FRYKTER FOR KONKURRANSEEVNEN: Paul Chaffey og Abelia tror Kunnskaps-Norge kan lide langvarig skade av finanskrisen, om ikke Tora Aasland (til venstre) tar ekstraordinære grep. (Bilde: Leif Hamnes)
MÅ TENKE NYTT: Innovasjon er ikke bare forskning og utvikling fram til produkt, sier Ingvald Fergestad i Telenor (Bilde: Leif Hamnes)

Kjemper mot forskerflukt

  • Karriere

Bakgrunn

  • Finanskrisen har skapt en ekstraordinær situasjon som krever ekstraordinære midler, mener Abelia-leder Paul Chaffey, som har lansert ordet "redningspakke" også om forskning.
  • Administrerende direktør Stein Lier-Hansen i Norsk Industri, Tekna-president Marianne Harg, OLF-direktør Per-Terje Vold og Akademikerne-leder Knut Aarbakke stiller seg alle bak budskapet.

De fem organisasjonene vil arbeide for

  • at SkatteFunn-ordningen utvides
  • at Brukerstyrt forskning, også kalt tjenesteorientert innovasjon, styrkes.
  • at Regjeringen legger fram en krisepakke for forskning, der målet er å sikre tilstrekkelig FoU-aktivitet i næringslivet og å sikre rekrutteringen til universiteter, høyskoler og forskningsinstitusjoner under de vanskelige finansielle vilkårene som venter.

Statsråden har fått sin ros for forskningsbudsjettet, som brøt med det famøse "hvileskjæret" under forgjengeren Øystein Djupedal.

Les også:

Men det er ikke nok, og spesielt ikke i dagens situasjon, mener Abelia-leder Paul Chaffey.

– Næringslivet snører igjen pengesekken i krisetider. Da er det ofte forskning og utvikling som ryker først når det skal kuttes kostnader. Med tanke på landets framtidige konkurranseevne, mener vi dette er en potensielt ødeleggende utvikling som best bekjempes med offentlige midler, sier Chaffey til Teknisk Ukeblad.

Les også:





Har prioritet

Tora Aasland mener det nylig framlagte statsbudsjettet har en beredskap mot det Chaffey peker på.

Hun trekker fram en kraftig og øremerket utstyrssatsing gjennom avkastningen fra Forskningsfondet, samt økt satsing på doktorgradsstipendiater og post-doc-er.

– Vi åpner for nye måter å tenke på når det gjelder blant annet utstyr, rekruttering og samspillet mellom stat og næringsliv, sier Aasland. Hun nevner sentrene for fremragende forskning (SFI-ene) og såkalte NCE-er (Norwegian Centres of Expertise) som eksempler på hvordan offentlig stimulering av næringsklynger har vist seg effektivt for å fremme forskning.

I tillegg varsler hun at forskning har høy prioritet i regjeringen om det skulle knipe enda mer.

– Min sektor er en sentral del av det å dempe effektene av finanskrisen – eventuelle krisetiltak er ikke bare for bygg og anlegg, sier Aasland til Teknisk Ukeblad.

Vil utvide SkatteFunn

Chaffey har tunge støttespillere i næringslivet og fagorganisasjonene (se fakta) når han ber om ytterligere tiltak.

Les også:

Han peker blant annet på at det kuttes i olje- og gassforskningen og at næringsdepartementet kan vise til lav FoU-vekst.

– En utvidelse av skattefradragsordningen SkatteFunn ville ha god effekt. Ellers er Statens virkemidler i og for seg gode, men bør styrkes vesentlig. Dette handler ikke minst om å sikre seg mot at flinke hoder går tapt for forskningen – fordi utsiktene og rammevilkårene blir for usikre, mener Chaffey.

Les også:

– Tenker gammeldags

Utviklingsdirektør Ingvald Fergestad i Telenor utdyper det siste av Abelias hovedpoenger:

At offentlige støtteordninger i dag er lite åpne for såkalt tjenesteinnovasjon – et "glemt" punkt i den offentlig forskningsstrategien.

– Innovasjon er mer enn bare forskning og utvikling. Det kan også være en ny type distribusjon, markedsføring eller bruk av et produkt. Men jeg opplever søknadsprosessen i Forskningsrådet som byråkratisk og altfor detaljert til å fremme denne typen innovasjon, sier Fergestad til Teknisk Ukeblad.

Forskningsdirektør Arvid Hallén mener det er bedring å spore.

– Det er riktig at det klassiske innovasjonsprosjektet har vært for tradisjonelt og produktstyrt. Mye av framtidas produktivitetsvekst ligger i tjenester, derfor er det også en sentral del av strategiplanen vår, sier Hallén.