Pent brukt plattform: Slik vil Repsol gjenbruke Gyda på et nytt oljefelt

Stavanger: – Gyda er i veldig god stand, og vi ser at den har mange år igjen foran seg, så vi syter litt med tanken på å skulle skrote plattformen og sende den til opphogging, sier Repsol Norge-sjef Vidar Nedrebø til Teknisk Ukeblad.

Derfor har oljeselskapet nå lagt en plan for å kunne gjenbruke plattformen på et nytt oljefelt. Med en solid oppussing tror selskapet plattformen vil kunne produsere i opptil 25 år til.

Aller helst vil de finne et prospekt i egen portefølje som passer.

• Nå skal de gjøre det tredje utbyggingsforsøket til en suksess: Deler av skandalefeltet Yme skal brukes om igjen

– Utkonkurrerer de fleste alternativene

Gyda-feltet startet opp sommeren 1990. Feltet produserer fortsatt, men det er ventet at produksjonen vil opphøre innen kort tid.

Ifølge Repsol vil plugging av brønner starte til neste år, og alle installasjoner skal være borte senest i 2023.

Men Repsol har en konkret plan om videre liv for både plattformdekket og stålunderstellet til Gyda-plattformen. Sammen med en rekke leverandører, blant annet Kværner, Subsea 7 og Allseas har de sett på muligheten for å bruke innretningen om igjen på et annet felt, og kommet frem til at det vil kunne være god økonomi i å gjøre nettopp det.

– Gjenbruk av Gyda utkonkurrerer de fleste andre utbyggingsalternativer vi har sammenlignet det med, basert på samme type felt. Grunnen til det er en kombinasjon av sparte utbyggingskostnader og økte utvinningsmuligheter, sier Nedrebø til Teknisk Ukeblad.

Han påpeker at det ble gjort en solid investering i Gyda, da feltet ble bygget ut, hvor det ble lagt mye penger i høykvalitetsstål og solide løsninger.

• Nye overskridelser: Nå er Martin Linge-sprekken omtrent like stor som overskridelsene på Goliat

Trenger 50 millioner fat olje

Nedrebø understreker at Gyda er en type plattform man sannsynligvis ikke ville installert som et nybygg på et felt med mindre reserver. Det er en stor, tung og integrert plattform, med eget boreanlegg og 32 brønnslisser.

– Men ved å gjenbruke Gyda på et mindre felt kan du bore opp flere mindre strukturer og du vil kunne få en helt annen økonomi i dette konseptet enn du vil kunne få med bruk av en flytende produksjonsenhet eller en jack-up med prosessanlegg, som ikke har samme kapasitet, forklarer han.

– Dette kan muliggjøre en utbygging som ellers ikke ville blitt realisert, legger Nedrebø til.

Oljeselskapet har beregnet hvor stort et felt må være for at det skal kunne lønne seg å ta i bruk den «pent brukte» Gyda-plattformen.

– Litt av poenget her er at vi skal kunne gjenbruke både topside og jacket. Klarer vi det, så tror jeg det at vi kan bevege oss ned mot 50 millioner fat i reserver, sier Repsol-sjefen.

Repsol anslår at Gyda-plattformen kan leve i 20 til 25 år til.

– Men det er klart at for å produsere så lenge så skal det være litt olje i bakken. Så hvis det er snakk om et felt med 50 millioner fat, med en produksjon opp mot 100.000 fat om dagen, så er det ikke sikkert den trenger å stå der så lenge. Men da kan den kanskje flyttes til et tredje sted igjen.

• Aasta Hansteen: Snart skal det produseres gass fra et av de mest ekstreme feltene på norsk sokkel

Løftet i ett løft

Rent praktisk er konseptet illustrert ved å bruke Allseas' løfteskip «Pioneering Spirit» til å løfte hele plattformdekket av feltet slik at det kan tas med inn til land for oppussing og oppgradering. Men andre tungløftefartøy og leverandører blir også vurdert.

Det er det samme fartøyet som ble brukt til å fjerne det ubrukelige plattformdekket på Yme, og til å installere den enorme boreplattformen på Johan Sverdrup-feltet i ett eneste løft.

Deretter settes dekket på en lekter og taues til land, trolig til et norsk verft. Her blir den oppusset, sandblåst, malt og nytt utstyr bli installert. Ny teknologi som kan bidra til å styrke konseptet vil også bli tatt ombord – før den kan fraktes ut til et nytt felt igjen.

