KAMUFLERT MAST: Slike kamuflerte kraftmaster uten lysmerking ved fjordspenn kan bli fatale for helikopterflyvere i mørke og dårlig vær, advarer Norsk Luftambulanse. (Bilde: Statnett)

Frykter å krasje i kraftspenn

Kraftbransjen forsøker å slippe unna regningen for nødvendig merking av luftspenn, hevder Norsk Flygerforbund, som frykter flere ulykker.

Luftfartstilsynets forslag til merking

  • For merking av over 150 meter høye luftspenn foreslår Luftfartstilsynet to alternative metoder.
  • I alternativ I skal det merkes med markører på luftspennet, farge på endemastene og mellomintensitets hinderlys, type B (2000 candela rødt, blinkende lys) montert på eller i nærheten av endemastene.
  • I alternativ II skal det merkes med markører på luftspennet og mellomintensitets hinderlys, type A. (20 000 candela hvitt blinkende lys i dagslys, 2000 candela rødt blinkende lys i mørke). Fordi 20 000 candela hvitt blinkende hinderlys antas å gi en akseptabel synlighet også i dagslys, kan kravet om fargemerking av endemastene bortfalle dersom alternativ II velges.
  • Endringene skal harmonisere norske krav til merking med regelverkene i våre naboland.

Kilde: Luftfartstilsynet

Antall høye luftspenn

  • I november 2010 var det registrert 92 luftspenn som vil bli omfattet av kravet til lysmerking.
  • For å merke disse ville det dermed kreves 184 hinderlys.
  • Antall høye luftspenn vil øke, blant annet planlegges det flere høye spenn på Ørskog-Fardal-linjen.

Kilde: Luftfartstilsynet

Luftfartstilsynet har foreslått at alle luftfartshinder høyre enn 150 meter skal merkes med blinkende hinderlys på endemastene slik at de synes i mørket.

Kraftbransjen frykter imidlertid at mer synlige kraftlinjer vil være svært utfordrende og føre til flere protester fra lokalbefolkningen og naturvernere.

«Dette er svært uheldig med tanke på den helt nødvendige utviklingen av både strømnettet og ny fornybar energiproduksjon som samfunnet har behov for», argumenterer Energi Norge i et høringsinnspill.

GPS-varsling

I stedet for lysmerking foreslår bransjeorganisasjonen å innføre GPS-basert varsling av luftfartshindre som et fullverdig alternativ.

Energi Norge mener risikoen for å krasje med høyspentledningene er liten, og at skjerpede merkeregler vil gi mer arbeid på kraftledninger, som er risikabelt.

Luftfartstilsynet: Statnett får ikke kamuflere luftspenn

Viktig visuell kontakt

Flytryggingsrådgiver Bjarte Ellingsen i Norsk Luftambulanse advarer mot kun å basere seg på GPS-basert varsling.

– I tillegg til å vite hvor hinderet er på kartet, må vi oppnå visuell kontakt, sier han.

Ambulansehelikoptrene må ofte fly i mørket i dårlig vær.

– Ofte vil fjorden være eneste farbare vei. Hvis vi vet at det er kraftledninger i et område, men ikke kan se dem, kan vi ikke fly der. Da blir pasientene skadelidende, sier han.

– Må ta kostnadene

Nestleder i Norsk Flygerforbund, Knut Backer, synes ikke kraftbransjen har nok innsikt i hvor utfordrende kraftmastene er for flygerne.

– De finner på alle slags argumenter for å la være å ta kostnadene. Det går på bekostning av sikkerheten. I verste fall risikerer man en ulykke, sier han.

Les også: Kraftlinje truer golfbane

45 millioner

Basert på en SINTEF-rapport anslår Luftfartstilsynet at de nye merkekravene kan koste om lag 45 millioner kroner over en periode på 20 år.

Det gir en årlig kostnad på 2,1 millioner kroner. Energi Norge mener anslaget er for lavt.

I sitt høringsnotat viser Luftfartstilsynet til at kraftbransjen «har en brutto omsetning på et tresifret milliardbeløp», og at de årlige kostnadene kraftbransjen påføres av regelendringene «burde være overkommelige».

Tiltak som fungerer

Energi Norge avviser kritikken om at kraftselskapene er så rike at de bør bla opp.

– Vi er opptatt av å investere i tiltak som fungerer, og mener forslag til nye krav må vurderes ut fra samfunnsnytten og om de faktisk gir mer sikkerhet, sier Energi Norges administrerende direktør Oluf Ulseth.

– Økt tradisjonell merking innebærer i seg selv risikoutsatt arbeid på kraftlinjene, så flere krav gir ikke nødvendigvis mest samlet sikkerhet, sier Ulseth.

Les også: Statnett nekter å merke kraftlinje

Energi Norges administrerende direktør Oluf Ulseth
FORHINDRER IKKE ULYKKER: Energi Norges administrerende direktør Oluf Ulseth sier ytterligere bruk av tradisjonell merking av luftfartshindre i svært liten grad forhindrer luftfartsulykker med kraftledninger, og er derfor kritisk til Luftfartstilsynets forslag. Øyvind Lie

Lav høyde

Han viser til SINTEF-rapporten som slår fast at det fra 1979 til 2010 har vært ni ulykker der sivile fly eller helikoptre har kollidert med kraftledninger.

I kun to av tilfellene var spennene merkepliktige. De sju andre var med spenn som ikke var merkepliktige, og da ofte i svært lav høyde.

– Det viser at ytterligere bruk av tradisjonell merking av luftfartshindre i svært liten grad forhindrer luftfartsulykker med kraftledninger, sier Ulseth.

Les også:

Vil verne trekkfugler mot kraftlinje-død

Dyrt for nettselskaper