INGEN KUNDER: Planene om gigantiske grønne datasentre i norske fjellhaller får internasjonal heder og oppmerksomhet - men hittil ingen kontrakter. (Bilde: Erik Jørgensen)

Fjellhallene står tomme

  • IT

Norge – Datasenternasjonen

  • Bombesikre fjellhaller, kjølende klima, store lokale overskudd av miljøvennlig vannkraft, høy it-driftskompetanse og modenhet på serverkjøleteknologi er Norges svar på utfordringen fra dagens totalomveltende teknologitrend i verdens it-industri – Nettskyen, eller cloud computing om du vil.
  • Kombinasjonen av disse ingrediensene har smeltet sammen til høye håp om et nytt norsk industrieventyr.
  • Stikkordene er framtidas utnyttelse av et forventet norsk kraftoverskudd og omlegging av kraftnær, døende industri til nye formål – kort sagt et ledd i «Norge etter oljen»-diskusjonen.
  • Bransjeorganisasjonen IKT Norge la fram sin visjon om Norge som global datasupermakt på OECD-konferansen om IKT og klimaendringer i Øresund allerede i mai 2009.
  • En rapport delvis finansiert av Fornyingsdepartementet (FAD) konkluderte videre med at Norge kan drive internasjonal storindustri på lagrings- og servervirksomhet fra ledige fjellhaller og fabrikkbygg.
  • Kraftforbruket til slike sentre kan dessuten utløse muligheter for å bygge ut fornybare kraftprosjekter som ellers blir stående i limbo på grunn av manglende nettoverføringskapasitet.
  • Ideen er populært forklart å investere mer i fiberkabler for datatrafikk og mindre i kabler for ren kraftoverføring.
  • Datasentre kommer svært fordelaktig ut i en rapport fra NITO, Norsk Industri og Naturvernforbundet, som har sett på elkraftoverskuddet som vil oppstå i Norge og hvordan vi best kan utnytte det.
  • En rekke konkrete lokasjoner og prosjekter for storskala datasenterdrift har siden vokst fram på ulike steder i landet – se oversikt over de største under.

De største prosjektene

Lefdal Gruve:

  • Måløy, Sogn og Fjordane
  • Hafslund ASA, IBM, North Cape Minerals, DNB Nor, Sogn og Fjordane Energi og Tandberg har alle deltatt i forprosjektet, enten i form av penger, fagekspertise eller teknologi.
  • Gruven har et utbyggbart areal på ca. 120.000 kvadratmeter, som betyr at dette vil være verdens største råbygg for datasenterbruk.
  • Beliggenheten gir kostnadseffektiv kjøling med bruk av fjordvann og bedriften LocalHosts egenutviklede kjøleteknologi.
  • Rikelig tilgang til energi fra fornybare energikilder, samt sterk fiberinfrastruktur.
  • Analyser viser at det ikke er noen konflikter mellom utbygging av datasenter i de øvre nivåene og fortsatt olivinutvinning i nedre lag av gruven.
  • Prosjektet vekker oppsikt og lovprises på internasjonale fagkonferanser om temaet.

Green Mountain Data Centre

  • Tidligere Nato-anlegg på Rennesøy i Rogaland, med omtrent 21 000 m² gulvareal inne i fjellet.
  • Smedvig, Lyse og EDB Ergogroup er inne på partnersiden.
  • Var lenge i eksklusiv diskusjon med Cern om å huse forskningsinstitusjonens nye Tier 0 -datasenter. Deltar nå i budprosess sammen med fem andre norske aktører.
  • Har tre uavhengige krafttilførselslinjer fra Lyse elnett, avkjøles ved hjelp av den nærliggende Rennesøyfjorden.
  • Har en estimert PUE (Power Use Efficiency) ved datasenterdrift på 1,2 (lavest er 1,0)
  • Tette fjellhaller muliggjør bruk av inert/hypoksisk ventilasjon.
  • Anlegget ble opprinnelig bygget for høyeste militære sikkerhetsnivå, noe som inkluderer beskyttelse mo elektromagnetisk puls (EMP).