– Dette er jo en mulighet som oppstår nettopp fordi vi har tilgang til denne single lift-teknologien, og dermed slipper å plukke en installasjon fra hverandre offshore. Nå trenger vi bare ta de største bitene hver for seg og flytte dem dit vi trenger – så har du en ny utbygging, poengterer Nedrebø.

Det samme vil kunne gjøres med stålunderstellet, som også vil gjennomgå en oppussing før den kan installeres på et nytt felt.

– Gjenbruk skjer jo alt i dag. Vi gjenbruker installasjoner i forbindelse med den nye Yme-utbyggingen, det gjøres på mobile rigger og et veldig godt eksempel er Njord A, som Equinor for tiden har liggende inne for oppussing og oppgradering på Kværner Stord, påpeker Repsol-sjefen.

• Norsk olje og gass' notat til statsbudsjettet var på én setning: Nå har Natur og Ungdom svart med samme mynt

Leter etter felt i Nordsjøen

Først og fremst ser selskapet etter aktuelle felt i den norske delen av Nordsjøen. De vurderte også andre områder i Norge, Danmark, Storbritannia og Nederland, men konkluderte med at Nordsjøen er eneste reelle alternativ, på grunn av vanndyp og fordi transportkostnader til mer fjerne strøk fort vil påvirke økonomien i prosjektet negativt.

Gyda står i dag på cirka 70 meters dyp, men Repsol ser for seg at understellet kan settes på en tank eller fundament på havbunnen som gir den litt mer å gå på, fra omkring 90 meter til 130 meter.

Gyda har produsert 90.000-100.000 fat olje om dagen, og Repsol tror denne kapasiteten gjør at plattformen kan passe til mange funn og prospekter på norsk sokkel.

– Vi har vært gjennom en screening-prosess, hvor vi har sett på hvilke mulige funn som finnes, som ligger i Nordsjøen og innenfor det havdypet hvor Gyda kan brukes, forklarer Repsol-sjefen.

Her ser de blant annet på Egersundbassenget, sør i Nordsjøen, hvor også Yme-feltet som selskapet er operatør for ligger.

– Det er et interessant område for oss, hvor vi har utviklet en ny letemodell. Det er brønner som skal bores her nå, påpeker Nedrebø.

For et nytt felt må også fungere tidsmessig. Nedrebø understreker at de må finne et felt som kan passe inn i samme tidsplan som fjerning av Gyda. De har ikke noen ambisjon om å frakte plattformen til land for å legge den under en presenning og håpe at de finner noe etter hvert.

• Equinor: Vil slippe ut store mengder svarte kjemikalier på Johan Sverdrup

Har andre interessenter

Primært ønsker selskapet å finne et egnet felt som de selv er operatør for. De mener det er her den største verdien av å gjenbruke Gyda ligger.

Samtidig har oljeselskapet også identifisert andre interessenter. Ved hjelp av Rystad Energy har de markedsført plattformen inn mot andre operatører med funn hvor en utbygging kan være nært forestående.

Hvilke det er kan ikke Nedrebø si noe om, på grunn av konfidensialitetsavtaler med de operatørene det gjelder.

– Eventuelle besparelser knyttet til fjerning handler hovedsakelig om sparte opphoggingskostnader. Den store verdien ligger i gjenbruk, jeg tror uansett ikke vi skal forvente at vi får noen stor salgspris på dette om vi ender med å selge den på det åpne markedet, påpeker han.

Samtidig understreker også Repsol at de parallelt med gjenbruksvurderingene gjennomfører avslutningsplanene for Gyda-lisensen, med brønnplugging og forberedelser for fjerning.

• Går glipp av store verdier: Oljebransjen er for treg til å ta i bruk ny teknologi

Vil ikke legge plattformen på Finn

Det er forsåvidt ikke første gang et oljeselskap har tenkt tanken om å vurdere å bruke en plattform om igjen. I 2011 prøvde Equinor å selge Huldra-plattformen på Finn.no.

I salgsprospektet reklamerte oljeselskapet både med 20 rom, 360 graders panoramautsikt til Nordsjøen og helikopterplass. Utropsprisen var én krone. Levering var ikke inkludert.

Huldra ble stengt ned i 2014, men hadde da kun vært i bruk siden 2001, og selskapet ønsket ikke å skrote en så ny plattform. Selv om det var interessenter fant aldri selskapet noen kjøper til den 13 år gamle plattformen, og den endte til slutt med å bli skrotet.

På Operatørkonferansen i Stavanger i november fikk Nedrebø spørsmål om de hadde vurdert å legge Gyda ut på Finn. Svaret var et klart «nei».

