Norge kan tjene på å avløse hele bompengeordningen, skriver Gunnar Lindberg, direktør i Transportøkonomisk institutt (TØI), i en kronikk publisert i magasinet Samferdsel.
Lindberg mener det er paradoksalt at man i et av verdens rikeste land bruker så mye tid på å diskutere finansieringen av infrastruktur, og sier bompenger til dels har en negativ effekt på trafikken i Norge.
Differensiert brukerbetaling
– Den norske bompengeordningen har alt for liten grad av differensiert betaling, og har dermed til dels motsatt virkning av det den er tenkt, sier Lindberg til Teknisk Ukeblad.
Bompengesystemet går ut på at bilister betaler en fast sum for enkeltstrekninger, uavhengig av hvor langt de kjører. Faste priser, gjør ifølge direktøren, at prisen bli for høy på enkelte strekninger, og for lav på andre.
– Det burde ikke koste det samme å kjøre på nye lite trafikkerte veier, som på eldre høyt trafikkerte veier. Når det koster mye å kjøre på en splitter ny, lite trafikkert vei, virker det mot sin hensikt. Det kan ikke være sånn at målet skal være at nye veier blir lite brukt, sier han.
Lindberg sier det handle rom å anvende investeringene vi alt har gjort.
– Bompenger på nye veier sender et signal om at veien ikke skal brukes mye, og det er helt feil signal. Om vi ikke skulle brukt veien, burde vi jo ikke bygget den, sier han.
OPS: De rødgrønne kaller det «vei på avbetaling»...
Vil fjerne alle bompenger
Til tross for at TØI-direktøren er skeptisk til bompengeløsningen, mener han ikke det skal gjøres billigere å kjøre bil i fremtiden.
– Vi må ta klimaproblemene på alvor, så det er ingenting som tilsier at bilkjøring skal bli billigere. Men å endre betalingsformen, og innføre mer betaling der det er mye kø, luftforurensing og støy vil være fornuftig sier han.
– Bør man fjerne alle bomstasjoner i Norge?
– Det å ta bort alle bompenger kan være en løsning. Dagens bompenger kan erstattes med andre, kanskje mer fornuftige, løsninger, sier Lindberg.
Vil redusere kø
Den beste løsningen, er ifølge Lindberg å innføre en generell distansebasert avgift.
– Da betaler man per kilometer man kjører på veinettet, med differensierte priser i by og på landsbygda, forklarer han.
Distansebaserte avgifter er allerede innført for tunge kjøretøy i Tyskland. Lindberg sier løsningen trolig vil bli innført i flere sentrale europeiske land i tiden fremover.
– Systemene er veldig godt egnet til å styre veier med mye køproblemer, og vil være en god løsning i fremtiden. Men jeg tror det vil ta tid å få det inn i land som Norge og Sverige, hvor det er lange veiavstander og lite trafikk, sier han.
Lindberg begrunner det med at systemet vil være veldig dyrt per innbygger i de to landene. Han forklarer at målingen av avstand vil skje via GPS, og dermed vil være rimelig å bruke når den er innført.
Les også: Slik unngår svenskene kø
Fremtidens løsning
Om det er mulig å innføre GPS-måling i Norge, er ikke Lindberg sikker på.
– Det vil bety at myndighetene har kontroll over hvor alle kjører, og strider mot norsk personvern, forklarer han.
Han tror likevel det er den beste løsningen for fremtiden.
– En generell, distansebasert avgift basert på de transportøkonomiske prinsippene, og innført på for eksempel hovedveinettet, ville helt sikkert gitt en mer effektiv utnyttelse av veinettet enn det bompenger gjør. Det ville i tillegg gitt potensialet for større inntekter til staten, sier han.
Bilavgifter på agendaen
Distansemåling med GPS er så langt ikke diskutert i den norske regjeringen. Men med ny regjering på vei, har det kommet løfter om en revurdering av bilavgiftene.
– Vi ønsker å vri avgiftene over på bruker, og synes dermed det er en interessant løsning. Men forskjellen på å bruke denne løsningen i Norge og i andre europeiske land at de har mye lavere faste kostnader på bilene sine enn det vi i Norge har, sier nestleder i Transport- og kommunikasjonskomiteen, Bård Hoksrud (Frp).
Hoksrud tror helt sikkert løsningen vil bli en del av diskusjonen rundt bilavgifter i tiden fremover, men sier norsk personvern kan sette en stopper for at den innføres.
– GPS-måling betyr i realiteten at alle biler registreres uansett hvor og når de kjører, og det strider mot det norske personvernet, sier han.
At det kan bli aktuelt i en blåblå-regjering ser han likevel ikke helt bort fra.
– Det har skjedd mye på teknologi siden bompenger ble innført på 1980-taller, så vi er nødt til å se hele systemet på nytt. Hva som vil gjøres og når kan jeg ikke si noe om, men vi vil helt klart se på avgiftssystemet for norske bilister i løpet av de kommende fire årene, sier han.
Les også:
Stålpigger skal stoppe sløve bilister
