Frykter Norge taper kappløpet i Nordsjøen: Rødgrønne åpner for nye støttesystemer

Arbeiderpartiet, SV, og Senterpartiet vil at det offentlige skal ta større ansvar for å få fram offshore vind.

– Systemet vi har i dag er ikke godt nok, sier Lars Haltbrekken i SV.

TU.no satte lørdag søkelyset mot den omfattende utbyggingen av offshore vind som skjer i Nordsjøen. Mens resten av nordsjølandene skal bygge ut 70 GW med offshore vind, finnes det ingen planer i Norge.

– Det er for dårlig, sier Haltbrekken. Han mener det offentlige må legge bedre til rette for havvind. Men regjeringen er uenig:

– Vi har de støtteordningene vi har; Innovasjon Norge, Forskningsrådet og Enova. Ut over det, så er det et markedsbasert system. Det er det vi satser på, uttalte statssekretær Liv Lønnum (Frp) i Olje- og energidepartementet til TU i lørdagens artikkel.

Heller ikke statsminister Erna Solberg ivrer for mer støtte til havvind:

– Hvis ikke dette blir lønnsomt, så blir det ikke lønnsomt. Først og fremst må vi utvikle teknologi som fungerer godt til havs, slik at prisbildet går nedover, uttalte Solberg til Sysla i helgen.

Espen Barth Eide i Arbeiderpartiet mener holdningen er passiv.

– Om noe blir lønnsomt er ikke et faktum utenom myndighetens kontroll, sier han til TU.

I likhet med Haltbrekken åpner han nå for at staten må innta en mer aktiv rolle for å utvikle havvind i Norge.

Vil satse på flytende

– Skal vi få til en teknologiutvikling for flytende havvind, slik både regjeringen og vi ønsker, må vi oppskalere industrien og ikke bare forske. At bunnfast havvind nå er lønnsomt i mange land, skyldes at staten la til rette for det gjennom aktive grep gjennom mange år først, sier Barth Eide til TU.

Der andre land nå bygger lønnsom, bunnfast havvind, er regjeringens ønske at Norge skal utvikle flytende havvind, en teknologi som er yngre og derfor dyrere å bygge ut.

Argumentet for er blant annet at norske Equinor er teknologiledende. Equinor var i 2017 det første selskapet i verden som bygde en flytende havvindpark, den såkalte Hywind Skottland. Men utbyggingen av de fem møllene hadde ikke vært mulig uten støtte fra den britiske staten.

Regjeringen har åpnet områder

Nylig åpnet regjeringen opp Utsira nord for utbygging av havvind. Havområdet, som ligger utenfor Karmøy i Rogaland, er så dypt at det ikke er mulig å bygge bunnfast havvind her. Da må det bygges flytende havvind, og dette er langt fra bedriftsøkonomisk lønnsomt. Derfor mener SV og Arbeiderpartiet at det må innføres et nytt system som gjør utbygging av flytende havvind mulig. Bare slik kan man bygge opp en levedyktig, norsk leverandørkjede, mener de.

– Det betyr ikke at alle pengene skal komme fra staten, sier Barth Eide i Arbeiderpartiet.

– Men at du gjør det attraktivt for konsortium og andre til å gjøre det mulig å bygge offshore vind.

Det har lenge vært et mål for norsk industri å ta store markedsandeler i det internasjonale havvindsegmentet. Men så langt har norske selskaper bare delvis lykkes. Med noen få unntak, er den norske leverandørindustrien liten og sårbar når det kommer til havvind, viser en studier fra Sintef, TIK senteret og CenSES ved NTNU.

Kristin Guldbrandsen Frøysa, som i mange år har ledet forskning på havvind, sier Norge trenger et hjemmemarked for å flytende havvind.

– Poenget er å drive industriproduksjon og bygge erfaring, og få den oppskaleringen som må til for å presse ned prisene. Vi støtter veldig utbygging av Hywind Tampen.

Frøysa sikter til Equinors plan om å bygge 11 flytende møller i tilknytning til Snorre- og Gullfaksfeltene.

– Men vi må ha større prosjekter enn det, om flytende havvind skal bli en norsk industri.

Ny industripolitikk

SV, Senterpartiet, Arbeiderpartiet og MDG signaliserte for en tid tilbake at de ønsket en ny industripolitikk. Nøkkelen er at staten hjelper industrien med risikovillig kapital, mener Eide. Men opposisjonspartiene er ikke enige om hva slags incentiver de ønsker å gi for havvind.

– Vi har ikke alle svarene. Men jeg mener at vi må bygge finansieringsløsninger som reduser risiko for kommersielle aktører. Vi må kunne stille statens betalingsevne til disposisjon, slik at selskaper kan gjøre ting de eller sikke ville gjort, sier Barth Eide.

Heller ikke Haltbrekken i SV har noen entydige svar på hvordan det offentlige kan bidra:

– Vi ser på ulike finansieringsordninger. En mulighet er å la Statnett få et ansvar for å bygge kraftkabler ut til installasjonene, sier han.

Senterpartiet sier det også kan være aktuelt å la petroleumsskatteregimet, med gunstige avskrivningsregler, gjelde for havvind.

– Vi må se på hvilket skatteregime som petroleumsindustrien har, og om vi skal ha et lignende skatteregime for utbygging av havvind. Men at myndighetene må bidra på en eller annen måte for å få ned kostnadene, er det ingen tvil om, sier miljøpolitisk talsperson i Senterpartiet, Ole André Myhrvold.

– Etter hvert må en ny infrastruktur på plass i bunn, og det må kunne kobles opp til eksport. Det koster penger. Men alternativet til å gjøre dette, er at vi klamrer oss fast til fossilproduksjonen så lenge vi kan, sier Barth Eide.

Vil ha store utbygginger

Offshore vind er i ferd med å bli en stor industri, og Det internasjonale energibyrået (IEA) forventer globale investeringene i havvind på 310 milliarder euro innen 2030. Norsk industri har som mål at Norge skal kunne bidra med 10 prosent markedsandel.

– Vi ønsker å oppnå to viktige mål samtidig. Vi skal redusere klimagassutslipp, men også ha noe å leve av når oljen tar slutt. Da kommer havvind høyt opp på listen, sier Barth Eide.

Han mener det er interessant å sammenlikne med hva Norge gjorde da det etablerte seg som en oljenasjon.

– Det var jo ikke slik at det var lønnsomt å lete etter olje fra dag én. Vi satset jo veldig lenge på olje, fordi vi trodde det lå en gevinst lenger framme. Vi kunne ha solgt lisensene til utlendingene og tjent penger uten å gå omveien om å bygge opp Statoil. Men det viser klokskapen man utvidet på 1970-tallet i at man valgte et strategisk arbeid i å bygge opp en industri, framfor å bare bli rik fort. Det er den type tenkning vi må ha i vår tid også, sier Arbeiderpartiets mann i energi- og miljøkomiteen.

Lars Haltbrekken sier SV ønsker en storskala utbygging av havvind.

– Enkelte har snakket om at vi må ha piloter, men vi mener vi er forbi det stadiet. Hywind var pilot. Skal vi få ned kostnadene nå, så må vi få en større utbygging. Det Equinor driver med er veldig spennende. Men ut over det, virker det som om regjeringen drar beina setter seg.

I juni 2018 ba Stortinget regjeringen utrede internasjonale erfaringer med og relevante modeller for støtte til offshore vind. På et skriftlig spørsmål fra Haltbrekken til olje- og energiminister Kjell-Børge Freiberg (Frp), svarte oljeministeren nå i juni at han «vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte om dette».