– Nei, da latterliggjør du konseptet. Vi har lagt ned et skikkelig arbeid i å se på mulighetene her. Vi ønsker å vise at dette er et reelt alternativ, ikke noe som skal legges ut på ebay, konstaterte han.

• Spesielt innen noen fagområder: Nå begynner oljebransjen å slite med å få tak i nok ingeniører igjen

Kutter utslipp knyttet til bygging

Et annet aspekt ved gjenbruket er miljø. Nedrebø mener miljøgevinstene ved å gjenbruke, i stedet for å bygge nytt, er undervurdert.

– Hvis man ser på olje og gass-utbygginger i et livsløpsperspektiv, så er det mye snakk om elektrifisering og optimalisering av karbonavtrykket i driftsfasen. Men ofte tar man ikke høyde for at det ved en ny utbygging blir smeltet store mengder stål. Vi trenger energi for å produsere, skjære til og transportere alt dette, påpeker han.

Da Repsol jobbet frem Yme-planen så de at de ville få et ikke uvesentlig CO2-utslipp i produksjonsperioden. De må blant annet bruke gassturbiner til kraftproduksjon. Også her gjenbruker selskapet deler fra den forrige utbyggingen av feltet, i tillegg til at de gjenbruker en eksisterende produksjonsplattform, Mærsk Inspirer.

– Det vi så her er at mye av utslippene blir spart inn gjennom det utbyggingskonseptet vi har valgt.

Planen for gjenbruk av Gyda er i tillegg å ha flytende vindmøller til havs, basert på teknologi som Repsol alt besitter, kombinert med gassturbiner som back-up og som bidrar til stabil og sikker drift, alternativt kraft fra land.

– Hvis vi klarer å utvikle dette konseptet, så får vi i tillegg ned karbonavtrykket i driftsfasen. Da kan du nesten snakke om olje og gassvirksomhet med nullutslipp, sier Nedrebø.

• Det svenske raffineriet skal fange CO2: Vil lagre den på norsk sokkel

Prislapp for stenging: 5,6 milliarder

I rapport laget av rådgivningsselskapet Dr. techn. Olav Olsen for Oljedirektoratet tidligere i år er prislappen for å stenge ned Gyda-feltet estimert til 5,6 milliarder kroner.

Størsteparten av dette, omtrent 2 milliarder kroner, går til plugging av brønnene. Resten er fordelt på blant annet fjerning av stålunderstellet (over 600 millioner kroner), prosjektledelse (500 millioner kroner) og fjerning av havbunnsstrukturen (112 millioner kroner).

Ifølge Repsol vil oljeselskapet spare 172 millioner kroner på å gjenbruke plattformen, i stedet for å betale for skrotingen.

I alt befinner det seg nær 240.000 tonn stål på norsk sokkel som skal fjernes innen utgangen av 2025, og som skal til land for utvinning. Stålet vil komme fra 14 plattformer, deriblant Gyda, to flytende produksjonsskip og 29 undervannsinnretninger som skal fjernes.

Totalt vil dette ifølge rapporten ha en prislapp på omtrent 50 milliarder kroner.

• Her kan du åpne Lofoten og Vesterålen: Tidligere SV-politiker har laget brettspill om norsk oljevirksomhet

– God ressursforvaltning

Oljedirektoratet er på generelt grunnlag veldig positive til gjenbruk av utstyr og plattformer. Niels Erik Hald, underdirektør for utbygging og drift i OD, påpeker at de også var positive da Huldra ble vurdert gjenbrukt, selv om det den gang ikke endte med en tilfredsstillende kommersiell løsning.

– OD er absolutt positive til Repsols planer for gjenbruk av Gyda, men det er også viktig å påpeke at gjenbruk er noe vi forutsetter at alle rettighetshaverne, og spesielt operatørene, vurderer i avslutningsplanene for et felt eller en innretning, sier han.

Hald understreker at det også er forusatt at det er samfunnsøkonomisk lønnsomt og gir merverdi.

– Det er god ressursforvaltning å gjenbruke utstyr. Gjenbruk har i stor grad vært knyttet til rørledninger og deler av prosessutstyr på eksisterende innretninger og plattformer. OD ser på det som en stor fordel å kunne gjenbruke plattformer eller deler av plattformer der dette er økonomisk, understreker han.

Oljedirektoratet ser ingen ulemper ved gjenbruk, så lenge det er sikret at prosjektene er lønnsomme og sikkerheten er ivaretatt.

• Gassturbinene på Grieg må slukkes i 2022: Oljeministeren er grillet om temaet 17 ganger i år