BIG BANG: Partikkelakseleratoren ved Den europeiske organisasjon for kjernefysisk forskning (Cern) skal finne svaret på universets gåter under Big Bang. Nå trenger gigantiske Large Hadron Collider en verdig motsats på dataprosesseringssiden. (Bilde: Cern)

Nå er Norge Cern-favoritt

  • IT

Dette er saken:

  • Det internasjonale forskningsinstituttet Cern, hvor Norge også bidrar, ønsker å bruke norske fjell, vannkraftverk og kaldt klima til å lagre og prosessere de galopperende mengdene med vitenskapelige rådata fra partikkelakseleratoren LHC i Sveits/Frankrike.

  • I april forhandlet Cern eksklusivt om å investere i et såkalt Tier-0-datasenter (se egen boks) i den store fjellhallen på Rennesøy i Rogaland. Et norsk etableringstilskudd, senere anslått til om lag 50 til 75 millioner, var ønsket. Regjeringen svarte ikke på henvendelsen fra Rennesøy.
  • Cern forsøker nå igjen, denne gang i en bredere, mer møysommelig og formell prosess. En rekke europeiske land har kastet seg inn i kampen.
  • Også i Norge er den konkurransen skjerpet. Men et konsortium av aktuelle norske datasenterprosjekter har tidligere gått samlet ut i TU med løfte om å legge intern kniving på is inntil leveransen er sikret.

  • Et norsk tilbud til Cern vil i praksis måtte inneholde et element av offentlige subsidier, hevder flere eksperter.

Hva er Tier 0?

  • Datasenteret Cern ønsker lagt til Norge, blir referert til som et «Tier 0»-senter i fagkretser.
  • Terminologien beskriver populært forklart hierarkiet i databehandlingen fra Cern-eksperimentene, og Tier 0 representerer her alle Cern-relaterte datasentres «mor».
  • Det finnes til sammenligning i dag 11 såkalte Tier 1-datasentre, spredt ut over medlemslandene. Disse fungerer som svært sofistikerte backupsentre for Tier 0.
  • De nordiske landene drifter i samarbeid ett slikt Tier 1-senter, lokalisert i København.
  • I nivået under finner vi Tier 2-datasentrene, lokalisert på de enkelte universitetsmiljøene (eksempelvis UiO). I de fleste tilfellene er det på dette nivået i «hierarkiet» at dataene behandles og studeres.

Håpet om å få til en storstilt etablering fra forskningsinstituttet Cern i Norge, har hittil fortont seg som en berg- og dalbane for lesere av Teknisk Ukeblad:

Skyhøye forventninger er blitt fulgt av skuffelse, raseri og senere nærmest oppgitt resignasjon – før man 30. november øynet nytt håp gjennom FAD-statssekretær Raimo Valles beskjed fra Cern-hovedkvarteret i Genève: Nytt håp i Cern-kampen .

Bakgrunn: Cern ville investere milliarder i norske fjell: Regjeringen gadd ikke svare

Bønnfaller staten om Cern-støtte

Lover Cern et svar

Norge har de beste

Tre måneder senere er sirkelen sluttet – og optimismen på topp:

Flere norske datasenterprosjekter står nå på en eksklusiv liste over «særlig interessante» plasseringer for det mye omtalte såkalte Tier 0-datasenteret (se fakta).

Fjellhall-rivaler samlet ut for Cern

Seks norske lokasjoner har hittil, hver på sitt vis, imponert Cern-utsendingene Wayne Salter (ansvarlig for datafasiliteter) og Anders Unnervik (leder for innkjøpsavdelingen).

Se de norske forslagene nederst i artikkelen.

Vanskelige å slå

De to avsluttet forrige uke en hektisk periode hvor flere konkrete norske interessenter har fått presentere sine fortrinn – tydeligvis med stort hell.

– De norske prosjektene kan tilby billig og grønn kraft, energieffektiv kjøling, stabil geologi, politikk og økonomi – i tillegg til et solid faglig fundament. Om man i tillegg finner en god økonomisk modell, vil det bli vanskelig å se for seg at andre land kan være like konkurransedyktige, sier Salter.





TAR AVGJØRELSEN: Ansvarlig for datafasiliteter i Cerns IT-avdeling, Wayne Salter (t.v.) og Lederen for Cerns innkjøpsavdeling, Anders Unnervik.
TAR AVGJØRELSEN: Ansvarlig for datafasiliteter i Cerns IT-avdeling, Wayne Salter (t.v.) og lederen for Cerns innkjøpsavdeling, Anders Unnervik. Leif Hamnes

Norge har de fleste

Og for å bruke litt post-VM-terminologi: Norge leder per i dag klart på poeng i nasjonskampen, skal vi tolke innkjøpssjef Unnervik.

