Partikkelakselerator cern kjernefysikk atomforskning partikkelforskning (Bilde: CERN)
SIGNERTE: Statssekretær Raimo Valle i FAD besørget det formelle uttrykket for Norges ønske om å huse Cerns nye Tier 0-datasenter under et møte i Genève i går. Også IKT-Norges generalsekretær Per-Morten Hoff (til venstre) var en del av den norske delegasjonen. (Bilde: Maximilien Brice/Cern)

Nytt håp i Cern-kampen

  • IT

Dette er saken

  • Det internasjonale forskningsinstituttet Cern, hvor Norge også bidrar, ønsker å bruke norske fjell til å lagre og prosessere sine vitenskapelige data fra atomkollisjoner i Sveits.

  • I april forhandlet Cern eksklusivt om å investere mellom en halv og en milliard kroner på et såkalt Tier-0-datasenter (se egen boks) i den store fjellhallen på Rennesøy i Rogaland. Et norsk etableringstilskudd, senere anslått til om lag 50 til 75 millioner, var ønsket. Regjeringen svarte ikke på henvendelsen fra Rennesøy.
  • Cern forsøker nå igjen, men denne gang har man henvendt seg bredere. Finland, Spania og Polen er blant de etter hvert mange landene som har kastet seg inn i kampen om å huse Cern. Også i Norge er den interne konkurransen skjerpet, og et titall lokasjoner har meldt seg aktuelle.


  • Et norsk tilbud til Cern vil i praksis måtte inneholde et element av offent lige subsidier, hevder flere eksperter. Instituttet satte svarfristen til 30. november – i går.


  • Et konsortium av aktuelle norske datasenterprosjekter har i TU tidligere gått samlet ut til støtte for et norsk tilbud til Cern, med løfte om at intern lokasjonskonkurranse legges på is inntil leveransen er sikret.

Hva betyr «Tier 0»

  • Datasenteret Cern ønsker lagt til Norge, blir referert til som et «Tier 0»-senter i fagkretser.
  • Terminologien beskriver populært forklart hierarkiet i databehandlingen fra Cern-eksperimentene, og Tier 0 representerer her alle Cern-relaterte datasentres «mor».
  • Det finnes til sammenligning i dag 11 såkalte Tier 1-datasentre, spredt ut over medlemslandene. Disse fungerer som svært sofistikerte backupsentre for Tier 0.
  • De nordiske landene drifter i samarbeid ett slikt Tier 1-senter, lokalisert i København.
  • I nivået under finner vi Tier 2-datasentrene, lokalisert på de enkelte universitetsmiljøene (eksempelvis UiO). I de fleste tilfellene er det på dette nivået i «datasenter-hierarkiet» at dataene behandles og studeres.

Representanter for stat og it-bransje På frierferd til CERN til Cern-instituttet i sveitsiske Genève i håp om å gjøre Norge til framtidig vertsland for instituttets prestisjetunge Tier 0-datasenter (se fakta).

Bakgrunn: Cern ville investere milliarder i norske fjell: Regjeringen gadd ikke svare

Fristen for å gi Cern tilbakemelding gikk også ut i går.

Departementet: Lover Cern et svar

Rigmor Aasrud: – Ikke et formelt anbud

Lokket med norsk natur

Den norske delegasjonens leder, statssekretær Raimo Valle i Fornyingsdepartementet (FAD), rapporterer om et konstruktivt møte i Sveits.

– Det vi har presentert, er de overordnede fordelene ved å legge datasenteret til Norge. Det handlet om naturgitte fordeler og stabiliteten Norge har – både når det gjelder krafttilgang, politiske forhold, økonomi, geologi og seismiske forhold. IKT-kompetanse, linjekapasiteten ut av Norge og miljøaspektet ble også framhevet, sier Valle til Teknisk Ukeblad.

Les også: Norge kan bli grønn it-sinke

Mål om drift i 2014

Han tror Norge har styrket sine muligheter, og varsler at veien framover blir mer langvarig enn mange har antatt.

– Det vil bli ført samtaler med flere land framover. Prosessen i Cerns øverste råd starter for alvor i 2011, med tanke på å ha en avtale i 2012. Nå starter et mer formelt arbeid for å få senteret utbygd og i drift fra 2014. Det er en såkalt «open ended» prosess, heftet med usikkerhet. Cern antyder også at veien videre i mellomtiden kan by på muligheter de hittil ikke har vurdert, sier statssekretæren.

– Det vil bli ført samtaler med flere land framover. Prosessen i Cerns øverste råd starter for alvor i 2011, med tanke på å ha en avtale i 2012. Nå starter et mer formelt arbeid for å få senteret utbygd og i drift fra 2014. Det er en såkalt «open ended» prosess, heftet med usikkerhet. Cern antyder også at veien videre i mellomtiden kan by på muligheter de hittil ikke har vurdert, sier statssekretæren. I SVEITS: IKT-Norges generalsekretær Per-Morten Hoff fikk omvisning på Cerns nåværende Tier 0-senter ved den sveitsisk-franske grensen. BRICE

Cern vil ha «joint venture»

Valle bekrefter samtidig at Cern under møtet ga uttrykk for at de tenker i samme baner som flere norske aktører tidligere har tatt til orde for i TU:

Etableringen av datasenteret bør ses på som en joint venture der akademia og it-bransjen samarbeider.

