samferdsel

Vil slanke 23 motorveiprosjekter – mener det kan bidra til å unngå overoppheting av økonomien

Foreslår nedskalering av veiprosjekter for å spare natur – og et tresifret antall milliarder.

Brua over Fedafjorden på E39 øst for Flekkefjord ble tatt i bruk i 2006. At Nye Veier planlegger en helt ny motorvei nord for denne, inkludert en ny bru, mener Naturvernforbundet er en dårlig idé.
Brua over Fedafjorden på E39 øst for Flekkefjord ble tatt i bruk i 2006. At Nye Veier planlegger en helt ny motorvei nord for denne, inkludert en ny bru, mener Naturvernforbundet er en dårlig idé.

Naturvernforbundet kunne truffet verre med timingen på sin ferske rapport. Der går de inn for å slanke og senke farten på 23 veistrekninger, fra Steinkjer i nord til Mandal i sør.

I mars foreslo det internasjonale energibyrået IEA blant annet å senke farten på motorveiene for å avbøte eskalerende drivstoffpriser og strupe Russlands oljeinntekter.

Denne uken ble det også klart at kostnadsindeksen for veibygging, en indikator som påvirker svært mange bygg- og anleggsprosjekter, har gått i været.

Fornebubanen er blant prosjektene som har opplevd en heftig prissmell, delvis på grunn av kostnadsøkningene.

Vil fjerne 110 km/t

Kostnaden for de 23 veiprosjektene som Naturnvernforbundet peker på i rapporten, anslås å ligge på 285 til 290 milliarder kroner. Naturvernforbundet mener de kan spare mellom 210 og 225 milliarder ved å nedskalere disse, tilsvarende en reduksjon på rundt 75 prosent.

Slankegrepene går i stor grad ut på å sette ned planlagt fartsgrense fra 110 til lavere fartsgrenser som 80 og 90 km/t og utbedre mest mulig eksisterende vei i stedet for å bygge nytt. Noen få strekninger vurderes også som gode nok som de er.

– Vi vil heller bruke pengene på å vedlikeholde og utbedre andre deler av veinettet, sier fagsjef Holger Schlaupitz i Naturvernforbundet.

Naturvernforbundets oversikt over de 23 veiprosjektene de ønsker å nedskalere. De røde strekningene nærmer seg byggestart, de blå er planlagt lengst fram i tid. Illustrasjon: Natuvernforbundet / Kartgrunnlag fra Kartverket
Naturvernforbundets oversikt over de 23 veiprosjektene de ønsker å nedskalere. De røde strekningene nærmer seg byggestart, de blå er planlagt lengst fram i tid.

Frykter større utgifter til drift og vedlikehold

Ifølge en rapport fra Rådgivende ingeniørers forening fra i fjor beløper vedlikeholdsetterslepet på riks-, fylkes- og kommunale veier seg til 2300 milliarder kroner.

– For det første blir utbyggingene av de nye motorveiene så dyre at du ikke har penger til andre samferdselsprosjekter. For det andre vil de nye veiene, som gjerne kommer i tillegg til de gamle veiene, gi enda større utgifter til drift og vedlikehold.

Han understreker at natur- og klimaargumentene er det viktigste for Naturvernforbundet.

– Men det er også et poeng å ikke overopphete økonomien med store utbyggingsprosjekter, sier han, med henvisning til nyheten om kostnadsøkninger i bygg- og anleggsbransjen.

Natur foran tidsbesparelser

Om lag 700 av de 850 kilometerne med veiprosjekter som Naturvernforbundet har sett på, er planlagt med fire felt og en fartsgrense på 110 kilometer i timen.

Hovedargumentet for å sette fartsgrensen opp til 110 er den samfunnsøkonomiske tidsbesparelsen.

Det mener Naturvernforbundet langt på vei oppveies av negative konsekvenser som flere ulykker, økte klimagassutslipp og naturtap. Ved å senke farten blir kurvaturen mykere, og det blir potensielt lettere å svinge unna matjord og natur, argumenterer de.

