Klimastiftelsen Zero har i ti år kjempet for elektrifisering av sokkelen, en kamp som langtfra er kronet med seier.
I dag arrangerte Zero seminar om temaet, og organisasjonens nestleder Unni Berge krevde at elektrifisering gjøres obligatorisk for alle nye utbygginger.
I dag er det kun obligatorisk å vurdere det.
– Jeg tror at hvis man skal få fart på elektrifiseringen, må man gi større forutsigbarhet for nettutbyggerne. De må på et tidligere tidspunkt få vite hvor kraftbehovet kommer. Det får du hvis du pålegger elektrifisering for alle nye utbygginger, sier Berge til Teknisk Ukeblad.
Les også: Utbyggingsplaner får klimakritikk
Vanskelige valg
Politisk rådgiver Ivar Vigdenes i Olje- og energidepartementet var uenig.
– Vi ville kommet i en situasjon hvor vi måtte velge om vi skal realisere meget lønnsomme utbyggingsprosjekter på sokkelen med kraft fra land hvor det ikke eksisterer nok kraft, med den konsekvens at vi hadde fått regionale kraftubalanser som vi har fått i Midt-Norge, sa Vigdenes i sitt innlegg.
Stilt overfor det valget, kan han ikke utelukke at samfunnet faktisk ville gå for løsningen som innebærer mye penger i statskassa og regionale kraftunderskudd.
– Men jeg vil ikke fraskrive med muligheten til å kunne si nei hvis kraftsituasjonen på land blir helt uakseptabel. Derfor mener jeg det er riktig med en sak-til-sak-vurdering, sa Vigdenes.
Reinbeite
Han advarte også mot å pålegge elektrifisering i tilfeller som ville kreve utbygging av urimelig mye nett.
– Sett at den nye kraftlinjen til Finnmark ikke har mer kapasitet, og så kommer det enda et felt utenfor Finnmark som skal utløse en ny høyspentlinje gjennom ørten kommuner og førti reinbeitedistrikt. Det er ikke sikkert at det er riktig å gjennomføre det. Da vil vi trenge sak-til-sak-vurderinger, sa Vigdenes.
Mer aktiv oppfølging
Han mente dagens økonomiske insentiver og den regulatoriske oppfølgingen er det viktigste man har i dag for å skape forutsigbarhet rundt elektrifiseringen.
– Gjennom petroleumsmeldingen varslet vi en mer aktiv oppfølging, ved å være tydelige på at planer for elektrifisering skal varsles tidlig til Statnett som systemoperatør. Et eksempel på vår aktive rolle er å pålegge selskapene som har planer for Utsirahøyden om å utrede en felles løsning for elektrifisering, sa Vigdenes.
Les også: Frykter å krasje i kraftspenn
– Oljen kan vente
Unni Berge påpeker imidlertid at strømmangel er en midlertidig situasjon.
– Vi mangler ikke produksjonsmuligheter for strøm i Norge. I en slik situasjon må utbyggerne på sokkelen vente til strømproduksjonen er på plass, sier Berge.
– Men er ikke det dårlig samfunnsøkonomi, utbyggingene på sokkelen gir jo veldig mye penger i statskassa?
– Slik er det med alle miljøkrav her i samfunnet. Selvsagt ville det i mange tilfeller være billigere på kort sikt å droppe dem. Men vi tror at hvis man hadde pålagt elektrifisering, ville strømmen vært der, fordi du i de fleste tilfellene har ganske lang tidshorisont for å få på plass strømproduksjon, og det tar vanligvis lang tid å planlegge oljefelt, sier Berge.
Utfordret miljøbevegelsen
Som sin sjef Ola Borten Moe, lar ikke Vigdenes sjansen gå fra seg til å utfordre miljøvernerne.
– Jeg har lyst til å utfordre miljøorganisasjonene som er veldig for elektrifisering. Vi kan ikke bare bygge oss ut av problemet og si at vi skal bygge ut så mye nett at vi kan ta imot et hvilket som helst kraftbehov hvor som helst og når som helst, sa Vigdenes.
Som eksempel viste han til hvor komplisert det er å få bygget kraftlinjer i Nord-Norge.
Industrien trenger kraft
Dessuten kan man fort komme i en situasjon hvor man må velge mellom å elektrifisere petroleumsinstallasjoner og sikre kraft til industrien.
– I valget mellom de to er det ting som taler til fordel for at vi også skal ha miljøvennlig norsk industriproduksjon i fremtiden, sa Vigdenes.
Som eksempel viste han til at Hydro Karmøy har planer om en ny og moderne produksjonslinje på Karmøy i Rogaland.
Ikke bare ille
Unni Berge i Zero har også positive ting å si om regjeringens elektrifiseringspolitikk.
– Det positive med dagens politiske ledelse er at de sier at de ønsker elektrifisering. Men samtidig lanserer de ingen nye virkemidler for å få til elektrifisering i større grad enn det man har sett. Da sitter vi i realiteten med et vedtak fra 1997 om at elektrifisering skal vurderes, det vil si ingen ny politikk for å få det til, sier Berge.
Les også: Oljeutbygginger kan bli stanset