– Første skritt var å kartlegge interessen i medlemslandene. Fase to har vært å innhente forslag som er teknisk og finansielt interessante for Cern. Det har resultert i 24 potensielle lokasjoner fra ni land, hvorav sju-åtte-ni av dem regnes som særlig interessante for oss, sier han.

– Er det riktig at det finnes seks norske blant disse?

– Jeg kan gå så langt som å si at en klar majoritet av de mest interessante forslagene kommer fra Norge, sier Unnervik.





Nå starter alvoret

Flere norske enn ikke-norske steder er altså nå i sluttdiskusjonen for å huse Cerns mest prestisjetunge datasenter – en kunde betegnet som selve indrefileten for å profilere Norges kapasitet som datasenternasjon internasjonalt.

Konkurransen? Slik glipper Cern-drømmen , Tyskland, Storbritannia, Frankrike, Spania, Polen, Ungarn og Belgia.

Den svenske Cern-innkjøpssjefen minner om at seieren langt fra kan innkasseres ennå:

– Så langt ligger det ingen forpliktelser. Den formelle anbudsprosessen starter til sommeren, og stort sett alle forslagene som er kommet inn, forsvarer en plass i den formelle prosessen. Til sjuende og sist vil det handle om å følge våre kravspesifikasjoner – til lavest mulig pris. Finansieringen blir minst like avgjørende som det tekniske. Hvordan man oppnår å bli billigst, lar vi medlemslandene løse selv, sier Anders Unnervik.

Les også: Slik glipper Cern-drømmen

Nytt håp i Cern-kampen

Den store pengejakten

Det vakte reaksjoner da forskningsminister Tora Aasland (SV) uttalte at Cern-senteret har mer med næringsliv og innovasjon å gjøre enn med forskning, da TU først omtalte saken.

Forskningsrettede midler gjennom Forskningsrådet inngår nemlig i flere av finansieringsmodellene som hittil er foreslått.

Grunnen er enkel: Rene næringsrettede subsidier er vanskelig å få til uten negativ oppmerksomhet fra ESA, noe Island nylig har måttet tåle.

Ett innspill, Ny næring med grønne datasentre , har vært å se på Cern-investeringen som en del av en større konsolidering av norske tungregneressurser og statlig datasenterdrift.

UiO-professor Morten Dæhlen er blant dem som mener Cern-investeringen bør sees på i et større bilde. Leif Hamnes

Ansvar til IKT-Norge

I jakten på «lovlige» måter for staten å engasjere seg økonomisk på, har FAD nå lagt en stor del av koordineringsansvaret til IKT-Norge og Grønn IT-prosjektleder Benedicte Waaler.

– Vi avholdt i forrige uke en heldags workshop der formålet var å kartlegge potensielle gevinster knyttet til forskningssamarbeid med Cern samt å diskutere mulig finansiering, sier Waaler.

Opera valgte Island: Fjellhallene står tomme

Norge kan bli grønn it-sinke

Cern ønsker forskningssamarbeid

Bakgrunnen var at Cern i november gjorde det klart at de ønsket et forskningssamarbeid med landet som fikk Tier 0-senteret.

Med på møtet hadde hun en liste fra Cern på områder der de kunne tenke seg et forskningssamarbeid med Norge, og matchet dette opp mot norske miljøer med spisskompetanse på disse områdene.

Potensielle treffpunkter ble etter hvert mange:

  • Nevnte Morten Dæhlen og UiO lanserer i vår et program ved navn «Get Green» som harmonerer godt med Cerns agenda.

  • Professor Tor Skeie og Simula Research Laboratory har en BIA-søknad inne sammen med et av Cern-prosjektene som går på undertemaer av problematikk knyttet til sikre, grønne nettskyer.
  • Høgskolen i Gjøvik samarbeider allerede med Cern på flere sikkerhetsaspekter.
  • Institutt for energiteknikk i Halden er gode på operasjonell kontinuitet, nok et Cern-satsingsfelt.

Inn i strategi

IKT-Norges mål er derfor å sikre at grønne datasentre og e-infrastruktur blir prioritert når Fornyingsdepartementet fullfører sin strategi for framtidig ikt-forskning.

