Innebygget hørselvern
- Naturen har sørget for sin egen innovative måte å beskytte øret mot for høy lyd.
- Inne i øret finner vi kroppens minste muskel; musculus stapedius. Den er koblet til stigbøylen og har en slags lyddemperfunksjon som beskytter hørselen. Når vi opplever et lydtrykk på rundt 95 dB, strammes stapedius, og det reduserer overføringen av vibrasjoner. Deres funksjon er å fiksere disse for å redusere vibrasjonsoverføringen fra trommehinnen til det indre øret.
- Resultatet er at lydtrykket reduseres med rundt 20 dB. Hører man etter er det lett å oppleve effekten av dempingen som skjer når musculus stapedius strammer seg.
Regelverket
- Normalt har dBA-skalaen vært brukt fordi den legger mest vekt på frekvensene øret er mest følsomme for og som naturlig nok passer best med stemmefrekvensene.
- Arbeidstilsynets grense for maksimalt lydtrykk er 130 dBC. C-kurven er mer omfattende og har med mye mer av frekvensområdet og gir et bedre bilde av hva som kan skade øret.
Hørselstap
- Informasjonstettheten i lydbildet, det vil si i mye av talefrekvensene, er størst i området fra 1,5 til 4 kHz. Dessverre begynner også de fleste hørselskader rundt 4 kHz og påvirker kommunikasjonsevnene.
- Når man blir eldre er det de høyeste frekvensene det går ut over. Det begynner gjerne med at man slutter å høre en del av fuglekvitteret, men det er store forskjeller fra individ til individ.
På 70-tallet ble man for alvor opptatt av støy, og myndighetene ville gjøre et krafttak mot skadene det påførte hørselen. Likevel var det grenser. Jobbet du i en gruve, ble hørselen skadd. Slik var det bare.
Men mye ble gjort. Maskiner ble kapslet inn, hørselvern ble forbedret og støyskjermer ble satt opp.
Ørene skulle spares for de høye desibelene.
Så kom Sonys Walkman og deretter portable cd-spillere før mp3-bølgen skyllet inn over oss.
Les også: Tre veier til bedre syn
Musikkinntog
Nå ser du knapt noen uten øreplugger eller headset fra mobilen i lomma. Noen kan du høre på den andre siden av gata. Her får trommehinnene og det innenfor kjørt seg.
Da ungdommen for alvor tok i bruk de portable kassettspillerne på 70-tallet, mente mange at neste generasjon kom til å bli nærmest døve. Det satte i gang mye forskning på hørsel og hørselsskader.
Konklusjonen den gang var at belastningen fra Walkman og lignende ikke ga noen særlig risiko for hørselsskade.
Det fikk i det minste en effekt i industrien hvor antallet og alvorligheten av hørselsskader ble redusert. Men for øreplugg-generasjonen var og er ikke bildet like oppløftende.
I USA har mellom 12 og 15 prosent av ungdommen skader på hørselen. Det er omtrent det samme som her i landet.
Les også: Slik fungerer komprimering av musikk
Verre
Men bildet har blitt verre med årene. Helt nye undersøkelser tyder på at forekomsten av hørselsskader igjen er økende.
En sannsynlig medvirkende årsak til dette er at mens batteridrevne kassettspillere og cd-spillere ga begrenset brukstid, er de moderne mp3-spillere og smarttelefoner så energigjerrige at man kan spille musikk nesten døgnet rundt.
Og nye låter kan lastes ned fra nettet til stadighet, slik at man aldri behøver å gå lei.
Nå er smarttelefonen koblet rett i ørene langt mer av tiden. Når vi ikke snakker i den, hører vi på musikk, radio, podcaster, ser på tv og mye annet.
Høyttalerne dundrer løs bare millimeter fra trommehinnen. Spesielt ungdommen er utsatt. Selv etter en konsert, dytter de proppene inn og fortsetter musikkopplevelsen. Ørene får aldri fred.
Før opplevde de som jobbet i industrien 40 timer støy i uka. Deretter var det stille. Da hadde ørene tid til å ta seg inn igjen.
Ungdom i dag opplever mye mer belastning av hørselen, til dels med høyere lydstyrke enn folk opplevde i industrien i gamle dager.
Selv om musikk låter mer behagelig enn industriell maskinstøy, betyr ikke det noe for selve øret. Det er nivået på den mekaniske belastningen som teller.
Les også: Slik utføres en grå stær-operasjon
Ny kunnskap
Det vi vet i dag er at den gamle måten å måle hørselsskader på ikke er god nok. Det er mye som tyder på at pausene mellom støy/musikk er mye mer gunstige enn vi har trodd til nå.
Det er i overgangen fra bevegelsen i et membran i sneglehuset til sansecellene eller «hårcellene» at skaden oppstår.
Hårene blir rett og slett overbelastet og knekker, og da dør cellene. Det er de som gjør om de mekaniske svingningene til elektriske signaler som sendes inn i hjernen.
Det som skjer er at langvarig og høy lydbelastning gjør at flere av disse cellene dør, og da er det stadig færre av dem som kan ta imot den mekaniske bevegelsen.
Les også: Derfor blir synet dårligere etter 40
Tinnitus
Celledød er ikke den eneste skaden overbelastning kan føre til. En annen velkjent lidelse er tinnitus. En konstant piping eller øresus som aldri gir seg. Den skyldes at de samme hørselscellene begynner å produsere feilsignaler som tolkes som piping av hjernen.
De som har tinnitus opplever at den konstante falske lyden maskerer for det andre de hører. I verste fall kan man få en kombinasjon av både celledød og tinnitus som gjør situasjonen enda verre.
Til nå har det vært allment akseptert at det er umulig å gjøre noe med slike skader.
Det kan se ut som om sporstoffer som selen og magnesium, men også antioksidanter, kan ha både en preventiv og en kurativ effekt på hørselscellene.
Undersøkelser har vist at slike stoffer har gjort situasjonen bedre for en del med skader på hørselen.
Les også: 4K er mer enn bare høy oppløsning
Bedre rustet
En del av denne forskningen ser også på muligheten for å lage en slags prevensjonspille for dem som skal utsette seg for støybelastning, slik som en konsert. En form for «støysnacks».
Likevel er det liten grunn til å tro at dette er en vidunderkur for mennesker som er påført hørselsskader over lang tid.
Håpet er at man kan gjøre situasjonen bedre i fremtiden. Sannsynligvis vil mange skader kunne elimineres med en kombinasjon av sporstoffer og nok hviletid imellom.
Overfølsomhet
Det er ikke sikkert at det er nivået på belastningen som er hovedproblemet, men eksponeringstiden og derved den korte hviletiden.
I Nordsjøen får mange langvarig eksponering, og selv når de har fri på plattformene, er det støy. Det er helt forskjellig fra mønsteret i landbasert industri hvor fritiden er støyfri.
Langvarig støybelastning kan resultere i en slags overfølsomhet. Det betyr at man får et mye mindre område fra der man begynner å høre til nivået der det begynner å gjøre vondt.
Hovedkilde: Seniorforsker i Sintef IKT, Truls T Gjestland
Les også:
– En av fedrelandets mest gjennomførte hjemmekinoer
Nå kan du strømme cd-kvalitet på mobilen
Platespillere: Salget av disse doblet seg i fjor