Skal mer kullkraft, som her i Tyskland, overta for kjernekraften, vil det sannsynligvis føre til at flere dør som en følge av kraftproduksjon. (Bilde: Colourbox)

Fossil energi tar flest liv

  • Kraft

Energirelaterte dødsfall:

Eksemplene nedenfor forteller litt om farene ved energiproduksjon. Merk at dette bare er en samling eksempler, ingen vitenskapelig sammenligning:

  • VANNKRAFT: Opp mot 30 000 mennesker døde og millioner av bygninger forsvant da Banqio-demningen (18GW) i Kina kollapset i 1975. 1800 døde da Macchu II-demningen kollapset i India i 1979. Så sent som i 2007 døde 75 mennesker i en ulykke ved Russlands største vannkraftanlegg Sayano-Shushenskaya (6,4 GW)
  • KULLUTVINNING: 2433 døde i kinesiske kullgruver i 2010. Det er 198 færre enn året før. I 2002 døde hele 6995 kullarbeidere i landet
  • KULLKRAFTVERK: OECD anslår at 960.000 mennesker døde av partikkelforurensning globalt i år 2000. Fossil energi får skylden for 30 prosent av dette, 288 000 personer. Partikkelforurensning forkortet menneskers liv med totalt 9,6 millioner år, ifølge OECD
  • KULLKRAFTVERK (USA): 13.000 mennesker i året dør av de 386.000 tonnene med partikkelforurensning (bl.a. kvikksølv, arsenikk og dioksiner) som kommer fra USAs 400 kullkraftverk spredt over 46 stater, ifølge en rapport fra The Lung Association
  • ATOMKRAFT: Det har vært over 20 atomulykker med dødsfall. De mest kjente er Tsjernobyl (1986) med 56 direkte dødsfall og anslagsvis 4000 kreftdødsfall, Mayak (1957) hvor en tank med atomavfall eksploderte og minst 200 mennesker døde og flere hundre tusen ble utsatt for stråling, og britiske Windscale (1957) hvor lagret plutonium tok fyr og drepte 33 mennesker
  • OLJE: I perioden 1969-2000 døde 3700 mennesker i forbindelse med oljeproduksjon i OECD-landene og 16.500 utenfor OECD, ifølge tall fra Paul Scherrer-instituttet
  • VINDKRAFT: Det er vanskelig å finne kvalitetssikrede tall, men en britisk organisasjon opererte i 2008 med et tall på 41 dødsfall globalt, først og fremst i forbindelse med installasjon og vedlikehold av vindmøller. Samtidig vokser denne bransjen svært raskt, noe som kan gi langt flere dødsfall

DØDSFALL:

Oppsummering av ulykker med mer enn fem dødsfall i perioden 1969 - 2000.

OECD:

Energikjede

Ulykker

Dødsfall

Kull

75

2259

Olje

165

3713

Naturgass

90

1043

LPG

59

1905

Vann

1

14

Kjernekraft

0

0

Totalt:

390

8934



Ikke OECD:

Energikjede

Ulykker

Dødsfall

Kull

1044

18017

Kull Kina

819

11334

Kull u/ Kina

102

4831

Olje

232

16505

Naturgass

45

1000

LPG

46

2016

Vann

10

29924

Kjernekraft

1

31*

Totalt

1480

72324

* Kun umiddelbare dødsfall.

Kilde: NEA/PSI

Flere tusen mennesker dør årlig i forbindelse med energiproduksjon, ved eksplosjoner, lekkasjer og i gruveulykker.

Selv om kjernekraftulykken i Japan nå skaper debatt om kjernekraftens fremtid, er kjernekraften langt fra å være den mest dødelige energiformen.

Kull, petroleum, vannkraft og bioenergi tar langt flere liv enn kjernekraft, viser statistikkene for de siste tiårene. Kjernekraft og vindkraft kommer bedre ut.

Å erstatte kjernekraftverk med kullkraft vil trolig øke antallet dødsfall fra energiproduksjon.





– Japan endrer ikke bildet

Dette er i alle fall en av konklusjonene i en rapport som EUs ExternE-prosjekt laget for et drøyt tiår siden.

