– Landet vårt er vår mor. Vi kan ikke selge det mot kompensasjon, sier Taramati Vaghdhare, som er blitt pågrepet for sine protester mot byggingen av de nye atomreaktorene i Jaitapur, 36 mil sør for Mumbai.
53-åringen nekter å flytte for å gi plass til verdens største atomkraftverk, og hun sier myndighetene blir nødt til å skyte henne for å få henne fjernet.
Les også: Fossil energi tar flest liv
Miljøforkjempere sier området hvor kraftverket skal bygges, ofte blir rammet av jordskjelv, mens lokalbefolkningen for sin del er avhengig av fiske og jordbruk for å overleve. De frykter at utbyggingen skal ta fra dem levebrødet, og at kjernefysisk avfall skal forurense jorda og sjøen. De er også redd for at India ikke er rede til å takle en eventuell atomulykke.
Motstanden har økt i styrke som følge av atomulykken ved Fukushima-kraftverket i Japan. Under en demonstrasjon mot utbyggingen i India sist uke så politiet seg nødt til å skyte mot folkemengden, og én person ble drept.
Les også: – Fukushima stopper europeisk kjernekraft
Mangler alternativer
Men selv om lokalbefolkningen skulle klare å stanse den planlagte utbyggingen i Jaitapur, er det lite trolig at Indias regjering vil droppe sine storstilte ambisjoner om utbygging av kjernekraft. Den kroniske strømmangelen og få andre alternativer er årsakene til det.
Rundt 40 prosent av befolkningen, omkring 500 millioner, mangler strøm, noe som bremser landets økonomisk vekst.
Statsminister Manmohan Singh satte sin politiske karriere på spill da han inngikk en avtale med USA i 2008 som gjorde slutt på Indias kjernefysiske isolasjon.
I dag har India bare 20 stort sett små reaktorer, men landet planlegger å bygge 30 nye reaktorer innen 2032.
Til tross for Fukushima-ulykken nylig forsikrer Singh at landets atomprogram fortsatt går på skinner. Men myndighetene skal likevel gå gjennom sikkerhetssystemene på nytt for å forsikre seg om at indiske kraftverk tåler en lignende naturkatastrofe.
Tyskland:
Frykter varm sjø
På selve byggetomten er det lite som minner om konflikten som raser. I det tynt befolkede området bor det stort sett bønder som produserer cashewnøtter og ulike typer mango.
Rundt 120 av de 2.370 familiene som er berettiget til kompensasjon, skal ha akseptert myndighetenes tilbud. Men flere medlemmer av det lille samfunnet sier lokalbefolkningen står sammen, og at det bare er landeiere som ikke bor i området, som har godtatt tilbudet.
I fiskerlandsbyen Sakhri Nate like i nærheten bringer 600 fartøyer inn rundt 50.000 kilo reker, blekksprut, laksestørje og andre arter hver dag. Innbyggerne i byen frykter at atomutbyggingen skal føre til økt temperatur i havet.
– Det varme vannet som vil komme ut i sjøen, vil drive vekk fisken, sier fiskeren Majeed Latigowarkar (45).
Han er ikke imponert over myndighetenes forsøk på å «kjøpe» lokalbefolkningens støtte ved å dele ut GPS'er og annet elektronisk utstyr til bruk i fisket.
.png){kind=logo}
– Hvis regjeringen ønsker å gi oss noe, er det bare å gi oss sjøen vår, sier han.
Les også:
Operative i 2018
Franske Areva skal bygge to av Jaitapur-reaktorene, og Frankrike skal i 25 år sørge for drivstoff til dem. Avtalen mellom India og Frankrike er verdt omkring 56 milliarder kroner.
Areva-reaktorene blir de første av totalt seks i Jaitapur, og byggingen skal etter planen starte i år. Reaktorene skal være operative innen 2018.
For India er det et mål at 13 prosent av landets energi skal komme fra atomkraft i 2030.
TU mener: Hva blir kjernekraftens fremtid?
Les også: – Fukushima ingen atomkatastrofe