Naturvernforbundet vil ha slutt på de dyreste og mest arealkrevende motorveiene. Her fra Dølebrukrysset mellom Kristiansand og Mandal, som ble ferdigstilt i 2021. Foto: Naturvernforbundet/Espen Mills
Naturvernforbundet vil ha slutt på de dyreste og mest arealkrevende motorveiene. Her fra Dølebrukrysset mellom Kristiansand og Mandal, som ble ferdigstilt i 2021.

En selvoppfyllende profeti

I rapporten påpeker miljøvernorganisasjonen at trafikkmengdene på flere av de 23 veistrekningene er svært små i forhold til de planlagte dimensjonene.

NRK har tidligere omtalt at man i Norge bygger firefelts motorveier ved en forventet årsdøgntrafikk (ÅDT) på 12.000 kjøretøy 20 år etter åpning. Sverige bygger derimot tofeltsvei med midtdeler og forbikjøringsfelt på strekninger med ÅDT på opptil 20.000 kjøretøy i døgnet, mens den nedre grensen for å bygge ut fire felt i Tyskland er en ÅDT på 25.000.

En utredning Vegvesenet gjorde i 2019, konkluderte med at en 2/3-feltsvei kan ha god trafikkutvikling opp mot en årsdøgntrafikk på 15.000 kjøretøy.

I flere av 23 veiprosjekter som omtales i Naturvernforbundets rapport er det snakk om å bygge fire felt og 110 km/t på veier med langt lavere ÅDT enn 12.000.

– Et annet viktig poeng er at man planlegger for voldsom trafikkvekst på disse veiene. Det kan bli en selvoppfyllende profeti fordi veiene i seg selv øker trafikken og man utkonkurrerer tog på samme strekninger, sier Schlaupitz.

Etterlyser ny veinormal

Harald Norem, pensjonert professor i veibygging ved NTNU, argumenterte tidligere i år for mer fleksibilitet i veinormalene.

Han mener blant annet at det vil være milliarder å spare dersom man tillater bygging av firefelts-veier med lavere fartsgrenser enn 110 km/t.

Naturvernforbundet stiller seg i stor grad bak Norems argumentasjon, sier Schlaupitz. Sammen med Norges Automobil-Forbund (NAF) og Norges Bondelag lanserte de i mars et opprop for å gjøre veinormalene mer fleksible og nedskalerbare.

Dagens veinormaler for de største trafikkmengdene består av 2/3-felts vei med 90 km/t (øverst) og ordinær firefelt med 110 km/t (nederst). Smal firefelts med 110-grense og ÅDT 6000-12.000 (nest nederst) ble godkjent av regjeringen i 2020, men er ennå ikke inne i veinormalene. Nest øverst et forslag til ny normal for firefeltsvei fra professor emeritus Harald Norem. Illustrasjon: Tia Karlsen
Dagens veinormaler for de største trafikkmengdene består av 2/3-felts vei med 90 km/t (øverst) og ordinær firefelt med 110 km/t (nederst). Smal firefelts med 110-grense og ÅDT 6000-12.000 (nest nederst) ble godkjent av regjeringen i 2020, men er ennå ikke inne i veinormalene. Nest øverst et forslag til ny normal for firefeltsvei fra professor emeritus Harald Norem.

I den ferske rapporten etterlyser Naturvernforbundet også en egen utbedringsnormal for vei.

– Vi savner et regelverk for hvordan du kan utbedre en tofeltsvei som kanskje har 60-70-fartsgrense til å ha midtrekkverk og kanskje også øke bredden, men at du ikke må helt opp til standarden og fartsgrensen som kreves for ny vei i dag, sier Schlaupitz.

– Det blir litt sånn at du enten må kjøpe Lada eller BMW. Men det går jo an å finne noe midt mellom.

Blant prosjektene Naturverforbundet vil nedskalere, er E18 Ramstadsletta-Drengsrud i Viken, Hordfast og E39 Lyngdal vest-Ålgård i Agder.

Les tilsvaret fra Nye veier og Statens vegvesen her og se listen over de 23 veiprosjektene her.

Powered by Labrador CMS