Bare dager etter at Stortinget i fjor vedtok ny definisjon av iskantsonen i Barentshavet, foreslo Olje- og energidepartementet å lyse ut ni områder i 25. konsesjonsrunde, fordelt på åtte områder i Barentshavet og ett område i Norskehavet.
I februar i år ble det klart at det kun var 7 oljeselskaper som var interessert i å søke om nye utvinningstillatelser i runden. Til sammenligning var det hele 26 interesserte oljeselskap i lisensene i 23. konsesjonsrunde. Tallet ble mer enn halvert til 11 oljeselskap i 24. konsesjonsrunde.
Analytiker Thina Saltvedt mener den labre interessen er et tydelig tegn til en endring i oljebransjen.
– Tiden jobber mot Barentshavet, sa hun til Teknisk Ukeblad.
Nå er lisensene tildelt og det er klart at alle de syv som søkte får tilslag. Totalt tildeles det eierandeler i fire lisenser, én i Norskehavet og tre i Barentshavet.
Havvind-milliarder: – En investering for Norge
Nord mot iskantsonen
Norske Shell, Equinor, Idemitsu Petroleum Norge, Ineos E&P Norge, Lundin, OMV (Norge) og Vår Energi er tildelt til sammen fire utvinningstillatelser i 25, konsesjonsrunde, opplyser Olje- og energidepartementet i en pressemelding.
Equinor blir operatør for de to nordligste i Barentshavet, mens Vår Energi blir operatør for lisensen mot sørvest i Barentshavet. Ineos blir operatør for lisensen i Norskehavet.
— 25. konsesjonsrunde og de årlige TFO-rundene legger til rette for leting og aktivitet på norsk sokkel. Dette er viktig for sysselsetting og verdiskaping i den norske olje- og gassnæringen. Tildelingene er i tråd med målene vi la frem i stortingsmeldingen «Energi til arbeid», og en viktig del av rammevilkårene for selskapene på norsk sokkel, sier olje- og energiminister Tina Bru i meldingen.
25. konsesjonsrunde ble utlyst 19. november i fjor. I runden kunne selskapene søke på ni ulike områder; åtte i Barentshavet og ett i Norskehavet. Etter søknadsfristens utløp har myndighetene foretatt en faglig vurdering av søknadene, og forhandlet med søkerselskapene om mulige arealer og om forpliktende arbeidsprogram.
To av lisensene, hvor Equinor er operatør, ligger langt nord i Barentshavet, tett opptil eller inni det området hvor fagmiljøene mente iskantsonen burde være.
Sårbare områder
Reaksjonene fra miljøorganisasjonene lar ikke vente på seg. Naturvernforbundet reagerer spesielt på tildelingen av lisens 1134, den nordligste av de tre i Barentshavet, som ligger innenfor det de kaller den naturvitenskapelige iskantsonen.
– Regjeringen valgte i fjor å definere den politiske iskantsonen et annet sted enn den naturvitenskapelige iskantsonen, noe som gjør det mulig å drive oljeboring her, skriver organisasjonen i en melding.
De påpeker dessuten at lisens 1055B, lisensen som er tildelt i Norskehavet, er i et område nytt for oljeboring, lagt helt inntil Mørebankene, et område fredet for oljevirksomhet. I tillegg trekker de frem at lisens 1072, den sørligste i Barentshavet, overlapper med det Særlig verdifulle og sårbare området (SVO) Tromsøflaket.
Samtidig ser Naturvernforbundet en endring fra tidligere konsesjonsrunder.
– Denne utdelingen inneholder langt færre lisenser enn tidligere. Dette sier muligens noe om den labre interessen for oljeboring på norsk sokkel. Likevel er det fire lisenser for mye.
Avdekket for dårlig håndtering av skredrisiko. Vegvesenet og Nye Veier skal under lupen
– Hårreisende
Også Greenpeace raser mot de nye lisensene, og trekker spesielt frem den nordligste av oljelisensene, som befinner seg innenfor iskantsonen slik fagmiljøene ville definere den. De viser til at havforskning er tydelig på at oljeboring i iskantsonen truer livet i havet.
