ØDELAGT: Kjernekraftverket Daiichi i Fukushima ble ødelagt under det voldsomme jordskjelvet i Japan fredag. Lørdag ble det meldt om en eksplosjon og røykutvikling ved kraftverket. (Bilde: Reuters / Scanpix)

Hva blir kjernekraftens fremtid?

  • tumener

Direktør Ole Harbitz i Statens strålevern har lansert uttrykket “kjernekraft-katastrofe” i forbindelse med den dramatiske kampen for å unngå radioaktiv stråling fra det ødelagte kjernekraftverket i Fukushima.

Medienes dekning av Japans tragedie har i løpet av få dager skiftet fokus. De første to-tre dagene var det tsunamiens ødeleggelser som ble fokusert, men tusenvis av nettsteder over hele verden gikk raskt over til å følge reaktordramaet i Fukushima.

Radioaktiv stråling har helt siden bombene over Hiroshima skremt folk. Det var frykten for en atomkrig som var grunnlaget for den kalde krigen. Tsjernobyl var hendelsen som etter Three Mile Island bekreftet at kjernekraft som energikilde kan gå galt.

Nå har det gått 25 år uten alvorlige ulykker. Paradokset er at Tsjernobyl også sørget for at mange av de gamle kjernekraftverkene fikk forlenget levetid. Kjernekraftindustrien hadde vært tryggere om nye kraftverk hadde blitt bygd.

Det er lite interessant å argumentere for at et nytt kjernekraftverk med en ny design, slik man nå har bygd i Finland, ville forhindret ødelagte reaktorer og strålingsskader. Fukushima vil uansett sette kjernekraftindustrien mange år tilbake.

Men Fukushima kan også bli et vendepunkt som setter fart på forskning og utvikling mot en sikrere kjernekraftteknologi. Kjernekraft er kostbart å bygge, men svært energieffektiv i drift og tilnærmet utslippsfri når det gjelder CO2.

Nå har man fått internasjonal aksept for at Finlands avfallsløsning vil være sikker. Den innebærer lagring i kobbersylindre i stabile krystallinske bergarter opp til en kilometer under jorda. Metoden skal være sikker mot alt fra bomber til en ny istid i opp til 100 000 år.

Samtidig er avfallsproblemet for brukt brensel uløst i alle andre store kjernekraftland.

Japanerne hadde sikret sine kraftverk mot jordskjelv, men ikke mot en så voldsom tsunami. Konsekvensene for kjernekraftindustrien vil bli en omfattende revisjon av design, nødprosedyrer, backupsystemer og rutiner for håndtering av alvorlige ulykker.

I dette arbeidet vil forhåpentlig Institutt for energiteknikk få en sentral rolle. IFEs forskning på sikkerhet- og kontrollsystemer er finansiert av 17 land, i regi av OECD og Nuclear Energy Agency.

Inntil videre vil Fukushima bli et skrekkbilde på den farlige kjernekraften uten at det kan regnes som en katastrofe for denne energikilden. Til det er verdens energiforsyning for avhengig av kjernekraft.

Den virkelige katastrofen som altfor mange glemmer på grunn av mediedekningen , ligger begravd i ruinene etter jordskjelv og tsunami.