– Her må vi spille inn. Forskningsrådet holder på å vurdere framtiden til VerdIKT, og her må vi spille inn. Forskningsrådet vurderer e-infrastrukturløpet etter 2014. Også her må vi spille inn, sier Waaler.

Stanser norsk it-brems

Dropper ikt-innovasjon

Ingen it i Klimakur-tallene





Benedicte Waaler IKT Norge
MED: IKT-Norge og prosjektleder Benedicte Waaler har fått mye av koordineringsansvaret for Cern-investeringen. Jörgen Skjelsbæk

Blir lett distriktspolitikk

Når det gjelder konkret finansiering, opplever Waaler Innovasjon Norge, SIVA og også Forskningsrådet alle som positive, og at samtlige ser verdien av Cern som pilotreferanse og som FoU-partner.

– Men Innovasjon Norge er hemmet av distriktspolitikken, og vi ser at kun ett eller to av de seks aktuelle prosjektene vil kunne få særlig støtte derfra. Vi ønsker at dette skal være en konkurranse om kompetanse, ikke fylkestilhørighet, sier Waaler.

Smekk til Innovasjon Norge

– Del Innovasjon Norge i to





Høy kompetanse

Også Simula-professor Tor Skeie støtter dette.

– Noen norske forskningsmiljøer peker seg ut med kompetanse på høyt internasjonalt nivå, og vil ganske greit kunne finne samarbeidskonstellasjoner med Cern – tilnærmet uavhengig av lokasjon. Alle de som er nevnt, kan inngå i et konsortium om så er. Dette kan gavne alle forskningsmiljøene. Det skjer mye nå, rett og slett – og jeg håper Fornyingsdepartementet og Forskningsrådet anerkjenner den gylne muligheten som ligger her, sier Skeie.

Les også: – Cern kan gi fenomenale muligheter

DE NORSKE CERN-KANDIDATENE: Seks norske sentre er hyperaktuelle til å huse dataprosesseringen til Cern.

Rennesøy:
ATOMSIKKERT: Inne i disse tunnelene skal det lagres enorme mengder data. ¿ Vi tror at plasseringen og de tekniske forutsetningene for anlegget gir oss svært god mulighet til å bruke dette til et fornuftig formål. Dette er en ganske heftig infrastruktur, som vi tror at blant annet kan brukes i en datasammenheng, sier leietaker Jostein Kalsheim i Smedvig Eiendom.
Rennesøy: Green Mountain Data Centre på Rennesøy. Erik Jørgensen

  • Green Mountain Data Centre er det nye navnet på det tidligere Nato-anlegget på Rennesøy i Rogaland, med omtrent 21 000 m² gulvareal inne i fjellet.
  • Smedvig, Lyse og EDB ErgoGroup er inne på partnersiden.
  • Var lenge i eksklusiv diskusjon med Cern om å huse Tier 0 -datasenteret.
  • Har tre uavhengige krafttilførselslinjer fra Lyse elnett, avkjøles ved hjelp av den nærliggende Rennesøyfjorden.
  • Har en estimert PUE (Power Use Efficiency) ved datasenterdrift på 1,2 (lavest er 1,0)
  • Tette fjellhaller muliggjør bruk av inert/hypoksisk ventilasjon.
  • Anlegget ble opprinnelig bygget for høyeste militære sikkerhetsnivå, noe som inkluderer beskyttelse mot elektromagnetisk puls (EMP).




Rjukan-anleggene:
Rjukan-anleggene: Rjukan Mountain Hall.

  • To prosjekter er uavhengig av hverandre aktuelle for drift på Rjukan: Rjukan Mountain Hall og Rjukan Data Center Industrial Park.
  • Begge utmerker seg med en ekstrem forsyningssikkerhet på strøm takket være flere nærliggende vannkraftverk.
  • Tinn Energi er med på samarbeidssiden i begge prosjektene.
  • Rjukan Mountain Hall medfører utsprengning av fjellmasser. Varslet i januar at planlagt byggestart ville bli på sensommeren i år. Første etappe ventes å ta ett år.
  • Rjukan Data Center Industrial Park baserer seg på eksisterende industriarealer.
  • Investeringsselskapet Lyra Invest stiftet i november selskapet Rjukan Technology Center AS, etter initiativ fra Norske Systemarkitekter og Rjukan Næringsutvikling.
  • I tillegg til å kjøpe industriparken med nåværende bygg, skal det være planer om bygging av nye 15 000 kvadratmeter næringsbygg.
  • Begge prosjektene opplyser om konkret interesse fra store, internasjonale aktører, hvorav én altså er Cern.