De mener samtidig at det lave antallet søknader viser at flertallet av oljeselskapene har gitt opp troen på olje fra Barentshavet. De peker også på at stadig flere økonomer advarer mot den finansielle klimarisikoen ved tildeling av oljelisenser i umodne områder, langt mot nord.
– Regjeringa fortsetter å presse på for mer oljeboring i sårbar natur, selv om til og med oljeselskapene virker uinteresserte i mer olje fra Barentshavet. Det er hårreisende at regjeringen hverken lytter til forskerne eller IEA, som er krystallklare på at leting etter enda mer olje og gass bryter med klimamålet Norge er forpliktet til. Denne konsesjonsrunden burde vært avlyst, sier leder Frode Pleym i en melding.
Hoop-området
Equinor er tilbudt to utvinningstillatelser, begge som operatør i Barentshavet. Det er utvinningstillatelsene PL 1133 og PL 1134 i Hoop-området. De skriver i en melding at de er glad for tildelingen, som gir dem mulighet til å lete etter volumer nær planlagt infrastruktur.
Beliggenheten vil gjøre det mulig å knytte eventuelle fremtidige funn opp mot Wisting-feltet i Barentshavet. Partnerskapet i Wisting-lisensen tar sikte på endelig investeringsbeslutning innen utgangen av 2022.
Ny runde med mer leteareal
Konsesjonsrundene er utlysning av nytt leteareal på sokkelen. Tildelingen kommer kort tid etter at regjeringen lyste ut nye letearealer i den andre tildelingsrunden på norsk sokkel, i de mer modne områdene på sokkelen, i Tildeling i forhåndsdefinerte områder, TFO 2021.
Her ble det gjort en utvidelse av det forhåndsdefinerte området med 84 blokker, hvorav 4 i Nordsjøen, 10 i Norskehavet og 70 i Barentshavet.
Utlysningen ble møtt med reaksjoner, spesielt knyttet til nyheten om at Norge ikke når 2020-målet, som ble kjent i dagen før, og rapporten fra IEA om at det ikke kan åpnes flere nye oljefelt i verden, om vi skal nå 1,5 gradersmålet i Parisavtalen.
Jørgen Næss Karlsen, fagrådgiver I Naturvernforbundet, synes det er alvorlig at regjeringen velger å lyse ut nye områder nå.
– Det er hårreisende. Regjeringen saboterer klimainnsatsen, selv om verdens utslipp snart må være i null. Ethvert nytt oljefelt er et felt for mye, sa han til Teknisk Ukeblad.
Sterke reaksjoner
Da planene for 25. konsesjonsrunde ble kjent i fjor, ble det møtt med sterke reaksjoner fra miljøorganisasjonene.
Den første meldingen om at regjeringen planla å lyse ut nye områder i 25. konsesjonsrunde kom i juni i 2020, bare dager etter at Stortinget vedtok ny definisjon av iskantsonen i Barentshavet. Den nye definisjonen trekker iskanten lenger nord enn det de miljøfaglige instansene anbefalte. Flere av de nye oljeblokkene i Barentshavet som nå er lyst ut, ville vært innenfor denne anbefalte iskanten.
Greenpeace-leder Frode Pleym omtalte våren og forsommeren i fjor som oljesvart, og trakk frem forslaget til 25. konsesjonsrunde som et av flere vedtak som i første halvår gikk i oljenæringens favør.
Etter utlysningen påpekte Pleym at han syntes det er flaut å være norsk, og at med utlysningen kunne Solberg-regjeringen glemme å fremstille Norge som en grønn foregangsnasjon.
– Det er helt vanvittig å være vitne til regjeringas strutsepolitikk. Midt i en klimakrise velger de altså å legge til rette for mer olje i våre sårbare nordområder, som i tillegg kan koste skattebetalerne dyrt, sa han.
I forrige uke ble det dessuten kjent at Klimasøksmålet, som blant andre Greenpeace står bak, har sendt søknad om å få saken opp i Den europeiske menneskerettighetsdomstolen. Klimasøksmålet tar for seg de ti lisensene som ble tildelt i 23. konsesjonsrunde.
Jarand Rystad: – Det ble kanskje litt vel mye titting på stjernene