Rjukan-anleggene

  • To prosjekter er uavhengig av hverandre aktuelle for drift på Rjukan: Rjukan Mountain Hall og Rjukan Data Center Industrial Park.
  • Begge utmerker seg med en ekstrem forsyningssikkerhet på strøm takket være flere nærliggende vannkraftverk. Tinn Energi er med på samarbeidssiden i begge prosjektene.
  • Rjukan Mountain Hall medfører utsprengning av fjellmasser varslet i januar at planlagt byggestart ville bli på sensommeren i år. Første etappe ventes å ta et år.
  • Rjukan Data Center Industrial Park baserer seg på eksisterende industribygg.
  • Begge prosjektene opplyser om konkret interesse fra store, internasjonale aktører, hvorav én er forskningsinstituttet Cern.

HAFNARFJORDUR, ISLAND: Norge skal bli en internasjonal stormakt innen datasenterdrift for it-bransjens tungvektere.

Vi har energi- og naturressursene, klimaforholdene, prosjektene, kalkylene, entusiasmen og kompetansen, heter det (se fakta).

Norge skal bli datasupermakt

Verdens it-giganter burde slåss om å få legge sine stadig mer enorme serverparker til Rennesøy i Rogaland, Måløy i Sogn og Fjordane eller Rjukan i Telemark – for å nevne de mest modne av flere norske kjempeprosjekter.

Problemet er bare at ingen av dem i skrivende stund kan bokføre én eneste betalende kunde.

Atomsikkert NATO-anlegg blir grønt datasenter

Toppsjefer inn i grønt datasenter

Operas container hos Thor
PLUG AND PLAY: Datahaller er i stor grad hyllevare, og bygges ikke opp fra scratch på Ivar-hyller. De kommer i containere - og det du trenger er strøm og nettilkobling. FOTO: Thor Data Center Thor Data Center

Symbolkunden som glapp

Heller ikke da det norske teknologiflaggskipet Opera Software nylig shoppet etter ny datasenterdrift, falt valget på Norge.

Når flere millioner europeiske brukere av Operas populære nettlesere taster inn en nettadresse, går det elektroniske signalet i stedet innom et tidligere trykkeri ute i Atlanterhavet – Thor Data Center i Hafnarfjordur – før en Opera-komprimert variant til slutt dukker opp på brukerens skjerm.

OSLO  20100215. Statsminister Jens Stoltenberg i Opera Software mandag. Besøket er innledningen til lanseringen av prosjektet "Samarbeid for arbeid" og lansering av nettstedet www.samarbeidforarbeid.no. Foto: Gorm Kallestad / Scanpix
NORSK IT-SYMBOL: Som den mest kjente norske it-suksessen som ikke allerede var solgt til utlandet, sto Opera Software øverst på lista da statsminister Jens Stoltenberg i fjor tok med seg fire statsråder, blant dem næringsminister Trond Giske og fornyingsminister Rigmor Aasrud, på dannelsesreise i Gründer-Norge. FOTO: Scanpix Scanpix
– Siden vi startet opp i oktober, har vi utvidet kapasiteten med omtrent 35 prosent. Vi forventer at dette fortsetter, og vil minst ha doblet antallet servere i slutten av 2011, sier maskinsjef Trygve Jarholt i Opera.

Den anonyme blå containeren ti minutter utenfor Reykjavik symboliserer det norske selskapets suksess:

En galopperende datatrafikkvekst – og et typisk trekk for global it-bransje som helhet.

Åpner nettskyen

Vi produserer mer data enn vi kan lagre





Islands hemmelige våpen

I Norge er vi langt fra nasjonal bankerott, Jens Stoltenberg risikerer neppe riksrett når han går av – og våre høyeste fjell begraver oss verken i lava eller vulkanske askeskyer.

Et blikk utover den spartanske containerhallen i Hafnarfjordur tvinger fram spørsmålet: Hvorfor akkurat her?

– Det er store forskjeller i strømkostnadene. Normalt sett står strømkostnadene for en tredjedel av kostnadene, hvor nettverk og maskinvaren står for de to andre tredjedelene, sier Trygve Jarholt.

Islands prisvåpen ligger nettopp i å være avsidesliggende.

