Rødgrønne politikere vil ha en aktiv stat som peker ut en retning for Norges næringspolitikk. Det kommer fram i et nytt notat som Arbeiderpartiet, SV, Miljøpartiet (MDG) og Senterpartiet (Sp) er blitt enige om.
– Dette representerer et brudd med dagens næringsnøytralitet, uttalte Arbeiderpartiets Espen Barth Eide under framleggelsen av notatet på Stortinget tirsdag. Men de tre partiene har ikke klart å bli enige om hvilke næringsområder de skal satse på.
– Det er overlatt til del 2 av arbeidet som kommer i høst, sier SVs Kari Elisabeth Kaski på spørsmål fra TU.
Vil ha flytende havvind
– Hovedbudskapet vårt er at vi ønsker en aktiv stat og en retningsgivende næringspolitikk, sa Arbeiderpartiets Espen Barth Eide under framleggingen av det nye notatet tirsdag.
– Staten må ta mål av seg å peke ut noen retninger og være villig til å ta noen risikoer for å bringe teknologien videre og bidra til innovasjon og konkurransekraft, sa Eide.
I dokumentet som er utarbeidet sammen med tankesmia Agenda, går de fire partiene inn for at det norske samfunnet ikke skal ha utslipp fra fossile energikilder, som kull, olje og gass, overhodet i år 2050. Det kan få konsekvenser for olje og gassektoren som i dag har store utslipp fra gassturbiner og fakling. Men ifølge Barth Eide er dette utslipp som kan kuttes ved hjelp av blant annet flytende havvind.
– Vi ser for oss et løp der flytende havvind gradvis erstatter gassturbiner offshore, før man også kan bygge flytende havvindparker som kan forsyne Europa med kraft, sier han til Teknisk Ukeblad (TU) Han sier det må komme tydelige signaler fra staten om at man ønsker en industriell satsing på havvind.
Et annet område som er nevnt i det nye notatet, er satsing på karbonfangst og lagring. Partiene skriver at Norge skal ha en verdikjede for karbonfangst og lagring «tilsvarende 5 milioner tonn CO» per år i 2030.»
Ferske tall som viser at Norge i fjor slapp ut 0,4 prosent mer klimagasser enn i 2016, trass i målet om 45 prosent utslippskutt innen 2030, understreker hastverket.
– Den grønne omstillingen går alt for sakte, heter det i rapporten. Kaski i SV sier partiene også vil sette seg konkrete mål for utslippsreduksjoner og teknologiskifter innenfor transport og maritime næringer.
Kritikere mener 75 milliarder til Ukraina ikke er nok. Støre svarer
Vil skrote næringsnøytraliteten
De fire opposisjonspartiene refser samtidig regjeringen for å ha en altfor slapp tilnærming til næringspolitikken.
– Ja, det gjør vi. Vi trenger et radikalt skifte, som innebærer en mye mer aktiv stat som tør å peke ut en klar retning, sier Eide til NTB.
Under møtet på Stortinget tok Barth Eide og de andre opposisjonspolitikerne til orde å skrote den markedsliberalistiske næringsnøytraliteten.
– Washington-konsensusen er død, sa Eide med klar henvisning til den markedsliberale næringspolitikken som har vært gjeldende siden midten av 1990-årene.
Ved siden av SVs finanspolitiske talskvinne Kari Elisabeth Kaski, og Arbeiderpartiets Barth Eide, har Senterpartiets Geir Pollestad og MDGs Per Espen Stoknes vært med på å utforme notatet. Kaski i SV sier de fire partiene vil fortsette å møtes for å stake ut en kurs utover høsten. Da er målet å konkretisere og eksemplifisere nye målsettinger for nærings- og klimapolitikken.
Gjenbruk
– Vi kan ikke lykkes med den store klimapolitiske omstillingen vi ønsker, uten at vi samtidig reduserer de sosiale og økonomiske forskjellene i Norge, sa Kaski. Notatet setter også et mål for ressursproduktivitet, som ifølge Per Espen Stoknes betyr at man skal få mer ut av ressursene som allerede brukes i økonomien. Det handler om økt gjenvinning av materialer og energi: «Ressursproduktiviteten skal tredobles innen 2040 fra 2020-nivå» står det i notatet.
Under statsminister Jens Stoltenberg var Arbeiderpartiet kjent for å føre en næringsnøytral og såkalt kostnadseffektiv klimapolitikk. Eide innrømmer at det har skjedde et skifte i Arbeiderpartiets politikk siden den gang.
– Det har vært et stemningsskifte i de økonomiske miljøene. Megatrenden i internasjonal økonomisk tenkning er nå at staten skal spille en mer aktiv rolle i utvikling av ny teknologi, og det å ta i bruk nye innovasjoner, sa Eide. Han pekte også på hvordan krefter i det demokratiske partiet i USA jobber for en såkalt Green New Deal.
– Det er slående hvor tydelige signaler vi har fått fra næringslivet om at det må stilles krav til dem. Vi har hatt møter med flere næringsaktører, og det gjennomgående budskapet er at de ønsker tydelige krav, sier Eide til TU.
Det ble som bransjen fryktet: – Dagen derpå for Aaasland
