Onsdag 24. mars utenfor Bud på Mørekysten. Været er fint, havet tilsynelatende flatt, bare dønninger. Sollifjell er på vei fra Stavanger til Tromsø, dagen etter at Veolia overtok fartøyet for å sette det inn på ruta Tromsø-Bodø. Farten er litt over 30 knop, ifølge AIS-informasjonen. En bølge slår opp under overbygget, i tunnelen mellom de to skrogene. Store biter med karbonplater faller av, skrogene får sprekker.
Det umulige har skjedd. Det ekstremt sterke karbonmaterialet ser ut til å ha gått i oppløsning.
Verken verftet Båtservice Mandal, designselskapet LMG Marin eller den danske underleverandøren av karbonskrog, Tuco Marin, kunne forklare hva som skjedde. Statens havarikommisjon for transport (SHT) satte straks i gang gransking.
Frykt for karbonbåter
I medienes debattspalter og debattforum på nett, haglet rykter og kritikk mot karbonbåter. Folk i Troms og Nordland ville ikke sette sine bein på dekk i en båt bygget i karbon, skulle man tro innleggene. Politikere i Troms fylkeskommune forsøkte å få inn en klausul om at karbonbåter skulle ekskluderes i framtidige konsesjonstildelinger.
Ingeniører og teknikere med mange års karbonerfaring kontaktet Teknisk Ukeblad og ba oss få fram i artikler at karbon er et trygt materiale.
Et halvt år etter ulykken, kommer SHT med en foreløpig rapport: Sammen med Det Norske Veritas fant SHT svakheter ved design, konstruksjon og ved produksjonen av hurtigbåten Sollifjell.
Først etter omfattende ombygging og forsterking har Sollifjells søsterskip, Fløifjell og Kistefjell, fått utstedt sertifikater fra Sjøfartsdirektoratet.
Svarer ikke
Teknisk Ukeblad har forsøkt å få kommentarer fra Båtservice Mandal, men uten å lykkes. Styreleder Erling Romsås viser til administrende direktør Bjørn Fjellhaugen, som er på reise i Iran. Det var ikke mulig å få ham i tale før denne artikkelen ble publisert.
 1006141326.jpg)
Les mer om Sollifjell:
Bryter tidsfrist for Sollifjell-gransking
Uhildet gransking av Sollifjell-havari
Hevder karbonbåt har konstruksjonssvakhet