Rapporten går gjennom kostnadene ved energiproduksjon og ser på antallet dødsfall per produsert terawattime. Carl-Erik Wikdahl er en av forskerne bak rapporten.

– Rapporten bygger på statistikk over det som har inntruffet. Enn så lenge kommer ulykken i Japan ikke til å endre på den situasjonen. Mitt generelle bilde er fortsatt at kjernekraften leder til færre skader enn kull og olje, sier Wikdahl til Teknisk Ukeblad.

Wikdahl er utdannet sivilingeniør i teknisk fysikk og har jobbet ved kjernekraftverket i Oskarshamn.

Han er nå konsulent i sitt eget firma Energikommunikation AB, med oppdrag for blant andre Energi Sverige og utdanningen Kärnkraftsäkerhet och Utbildning AB (KSU).

Les også: – Ikke dropp atomkraften

– Norge øker strålingsfrykten

deepwater horizon
FOSSILENE "VERST": Utvinning, frakt og produksjon av fossile energikilder som kull og olje tar langt flere liv enn kjernekraften, viser statistikkene. Dette er Deepwater Horizon-ulykken, hvor 11 arbeidere omkom og 17 ble skadet. Også store vannkraftulykker har tatt mange liv, spesielt Banqiao-ulykken i Kina. Scanpix / Reuters

Dødsfall per TWh

Rapporten viser tall for EU-landene og Norge fram til slutten av 90-tallet, og konkluderer med at olje og kull tar flere liv enn andre energiformer. De slår fast at olje tar flest liv av Europas energikilder, med 35 dødsfall per terawattime (TWh) produsert energi.

Ifølge rapporten tar kull 25 menneskeliv per TWh, brunkull tar 19 liv, torv og annen bioenergi tar 12 liv hver per terawattime energi, gass tar 4 liv mens vannkraft, vindkraft og kjernekraft tar så godt som null liv.

Det har skjedd mye innen renseteknologi siden rapporten ble publisert. Forfatterne tar likevel høyde for fremtidig teknologiutvikling, og mener at rangeringen vil være den samme.

– Det er lett å lyve med statistikk. Kjernekraften har en spesiell form for risiko. Det er liten sannsynlighet for ulykker, men ulykkene har store konsekvenser. For kull, olje og gass er skadene spredt mer utover i tid og merkes ikke så godt, sier Wikdahl.

Regner man med klimautslippene kommer den fossile energien enda dårligere ut innen det som kalles «eksterne kostnader».





HELSE OG MILJØ: Slik fordelte tallene seg for dødsfall per energikilde for drøye 10 år siden, ifølge rapporten "Economic Analysis of Various Options of Electricity Generation - Taking into Account Health and Environmental Effects".

Støttes av IEA

En rapport som Det internasjonale energibyrået gav ut i 2002 gir det samme bildet. Ogs her kommer kjernekraften best ut, mens kull blir sett på som den farligste energikilden.

– Det er ikke noe spørsmål. Ingen energikilder dreper flere mennesker enn fossil energi, sier energiekspert Joseph Romm ved American Progress i Washington DC til New Scientist.

De fleste dødsfallene i forbindelse med kjernekraft skjer i utvinningen av uran. For kull er det forurensning som dreper klart flest.

– Det er hele livssyklusen som leder til en sti av skader, sykdom og død, sier Paul Epstein ved Center for Health and the Global Environment ved Harvard Medical School.

– Fra kull skjer det stadige dødsfall år etter år som vi ikke ser, som hjerteinfarkt, mens en stor kjernekraftulykke er en katastrofehendelse som vi fornuftig nok frykter, sier James Hammitt ved Harvard Center for Risk Analysis i Boston til New Scientist.

Professor: – Fukushima ingen atomkatastrofe

Kull og olje «verst»

At kull og olje står for flest dødsulykker er konklusjonen i et av de mest omfattende arbeidene om dødsfall i energisektoren, samlet inn av det sveitsiske Paul Scherrer-instituttet. Først når man tar med antallet evakuerte kommer kjernekraften høyt opp på statistikken (særlig pga. Tsjernobyl).