Norsk industrikraft:

Uten særlig mulighet til å eksportere strømmen sin, ønsker de heller å tiltrekke seg kraftkrevende bedrifter med strømpriser andre land bare kan drømme om.

Nettleien er null.

Tre større aluminiumsverk er allerede på plass, og nå øyner også databransjen sjansen.

Utenfor Thor Data Center i Hafnafjordur
HÅP FOR ISLAND: Thor Data Center var et trykkeri da det ble bygget i 2005. Nå har tilbyr Thor kundene sine tiårs fast strømpris på 35 øre pr kWh med null i nettleie, og datasenterdrift er blitt et av de nye håpene for Island etter finanskrisen. FOTO: Thor Data Center. Thor Data Center

Finn én feil

Kontrasten er stor fra islandsk bølgeblikk til de spektakulære norske fjellkatedralene som skal lokke verdens it-giganter.

Innovasjon Norge, en rekke bransjeaktører og ikke minst bransjeorganisasjonen IKT Norge har nå over tid jobbet målrettet for å markedsføre Norge.

Norge skal bli datasupermakt

Og det er grunn til optimisme: Globale tungvektere sies å følge de teknisk-økonomiske analysene med argusøyne, og pilotresultatene peker utvilsomt til himmels for både Lefdal Gruver (Måløy), Green Mountain data Centre (Rennesøy) og de to Rjukan-prosjektene Rjukan Mountain Hall og Rjukan Data Center Industrial Park. Blant andre.

Men det virkelig store besparingspotensialet utløses først når sentrene blir fulle av datakunder.

Og i dag mangler altså det viktigste: Den første storfisken – eller «ankerkunden», som Grønn IT- prosjektleder Benedicte Waaler i IKT Norge kaller det.

– Vi anslår at det bygges ut datasentre med strømforbruk på 400 MW i Europa hvert år, så markedet er stort nok til å romme både Norge, Island og andre nordiske land. Like fullt er det viktig å markere oss snart, og øke kjennskapen til Norge. Ingen tenker på oss før vi viser at vi mener alvor gjennom å få på plass den første store kunden, sier Waaler.

Hvor skal HP bygge superdatasenter?





Håper på Cern til Norge

Waaler håper og tror Opera Software vil anse en norsk aktør som mer aktuell når det er tid for ytterligere utvidelser.

I mellomtiden nevner hun det internasjonale forskningsinstituttet Cerns interesse for Norge som eksempel på en slik «ankerkunde».

– Cern kan gi fenomenale muligheter

Nytt håp i Cern-kampen

Slik glipper Cern-drømmen

Lover Cern et svar

TU mener: Få Cern til Norge!

– Cern-saken har gjort myndighetene mer oppmerksomme på mulighetene. De positive tilbakemeldingene mange norske aktører har fått, har vært viktig. Det er en positiv prosess i gang mellom Cern og norske interesser nå, sier Waaler.

– Lefdal Gruver vil med full utbygging være fem ganger større enn det nest største datasenteret i verden. Fokuserer vi for ensidig på kjempeprosjektene, slik at Norge sakker akterut der de største kundegruppene ligger?

Benedicte Waaler IKT Norge
PLASS TIL ALLE: Norge trenger ikke frykte verken islandsk eller svensk konkurranse, tror prosjektleder Benedicte Waaler i IKT Norge. – Markedet er enormt, og hele det nordiske området vil over tid ha lavere kraftpris enn resten av Europa, sier hun. Jörgen Skjelsbæk

– Da vi begynte dette arbeidet, sa vi at vi vil trenge både store og små, nære og fjerne datasentre. Det mener vi fortsatt. Vi valgte å fokusere på de store sentrene for å markere Norge internasjonalt, og fordi Norges største potensial internasjonalt er som pilotnasjon på smarte grønne løsninger. Nå har vi disse pilotene å vise til, sier Waaler.





Høye håp

Som Norge, har Island kjølig klima og fornybar energi, enten via geotermisk varme eller vannkraft. Operas valg på Island, Thor, er knyttet til tre slike kraftverk.

