaska, måtte Saudi Arabia kutte og kutte.

Til slutt hadde de kuttet fra 9 millioner fat om dagen, til 2,5 millioner fat. Strategien måtte skiftes, og de økte volumene kraftig.

– Dette var i oktober 1985. Da lå oljeprisen i nominelle termer på rundt 28 dollar fatet. Deretter styrtet oljeprisen, og i 1986 var prisen halvert, til 14 dollar fatet. Det kollapset totalt, sier Jarand Rystad fra Rystad Energy til Teknisk Ukeblad.

Skiferoljen skaper ubalanse

Han kaller dette for et supplysjokk.

På Modifikasjonskonferansen i Stavanger har Rystad holdt et foredrag om nedkjølingen i oljebransjen.

Han forklarte her at man nå, for andre gang i historien, har blitt vitne til et globalt supplysjokk. Og her er det fire millioner fat olje om dagen som har gitt sjokket.

– Fire millioner fat skiferolje fra Nord-Amerika har igjen gitt oss en slik situasjon. Dette er nok til å skape en global ubalanse, sier Rystad, og legger til:

– De fire millioner fatene kan bli opp til ti millioner fat, sier han.

Dersom det ikke hadde vært for skiferoljen, tror Rystad at oljeprisen i dag ville vært betydelig høyere.

– Da ville den nok ha ligget på mellom 120 og 130 dollar per fat. For verdensøkonomiens del skal vi være glad for at den ikke er det, sier han.

Les også: – Havdypet er 1300 meter. Det finnes ikke infrastruktur, er kraftige havstrømmer og høye bølger

Break even på 130 dollar fatet

I sitt foredrag på Modifikasjonskonferansen, viste Rystad til flere utfordringer i bransjen. Blant annet viste han til at nedkjølingen i oljebransjen, i stor grad er knyttet til oljeselskapenes kontantstrøm.

Blant annet eksemplifiserte han med at Statoil over en periode på flere år kun har hatt ett år med positiv cashflow, og at selskapet har vært nødt til å ta opp lån for finansiere driften.

– Låneporteføljen til Statoil har økt fra 175 milliarder i 2007 til 363 milliarder kroner i 2013. Men som jeg sier; dette er ikke spesielt for Statoil. Spørsmålet er hva som ville skjedd om selskapene skulle fortsette å øke utgiftene like mye i 2013 som i 2012. Da måtte Chevron, Statoil og Total hatt opp mot 130 dollars oljepris for å gå break even, sier han.

Jarand Rystad tror at den nedkjølte oljeøkonomien vil vare i ett eller to år. Her avbildet med Markus Nævestad, også i Rystad Energy. Tore Stensvold

Oljepriskrasjlignende tilstand

Den globalt nedkjølte oljeøkonomien er blant de aller største snakkisene i oljebransjen om dagen.

Statoil skal kutte mange milliarder hvert år, og det ligger hos flere en frykt for leverandørindustriens innovasjonsevne. Aibel har for eksempel allerede begynt å si opp personell.

Jarand Rystad forklarer at man nå har havnet i en situasjon som minner om oljepriskrasjet i 2009.

– Vi har en oljepriskrasjlignende situasjon, selv om oljeprisen ikke har krasjet. Volumene har gått litt ned, kostnadene har gått kraftig opp. Kostnadene har gått opp med 10-12 prosent hvert år siden 2010. Det gjelder hele industrien, ikke bare for Statoil, understreker Rystad.

Les også: De har 638.000 i lønn. Under halvparten har høyere utdanning

Nedgang på 27 milliarder

Han sier at forklaringene på dette både går på økt aktivitet og økte priser.

– Prisene øker cirka 5 prosent i året på grunn av at lønninger gjennom hele verdikjeden øker med 5 prosent, og at det ikke er produktivitetsgevinst som kompenserer for dette.

I sitt innledningsforedrag på Modifikasjonskonferansen eksemplifiserte han med Statoil.

– Den frie kontantstrømmen fra Statoils operasjon etter skatt, gikk ned fra en all time high i 2012 på 128 milliarder, til 101 milliarder i 2013. Det er en nedgang på 27 milliarder kroner. Det skyldes at produksjonen gikk ned på norsk sokkel med 9 prosent, og opp 13 prosent internasjonalt, det er en nedgang på omtrent tre prosent. Samtidig gikk prisen ned med om lag tre prosent. Inntektene gikk ned med 13-14 milliarder, forklarte Rystad.

– Samtidig gikk kostnadene opp fra 61 til 75 milliarder. Det er en økning på 23 prosent. Det forklarer nedgangen. Altså, både inntektsnedgang på grunn av volumnedgang, prisnedgang, og en ganske betydelig kostnadsøkning. Kun i 2009 hadde vi en lignende situasjon, og da krasjet oljeprisen, sier han.

Tar seg opp igjen

Ved å vise til Statoil, forklarer Rystad at selskapet har ganske betydelige kontantstrømutfordringer.

– I 2013 har Statoil en kontantstrømutfordring på 40 milliarder. Det er betydelig, og kan gjøre enhver litt nervøs. Så kan man delvis reparere dette ved å selge felt, noe Statoil har gjort de siste tre årene, sier han.

Rystad henviser her til at Statoil har solgt seg ned både i Norge og internasjonalt, med blant annet salg av oljesand, samt avtalene med Wintershall og Centrica, samt OMV.

Når det gjelder nedkjølingen av oljeøkonomien sier Rystad sier til Teknisk Ukeblad at han tror dette er noe som vil rettes opp igjen på sikt.

– Det vil vare i ett eller to år, før det tar seg opp igjen, sier han.

Les også:

Nå skal Statoil «lande på Mars» igjen

Her er alle feltene som planlegges på norsk sokkel

– Bruker dobbelt så lang tid på å bore som for 20 år siden