Derimot døde rundt 20.000 mennesker i oljebransjen og like mange i kullbransjen mellom 1969 og 2000, ifølge instituttet. De fleste dødsfallene skjedde utenfor OECD-landene, men også innenfor OECD døde flere tusen mennesker i forbindelse med oljeproduksjon og kullkraft.

Også innen vannkraften har det skjedd store ulykker med tap av menneskeliv. Da Banqiao-demningen i Kina brast i 1975, døde minst 26.000 mennesker.





MANGE VINDMØLLER: Et kraftverk som leverer 12 TWh årlig tilsvarer 2600 vindturbiner på 2,3 megawatt hver med driftstid på 2000 timer årlig.

– Gass bedre enn kull

– Brunkull er det verste. Gass leder til veldig små utslipp ved forbrenningen og er en ren energikilde sammenlignet med kull og olje. Men den er begrenset, sier Wikdahl.

– Du og professor Nils Starfelt konkluderte i rapporten deres med at det å stenge det svenske kjernekraftverket Barsebäck vil føre til flere hundre ekstra dødsfall i Danmark på grunn av økt kullkraftproduksjon der?

– Sånn er det. Konklusjonene fra rapporten gjelder fortsatt. Kjernekraften står seg vel i forhold til andre energikilder, fremfor alt de fossile. Også i forhold til biobrensel, sier Wikdahl. – Kjernekraften er også klimavennlig, i motsetning til andre fossile former.

– Så vi bør ikke være så redde for kjernekraften?

– Jeg synes ikke det. I en slik situasjon som nå glemmer man fort bort at det er risiko ved all energiproduksjon, sier Wikdahl.





Finnes ingen alternativer

Det kommer altså an på hvilke energiformer som erstatter kjernekraften. Om det er vannkraft, vindkraft eller fossil energi som leverer energien til Tyskland som nå stenger ned 44 TWh kjernekraft.

– Det er kull som er alternativet til atomkraft i Europa. Kull er tradisjonelt grunnlast, og gass kommer på toppen, sier Jørgen Festervoll i Adapt Consulting til Teknisk Ukeblad.

Energi- og klimakonsulenten følger det globale energimarkedet tett. Han merker seg at debatten om kjernekraft blir tatt opp igjen etter ulykken i Japan.

– Problemet med kjernekraftulykker er at du ikke kan beskytte deg mot stråling. Du kan ikke ta på og føle den. Det er skummelt. Men vi har gjort oss avhengige av kjernekraft, sier Festervoll.





Jørgen Festervoll, Adapt Consulting. NPF-seminar september 09.
- Vi har gjort oss avhengige av kjernekraft, sier Jørgen Festervoll i Adapt Consulting. (FOTO: Kjetil Malkenes Hovland) Kjetil Malkenes Hovland

Trenger atomkraften

Han kan vanskelig se for seg at Europa kan klare seg uten kjernekraft. Et kraftverk som leverer 12 TWh årlig tilsvarer 2600 vindmøller på 2,3 megawatt hver med driftstid på 2000 timer.

– Nesten alle land har på ett eller annet tidspunkt vedtatt at de skal bort fra kjernekraft. Men så ser man hvor avhengig man er av det. Jeg tror man kan oppleve motstand og frykt, men i realiteten tror jeg det blir vanskelig å erstatte kjernekraft på kort og mellomlang sikt, sier Festervoll.

Han mener miljøvernere og andre er for lite realistiske når de tror at all energiproduksjon kan bli fornybar med det første. Kjernekraften er dessuten svært fleksibel. Det kan komme godt med når man trenger tusenvis av megawatt til å regulere med når vinden ikke blåser.

– Frem mot 2050 vil ikke vind og sol kunne erstatte både fossil energi og kjernekraft. Da må man velge, sier Festervoll.

Les også: – Ingen nye kraftkilder kan erstatte atomkraft

Kjernekraftindustrien får munnkurv

Skal stressteste kjernekraftverk

Eon vurderer atom-erstatningskrav

Sveriges miljøvernminister: – Ingen ny æra for kjernekraft i Sverige