– Her er det ingen eksotisk vannkjøling, men helt enkel luftkjøling. Luftkjølingen er såpass effektiv at effektgraden (PUE) er på lave 1,1. I tillegg kan man kjøle ned hele 25 kW i ett enkelt rackskap, sier Jarholt.

Per dags dato har Thor Data Center 15–20 ansatte. Opera okkuperer bare et lite hjørne, og rundt 250 kW av senterets kraftgaranti på 6 MW.

Tross rikelig med ledig plass, håper salgssjefen Finnur Sigurðsson å fylle opp i løpet av 2011.

– Vi har flere bygg tilgjengelig for videre utvidelser. I dag kan vi få på plass en ny containerkunde i løpet av 8 uker, sier han.

Her kommer strøm og nettverk inn til Operas servere
FOTO: Knut Paulsen. Knut Paulsen

Plug and play

Og Norge får konkurranse på mer enn naturgitte forhold.

Datasenter-businessen er profesjonalisert og preges allerede av hyllevarecontainere med server-rackskap. Plugg inn strøm og nettverkskabel, og du er i gang.

Data må flyttes for å overleve

Vinnere skilles fra tapere gjennom langsiktige strømprisavtaler, nettverkskapasitet, driftskompetanse, volumutnyttelse og såkalt PUE (Power Usage Effectiveness).

En PUE-verdi på 1.0 vil si at all energi går til serverne, mens 2.0 betyr en dobling der svinnet stort sett går til kjøling.

Datasenterteknologien er på grunn av den voldsomme etterspørselen i rivende teknologisk utvikling – også når det gjelder å utnytte varmetapet fra serverne kommersielt som fjernvarme, ved å legge sentrene til tettere strøk.

Norge kan bli grønn it-sinke





– Nærhet er viktigst

It-giganten CSCs nettskysjef Ron Brown
IKKE FOR LANGT UNNA, TAKK: It-giganten CSCs nettskysjef Ron Brown vektla nærhet til kunder og brukere da han la selskapets nordiske datasenter til København.
Direktør for it-kjempen CSCs internasjonale nettskysatsing, Ron Brown, sier til Teknisk Ukeblad at «nettverkshastighet og pris i de fleste tilfellene avgjør».

Selskapet retter seg inn mot virksomhet med høyt behov for sikkerhet, som finans og helsesektor.

Da CSC skulle etablere stt nordiske senter, falt valget på København.

– Nærhet til kunden og de største brukermiljøene er en vesentlig faktor. Skattenivå og nasjonalt arbeidsreglement spiller også inn, sier Brown.





Sikkerhet betyr mindre

Spørsmålet er om brorparten av den betalende it-bransjen har andre og mindre ambisiøse behov enn det den norske satsingen representerer?

Administrerende direktør Arild Bjørkedal hos APC, som leverer infrastrukturen til datasentre, tror svaret er todelt.

Operas bladservere hos Thor
PÅ INNSIDEN: For Opera ver det viktig å kunne fylle opp hvert rackskap så mye som mulig. Denne containeren skal kunne håndtere 40 millioner daglige brukere uten nye utvidelser. Thor Data Center

– Vi skal ikke si at noe er rett eller galt. For den rette kunden vil en fjellhall med høy fysisk sikkerhet være en stor fordel. Energieffektivitet, karbonnøytralitet og kaldt klima er konkurransefaktorer. Men de store volumene ligger på duplisering eller co-location, og da er stabil energiforsyning og solid infrastruktur viktigere enn fysisk sikkerhet. Men det kan like godt være snakk om distrikt som by, sier Bjørkedal.

Eksempler er at både EDB ErgoGroup, Telenor og Forsvaret benytter fjellhaller i dag.

– Da er det snakk om kjøring av svært driftskritiske applikasjoner, sier Bjørkedal.





Etablerer backupsentre

De store aktørene satser imidlertid mindre på fysisk sikring og tror mer på duplisering – å etablere servere og lagringsplass flere steder, i tilfelle et datasenter skulle falle ut.

Microsoft bygger for eksempel de fleste av sine sentre utendørs.

– Serverne til søketjenesten Bing står i lukkede containere, beskyttet av en mur. De tåler store påkjenninger, men sikkerheten også ligger i at innholdet er speilet, både innenfor samme senter og på ulike geografiske steder, sier sikkerhetssjef Ole Tom Seierstad hos Microsoft Norge.

Office 2010 flytter kontoret til skyen

Hvilket behov er det for å legge sentrene i et bombesikkert fjell utenfor allfarvei?

– I hovedsak blir det et spørsmål om byggekostnader. Når senteret først er oppe og går, kan det i utgangspunktet ligge hvor som helst. Men har du et datasenter plassert på et jorde, er det enklere å utvide kapasiteten, mener Seierstad.





Entusiasmen lever

I Rjukan forteller lokalpressen at man forventer byggestart i august for prosjektet Rjukan Mountain Hall.

I Rjukan forteller lokalpressen at man forventer byggestart i august for prosjektet Rjukan Mountain Hall. Rjukan-prosjektene.

Forretningsutvikler Knut Molaug ved Green Mountain data Centre på Rennesøy forteller at deres prosjekt er i direkte samtaler med flere store aktører. Han tror ikke at Norge lider av gigantomani.

– Det er riktig at målgruppen i første omgang må ligge innen tungregning, finans og forvaltning – i tillegg til store selskaper med behov for stort volum. Men prosjektene er forskjellige, og med et eksisterende anlegg er investeringskostnaden ikke noe større ved et fjellanlegg. Har du et fundament, er det enklere å ta små skritt, sier Molaug.

Atomsikkert NATO-anlegg blir grønt datasenter

Han tror også at sikkerhetsaspektet vil komme sterkere.

– Vi merker betydelig interesse for high-end-datasikring av denne typen, ikke minst mot elektromagnetisk puls (EMP). Det siste er aktualisert av frykten for solstormers virkning, sier Molaug.

Ny solsyklus truer teknologien

Værvarsler for solstormer

HÅP FOR NORSKE FJELL: Regjeringen lover å gi Cern-henvendelsen den prioriteten den fortjener.
HÅP FOR NORGE: Prosjektet med å omdanne Lefdal Gruver til verdens desidert største datasenter, har til nå kostet 15 millioner kroner. Prosjektet er det største av flere lignende initiativer i Norge. FOTO: Lefdalgruver Lefdalgruver.no

Nær oppstart

Hos det aller største norske fjellhallprosjektet, Lefdal Gruver, er også optimismen uforandret, kundemangel til tross.

– Vi har fått gjennomført en full gjennomgang av hele planverket fra et av verdens største verifiseringsselskaper. Man har gått gjennom plan for utbygging og hatt fysisk inspeksjon fra ingeniører og datasenterarkitekter. Vi har også verifisert de alternative elforsyningene. Vi er nå i gang med å markedsføre dette nasjonalt og internasjonalt, sier Sindre Kvalheim i firmaet LocalHost, som står i sentrum for prosjektet.

– Verdens største datasenter

Starthjelp til gruvesky





– Volum blir viktig

Også Kvalheim melder om stor interesse.

– Og det er snakk om store internasjonale aktører. Men vi trenger ikke nødvendigvis å lande noen storkunde for å sette i gang drift. Vi kan bygge ut nivåvis, sier Kvalheim.

– Vil dette og andre norske fjellhallprosjekter kunne konkurrere om «vanlige» it-kunder som er ute etter å ta i bruk nettskyen?

– Norge må være best på pris, i tillegg til kvalitet. Men vi ser i Sentral-Europa at nybygde sentre har sprengt kapasitet, vi ser at prosessering og lagring tar enormt mye plass. Ingen har så langt greid å se tre år inn i framtida uten å bli overrasket over hvor trangt det ble, sier han.

– Norden er framtida

Sindre Kvalheim tror slike prosjekter vil bli enda vanligere i Norge.

– Googles sjef for Grønn it, Eric Teetzel, har uttalt at han ikke i tvil om at det nordiske regionen blir framtida for datasenterdrift. Hver eneste kommune som har kraft, ser at dette er den nye måten å utnytte kraftpotensialet på. Og cyberinfrastrukturen følger ofte kraftinfrastrukturen, sier han.