It-professor: Ny næring med grønne datasentre

IKT-Norges generalsekretær Per-Morten Hoff deltok på møtet, og mener de norske mulighetene nå fortsatt er til stede.

– Dette var veldig nyttig. Ikke minst det at vi fortsatt har noe mer tid på oss, var gledelig. Det ble samtidig understreket flere ganger at dette er ikke en vanlig kommersiell leveranse. Det er implisitt at Cern forventer statlig «support» i en eller annen form. Det må lages en form av joint venture med forskningsmiljøene for å ta hensyn til europeiske konkurranseregler om statsstøtte, sier Hoff.

Les også:

Vikar for vikaren

Flere sykdomsforfall preget sammensetningen av delegasjonen som skulle fremme Norges fortrinn overfor Cern.

Fornyingsminister Rigmor Aasrud måtte først melde avbud (vikarierer som arbeidsminister for sykmeldte Hanne Bjurstrøm).

Les også: På frierferd til CERN

Men også Aasruds stedfortreder, statssekretær Inger-Anne Ravlum, måtte melde sykdomsforfall. Ansvaret falt dermed på kort varsel ned på Raimo Valle, hittil mest kjent i offentligheten for samepolitiske spørsmål.

– Sånn er det å være statssekretær. Jeg har presentert saken, men er bare et ledd i en godt faglig fundamentert pyramide, avdramatiserer Valle.

– Det handler om «brain power»

Per-Morten Hoff gir den norske presentasjonen og vikar-statssekretæren gode skussmål, men minner om at det virkelige arbeidet nå begynner.

– Jeg er godt fornøyd med at Cern under møtet gjorde det klart at dette handler mer om «brain power» enn ordinær datasenterdrift: Å møte akademias behov – og et betydelig tettere forskningsmessig samarbeid med vertslandet. Det gjør at diskusjonen dreier i den retningen vi mener den hører hjemme, sier Hoff.

– I Kunnskapsdepartementet?

– Ja. Det som ble gjort klinkende klart var at interessen er stor fra flere europeiske land. Norge ligger ikke dårligst an, men vi må jobbe fram en samarbeidsmodell som er konkurransedyktig, sier han.

Ikke forskningsrelevant i Norge

Det vakte reaksjoner da forskningsminister Tora Aasland (SV) uttalte at Cern-senteret har mer med næringsliv og innovasjon å gjøre enn med forskning, da TU først omtalte saken.

Forskningsrettede midler gjennom Forskningsrådet inngår i flere av finansieringsmodellene som hittil er foreslått, nettopp fordi næringsrettede subsidier er vanskelig å få til uten

Ett av innspillene har vært å se på Cern-investeringen som en del av en større konsolidering av norske tungregneressurser og statlig datasenterdrift.

I jakten på «lovlige» måter for staten å engasjere seg økonomisk på, har det derfor skapt store utfordringer og en del irritasjon at nettopp Kunnskapsdepartementet såpass klart har definert Cern-henvendelsen utenfor sitt virkeområde.

Skarp kritikk

Irritasjonen har ikke minst gjort seg gjeldende på Stortinget.

Flere opposisjonspartier har de siste ukene på bakgrunn av TUs oppslag avkrevd regjeringen svar på skriftlige spørsmål om framdriften og håndteringen av saken.

OSLO 20090527:Barnas miljøorganisasjon Miljøagentene var onsdag utenfor Stortinget for å kåre det mest miljøvennlige partiet. Tord Lien dukket til slutt opp med noen ledninger slik at ikke FRP-bingen skulle forbli tom.Foto: Knut Falch / SCANPIX
TRAGEDIE: Frps Tord Lien mener det vil være en parodi dersom Norge skulle miste muligheten til å huse Cern på norsk jord. Falch, Knut
Fremskrittspartiets (Frps) stortingsgruppe står alene for tre av henvendelsene.

– Å realisere et større anlegg for datakapasitet sammen med Cern ville uten tvil være en styrke både for norske aktører som jobber med datakapasitet i denne størrelsesorden, og for dem som kjøper og bruker disse tjenestene, sier Tord Lien (Frp), nestleder i Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen.

Krever Aasland på banen

Kunnskapsdepartementet må entre scenen og sørge for at Norge kommer i posisjon til å få dette anlegget uten å gå i brudd med EØS-avtalen, understreker Lien.

– I forhold til infrastrukturinvesteringene vet vi jo at det også i de norske institusjonene er stort og sannsynligvis økende behov for regnekapasitet. Store klimamodeller er bare ett eksempel på at vi trenger mer kapasitet i Norge, sier han til Teknisk Ukeblad.

Mer om saken:

Finland har pengene klare:

It-topper med støttebrev: Bønnfaller staten om Cern-støtte

Norske datasenterkonkurrenter: Fjellhall-rivaler samlet ut for Cern

TU mener: Få Cern til Norge!

DEBATT: Ny næring med grønne datasentre