STRENG: Riksrevisor Jørgen Kosmo mener Innovasjon Norge ikke når målene sine for verken innovasjon eller internasjonalisering. (Bilde: Scanpix/montasje)

Smekk til Innovasjon Norge

  • Industri

Hovedtrekk fra rapporten

  • Bare halvparten av prosjektene som får støtte av Innovasjon Norge, registreres som innovative.
  • Mange av disse igjen har svært liten grad av innovasjon, siden det ofte skal lite til for at et prosjekt kan bli registrert som innovativt.
  • Innovasjon Norges internasjonale arbeid er lite integrert i hele selskapets virksomhet.

  • Det er lite kontakt mellom kontorene i Norge og i utlandet, og de vet lite om hverandres tjenestetilbud.
  • Innovasjon Norge mottar årlig ca. 40 oppdragsbrev fra fem departementer, fra fylkesmennene og fra fylkeskommunene.

  • Nærings- og handelsdepartementet foretar i liten grad en faglig koordinering av disse føringene.

Innovasjon Norge

  • Opprettet 1. januar 2004.
  • Et resultat av en sammenslåing av de næringsrettede virkemidlene til tidligere Statens nærings-og distriktsutviklingsfond (SND), Statens veiledningskontor for oppfinnere (SVO), Norges Turistråd og Norges Eksportråd.
  • Innovasjon Norge «skal fremme bedrifts- og samfunnsøkonomisk lønnsom næringsutvikling i hele landet, og utløse ulike distrikters og regioners næringsmessige muligheter gjennom å bidra til innovasjon, internasjonalisering og profilering.»
  • I tillegg til hovedkontoret har Innovasjon Norge 16 distriktskontorer i Norge (Divisjon Norge) og utekontorer i 31 land (Divisjon utland).
  • I 2007 ble det gitt tilsagn om 4,7 mrd. kroner i tilskudd, lån og garantier. Per 31. juli 2007 hadde Innovasjon Norge en utlånsportefølje på 10,7 mrd. kroner. I 2007 utgjorde selskapets totale tilskuddselement drøyt 2,9 mrd. kroner.
  • Pengene spres over budsjettene til Nærings- og handelsdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Landbruks- og matdepartementet og fra 2007 Utenriksdepartementet.

Innovasjon Norges satsinger preges av prosjekter som ikke egentlig er innovative, ifølge en fersk rapport.

– Det gjenstår fortsatt mye før Innovasjon Norge når målene knyttet til innovasjon og internasjonalisering, uttaler riksrevisor Jørgen Kosmo i forbindelse med at rapporten ble framlagt i dag.

Heller ikke virksomheten som er rettet mot utlandet går fri fra Riksrevisjonens kritikk (se faktaboks).

Les også: Kjemper mot forskerflukt

«Litt» innovative

Den innovative "halvdelen" av prosjektene som støttes, legger faktisk kun beslag på omtrent 45 prosent av Innovasjon Norges midler.

Og videre, som Riksrevisjonen skriver: «Mange av prosjektene Innovasjon Norge registrerer som innovative, har et lavt innovasjonsnivå.»

Innad i Innovasjon Norge er det nemlig definert to nivåer:

  • Innovasjon 1, som omfatter innovasjon på fylkes-og bedriftsnivå. Riksrevisjonen skriver: Det skal lite til for at et prosjekt kan bli registrert som innovasjon 1, da det er tilstrekkelig at noe er nytt for den aktuelle bedriften eller i fylket, men kan være kjent ellers i bransjen og i andre fylker.
  • Innovasjon 2, som omfatter innovasjon på internasjonalt-, nasjonalt- og bransjenivå og idéutvikling. Ifølge Riksrevisjonen innovasjon på et høyere nivå.

Støtter jord og skog mest

Bare 24 prosent av pengene i Innovasjon Norges 2007-portefølje går til den siste gruppen.

Det skyldes ifølge Riksrevisjonen at jord- og skogbruk og marin sektor får om lag halvparten av de totale tildelingene.

– Det er i disse sektorene det er registrert færrest innovative prosjekter. Dette (...) trekker ned den totale andelen innovative prosjekter, heter det i rapporten.

Lite nytenkning

Marin sektor har riktignok en relativt høy andel (14 prosent) av såkalte Innovasjon 2-prosjekter. Men hele 74 prosent av støtten til denne sektoren er likevel til prosjekter som ikke er innovative.

62 prosent av jordbruksprosjektene er ikke innovative, og bare 3 prosent regnes som Innovasjon 2, altså «høyere nivå»-innovasjon.

Les også:

– Trenger styring

Innovasjon Norge får årlig sine ca. 40 oppdragsbrev fra ikke mindre enn fem departementer, fra fylkesmennene og fra fylkeskommunene.

Nærings- og handelsdepartementet gjør i liten grad en faglig koordinering av dette, mener Riksrevisjonen.

– Det vil være behov for ytterligere samordning og styring for å sikre at målene for Innovasjon Norge blir nådd. Det er bare Nærings- og handelsdepartementet som kan påta seg denne rollen, sier Jørgen Kosmo.

– Lønnsomt også uten innovasjon

Nærings- og handelsdepartementet uttaler at det er en krevende oppgave å få en sammenslutning som Innovasjon Norge til å fungere optimalt, og at dette vil ta tid.

Videre peker departementet på at Riksrevisjonen i sin undersøkelse har tatt utgangspunkt i Innovasjon Norges delmål om innovasjon, som er ett av til sammen fire delmål.

– NHD vil peke på at en del aktivitet kan være både bedriftsøkonomisk og samfunnsøkonomisk lønnsom uten at graden av innovasjon er særskilt høy. Innovasjon Norges virkemidler for å fremme internasjonalisering, profilering og utløse ulike distrikters og regioners næringsmessige utvikling må også, slik vi ser det, ses i sammenheng med dette,

– NHD vil peke på at en del aktivitet kan være både bedriftsøkonomisk og samfunnsøkonomisk lønnsom uten at graden av innovasjon er særskilt høy. Innovasjon Norges virkemidler for å fremme internasjonalisering, profilering og utløse ulike distrikters og regioners næringsmessige utvikling må også, slik vi ser det, ses i sammenheng med dette,TAR TID: Innovasjon Norge har ikke mange år bak seg, og trenger tid på å oppnå alle målene som er satt, mener administrerende direktør Gunn Ovesen. Falch, Knut
skriver Nærings- og handelsdepartementet i sitt tilsvar.





– Nyttig

Det er også budskapet fra Innovasjon Norges administrerende direktør Gunn Ovesen, som likevel omtaler Riksrevisjonens saumfaring av organisasjonen som «nyttig».

– Vi tar Riksrevisjonens konklusjoner på dypeste alvor og erkjenner at vi kan bli bedre til å finne og utvikle flere innovative kundeprosjekter. Det er et tydelig mål for oss. Men Stortinget har også satt andre mål for oss enn økt innovasjon, og det tar tid å endre en organisasjon som Innovasjon Norge slik at vi når alle ambisjoner, uttaler Ovesen.

Les også: