Batterifergen Ampere: Mistenker at lynnedslag er årsaken til ladeproblem

I løpet av to måneder måtte MF Ampere stå over 65 avganger.

Fergen fikk rett og slett ikke fylt opp batteriene nok i løpet av de 8-9 minuttene den har til disposisjon mellom hver avgang på Lavik-sida av Sognefjorden.

Feilen er funnet og rettet av Norled og leverandør av det elektriske systemet, Siemens.

Ladestasjon på kai

MF Ampere trafikkerer til daglig sambandet E39 Lavik-Oppedal med 34 avganger.

Norled opplyser at de sammen med Siemens, som totalentreprenør og Corvus som har levert batterier til dem, har rettet feilene og at det er normal drift i sambandet.

Strømforsyningen til de to fergekaiene Lavik og Oppedal på hver side av Sognefjorden er for dårlig til å lade fergen rett fra nett. Det står derfor en batteripakke på 400 kW på hver side av fjorden som lades sakte, men sikkert opp over tid.

Når Ampere legger til kai, «dumpes» effekt fra batteriene på kaia over til batteriene om bord. På grunn av svikt i landstasjonen på Lavik-sida de siste månedene, har ikke Ampere fått fylt opp sine to batteripakker på 500 kWh hver ved hvert anløp.

Frikjenner batterier

Ifølge Bergens Tidende (betalingstjeneste) har det tatt lang tid å få reparert feilen og mye av skylden legges på Corvus, som har levert batteriene både til fergen og landladestasjonene.

Administrerende direktør Geir Bjørkeli i Corvus Energy i Bergen sier at feilen ikke har ligget på batterisiden, men i det elektriske systemet.

– Det var ikke feil i noen av batteripakkene, verken på fergen eller på noen av kaiene. Feilen befant seg i kablingene på baksiden slik at en av tre batteripakker ikke ble ladet opp. Dermed var det ikke nok strøm til å få ladet fergen heller, sier Bjørkeli.

Lyn?

Han sier at det mest sannsynlig har skjedd en skade som følge av lynnedslag.

Den mistanken bekrefter også kommunikasjonsdirektør Mariann Frønsdal i Norled. Hun beklager at det tok så lang tid å avdekke feilene.

– Vi mistenker at en av de bakenforliggende årsakene var lynnedslag, men dette er ikke påvist, sier hun.

Norled eier og driver også fergen MF Ytterøyningen, som ble rammet av batteribrann 10. oktober og eksplosjon 11. oktober. Ytterøyningen ble i juni ombygget til batterihybrid drift med en batteripakke på rundt 2 MWh fra Corvus.

På spørsmål om Norled er redd for at de to hendelsene er med på å sette batteriferger i et dårlig lys, er svaret «nei».

– De to hendelsene har ingenting med hverandre å gjøre, og er helt uavhengige. Det er ikke grunnlag for at disse to hendelsene skal gi batteriferger et dårlig rykte, sier Frønsdal.

7 ganger rundt ekvator

Hun påpeker også at 65 avlyste avganger relativt sett er lite.

MF Ampere har cirka 1.000 avganger per måned.

– Regulariteten til Ampere har så langt i år ligget på hele 98,3 prosent, tross ladeutfordringer. I 2019 har vi gjennom flere måneder sett en statistikk på hele 100 prosent regularitet for fergen. Siden oppstart i 2015 har Ampere seilt en distanse tilsvarende over syv ganger rundt ekvator med null utslipp, sier Frønsdal, og legger til:

– Det er en meget positiv historie for miljøet, sier Frønsdal.

Først – igjen

Norled var første rederi i verden som fikk en 100 prosent batteridrevet bil- og passasjerferge da Ampere kom i drift i 2015.

Går alt etter planen, blir rederiet også først ute med en nybygget ferge som skal gå minst 50 prosent av tida på hydrogendrevet brenselcelle i løpet av 2021. Det gjelder Hjelmeland-sambandet på Rv 13 der kontrakten med Statens vegvesen krever at minst 50 prosent av driften skal være med brenselcelle og hydrogen, resten batteri.

I 2021 er planen at Norled i et EU-prosjekt skal sette inn en hydrogenferge på Finnøysambandet. EU-prosjektet er i samarbeid med det franske rederiet Compagnie Fluvial de Transport (CFT). De har fått fem millioner euro, cirka 49 millioner kroner, til å designe, utvikle og bygge hydrogendrevne fartøy.

Norled vil bruke en av to planlagte nye Finnøy-ferger til å bli nullutslippsfartøy, mens CFT skal bygge en «push barge» – det vil si en motorisert lekter, til bruk på elva Rhône.

Kommunikasjonsdirektøren er opptatt av at publikum skal føle seg trygge i den nye fergetypen.

– Med tanke på hydrogen og sikkerhet har vi gjennom hele prosjektfasen for fartøyene hatt et godt og tett samarbeid med både klasseselskaper, Sjøfartsdirektoratet og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB). Dette blir solide og sikre fartøyer som oppfyller alle gjeldende forskrifts- og sikkerhetsmessige krav, sier Frønsdal.