Hovedtrekk fra Riksrevisjonens rapport:
- Bare halvparten av prosjektene som får støtte av Innovasjon Norge, registreres som innovative.
- Mange av disse igjen har svært liten grad av innovasjon, siden det ofte skal lite til for at et prosjekt kan bli registrert som innovativt.
- Innovasjon Norges internasjonale arbeid er lite integrert i hele selskapets virksomhet.
- Det er lite kontakt mellom kontorene i Norge og i utlandet, og de vet lite om hverandres tjenestetilbud.
- Innovasjon Norge mottar årlig ca. 40 oppdragsbrev fra fem departementer, fra fylkesmennene og fra fylkeskommunene.
- Nærings- og handelsdepartementet foretar i liten grad en faglig koordinering av disse føringene.
Innovasjon Norge
- Opprettet 1. januar 2004.
- Et resultat av en sammenslåing av de næringsrettede virkemidlene til tidligere Statens nærings-og distriktsutviklingsfond (SND), Statens veiledningskontor for oppfinnere (SVO), Norges Turistråd og Norges Eksportråd.
- Innovasjon Norge «skal fremme bedrifts- og samfunnsøkonomisk lønnsom næringsutvikling i hele landet, og utløse ulike distrikters og regioners næringsmessige muligheter gjennom å bidra til innovasjon, internasjonalisering og profilering.»
- I tillegg til hovedkontoret har Innovasjon Norge 16 distriktskontorer i Norge (Divisjon Norge) og utekontorer i 31 land (Divisjon utland).
- I 2007 ble det gitt tilsagn om 4,7 mrd. kroner i tilskudd, lån og garantier. Per 31. juli 2007 hadde Innovasjon Norge en utlånsportefølje på 10,7 mrd. kroner. I 2007 utgjorde selskapets totale tilskuddselement drøyt 2,9 mrd. kroner.
- Pengene spres over budsjettene til Nærings- og handelsdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Landbruks- og matdepartementet og fra 2007 Utenriksdepartementet.
Venstres nestleder Ola Elvestuen er ikke overrasket over tirsdagens kritikk av Innovasjon Norge fra Riksrevisjonen.
Les også: Smekk til Innovasjon Norge
– Vi har sett at Innovasjon Norge ikke fungerer etter hensikten i lang tid, sier Elvestuen.
Innovasjon Norge er i utgangspunktet et resultat av en omfattende sammenslåing (se fakta).
Venstre mener derimot at Riksrevisjonens kritikk er et godt argument for å dele opp igjen.
– Splitt opp
Programkomiteen i partiet mener en ny oppdeling må til for at Innovasjon Norge skal kunne jobbe rendyrket med både distriktsutvikling og rene innovasjonsprosjekter.
– Den ene delen skal være en målrettet nyskapingsdel for gründere og bedrifter i hele landet. Den andre delen skal ha et virkemiddelapparat for distriktsutbygging med hovedhensikt å sikre bosetting og landbrukspolitiske formål. En slik deling vil begge disse områdene tjene på, mener Elvestuen.
Lite nyskapende
I Riksrevisjonens rapport kom det blant annet fram at under halvparten av støttemidlene fra Innovasjon Norge går til prosjekter som faktisk driver med nyskaping.
Bildet i rapporten ble ikke lysere av at terskelen for komme under "innovasjon"-merkelappen hos Innovasjon Norge i utgangspunktet ligger nokså lavt, ifølge Riksrevisjonen.
Mer enn innovasjon
Nærings- og handelsdepartementets kommentar til kritikken var at Innovasjon Norge har flere oppgaver enn kun å stimulere nyskaping i Norge.
Det var også budskapet fra Innovasjon Norges administrerende direktør Gunn Ovesen, som riktignok omtalte Riksrevisjonens saumfaring av organisasjonen som «nyttig».
– Vi tar Riksrevisjonens konklusjoner på dypeste alvor og erkjenner at vi kan bli bedre til å finne og utvikle flere innovative kundeprosjekter. Det er et tydelig mål for oss. Men Stortinget har også satt andre mål for oss enn økt innovasjon, og det tar tid å endre en organisasjon som Innovasjon Norge slik at vi når alle ambisjoner, uttalte Ovesen.
Uforenlige mål
Problemet med Innovasjon Norge er at det delte mandatet gir to ulike målsettinger som det i praksis er vanskelig å jobbe forent med, mener Venstre og Ola Elvestuen.
– Når selskapet skal jobbe med rene innovasjonsprosjekter, men må konkurrere om dette med distriktsutviklingsprosjekter i samme selskap, blir det lett en utfordring. Kritikken fra Riksrevisjonen går jo direkte på dette: At tildelingene i stor del går til sektorer der det er få innovative prosjekter, sier Elvestuen.