Halden:
Halden: Utbyggingsplaner rundt Høgskolen i Østfold.

  • NCE SMART-alternativet stammer fra Haldens NCE-cluster av IT-bedrifter og akademia med Institutt for energiteknikk (IFE) i sentrum.
  • Samarbeidspartner Tieto vil utvide og konsolidere sine datasentre i Norge, Cern vil kunne bli en av flere store kunder i et nytt datasenter.
  • Ny forskningspark ved siden av Høgskolen i Østfolds (HiØs) bygg på Remmen ventes å stå ferdig om 2 år. Det statlige utviklingsselskapet SIVA eier tomten og vil delta i finansieringen.
  • Halden kommune har investert kr 30 mill. i infrastruktur frem til tomten, deriblant fiberrør, 11kV høyspentkabler og 8MW ledig kapasitet.
  • Fiberstamnettet mellom Oslo og kontinentet går gjennom Halden. Cern vil kunne bruke Uninett-infrastruktur frem til HiØ og IFE til sterkt redusert pris.
  • Også stamnettforbindelsen (420 V) for utveksling av elektrisk kraft med Sverige går gjennom Halden, med ledig transformatorkapasitet på 28 MW.
  • Overskuddsvarme vil blant annet gå til oppvarming av HiØ og den nye forskningsparken.




Gjøvik/Raufoss:
Gjøvik/Raufoss: Kompetansemiljøet rundt Høgskolen i Gjøvik står sentralt i Gjøvik/Raufoss-alternativet.

  • SINTEF Raufoss Manufacturing står i sentrum for Gjøvik/Raufoss-alternativet, som tenkes lokalisert i fjellhallene i industriparken på Raufoss.
  • Støttespillere er Raufoss Næringspark, Dalkia, Eidsiva Energi, ErgoGroup, SIVA, Oppland fylkeskommune, Vestre Toten kommune og Høgskolen i Gjøvik.
  • Har dobbelt opp av både strømforsyning og fibernettverk, vil bruke restvarmen til oppvarming. Profilerer seg også gjennom god eksisterende industriell infrastruktur for sikkerhet.
  • Den IT-tunge Høgskolen i Gjøvik har fra før tette bånd til Cern, og var blant annet høsten 2008 vertskap for Cern School of Computing.
  • Gjøvik har et ledende fagmiljø rundt informasjonssikkerhet (bl.a. gjennom NorSIS), et av områdene Cern vektlegger for akademisk samarbeid.




Luster i Sogn:
Luster i Sogn: Selskapet Bluefjords koordinerer satsingen i Luster.

  • Ett av flere spektakulære datasenterprosjekter i Sogn og Fjordane, der Aurland og ikke minst Lefdal Gruve (ikke i Cern-diskusjonen foreløpig) tidligere har pekt seg ut.
  • Det er firmaet Bluefjords (har tidligere jobbet med Aurland) som koordinerer Luster-satsingen.
  • Luster-alternativet baserer seg på fjellhaller med plasskapasitet for 40 datasentercontainere, såkalte PODs.
  • Senteret vil ligge i en fjord nært et stort vannkraftverk med en årlig output på 1000–3000 GWh, produsert av flere generatorer med effekt på 120–320 MW hver.
  • Serverne tenkes avkjølt ved hjelp av vann fra nærliggende elv/innsjø.




Narvik:
Narvik: Planskisse for bruk av eksisterende industribygg i Narvik.

  • Firmaet Greenerbits AS styrer Narvik-satsingen. Det opplyses om tunge, strategiske investorer og stor lokalpolitisk vilje.
  • Datasenteret vil bli bygd i et eksisterende tungindustribygg med tre uavhengige høyspentfeeder. Senteret tenkes avkjølt med naturlig friluftskjøling. Årlig gjennomsnittstemperatur er 3,4 grader, med tørt innenlandsklima.
  • Senteret skal gjøres uavhengig av batteribanker eller dieselaggregater. Kraften til å drive maskiner og kjøling er kortreist vannkraft. Narvik har kraftoverskudd, er bygd rundt tungindustri og dermed egnet for ny kraftkrevende virksomhet.
  • Fiberforbindelser går både via Sverige til Stockholm og gjennom Norge til Oslo.
  • Høyskolen i Narvik og forskningsinstituttene som er tilsluttet ble nylig i Aftenposten rangert øverst i Norge innen anvendt forskning. Fokuset ligger blant annet på atmosfære, logistikk, IT- og satellittforskning.