Lavabro

Vil bygge verdens første biltunnel under glohet lava

Ikke alle er enige i at lavabroer er en god idé.

Spruten fra vulkanutbruddet på Fagradalsfjall har så langt kommet opp i 460 meter. Nå vil et rådgivningsfirma bygge tunnel under lavastrømmen fire-fem kilometer unna.
Spruten fra vulkanutbruddet på Fagradalsfjall har så langt kommet opp i 460 meter. Nå vil et rådgivningsfirma bygge tunnel under lavastrømmen fire-fem kilometer unna. (Foto: Hugi Ólafsson / Flickr)

Ikke alle er enige i at lavabroer er en god idé.

19. mars i år, etter 6000 år i dvale, våknet vulkanen Fagradalsfjall på Island. Lava strømmet ut over landskapet langs sørkysten, og himmelen over Reykjavik, knappe fire mil unna, ble farget rød.

Det var liten grunn til å ile til for et glimt av spetakkelet, slik mange islendinger gjorde. Seks måneder senere er Fagradalsfjall fortsatt i fyr og flamme. Ekspertene tror nå at utbruddet kan vare i flere tiår.

I det ubebodde området er det lite som kan gå tapt, med ett viktig unntak: Suðurstrandarvegur.

Om utbruddet fortsetter, tror man lavaen vil renne over den viktige veiforbindelsen og ende i havet i sør, fire-fem kilometer unna vulkanen. 

Ville la lavaen sluke veien

Lenge var den rådende oppfatningen at veiens løp var kjørt, forteller Magnús Rannver Rafnsson. Det var bare å la lavaen renne over.

For å beskytte en islandsk vei mot vulkanutbrudd, foreslås det å bygge en lavabro.
Om lavaen tar veien på Island, er det ikke flust av alternative ruter å velge mellom. Byggingeniør Magnús Rannver Rafnsson vil heller la lavaen renne over og supplere med sykkel- og gangvei. Illustrasjon: Linudans/Liska

Rafnsson har vært førstelektor og foreleser ved Institutt for bygg- og miljøteknikk ved NTNU og leder nå rådgivningsfirmaet Linudans på Island.

– Jeg tenkte: Det trenger ikke være sånn. Vi kan ikke stoppe naturen, men vi kan påvirke retningen på lavaen.

Det vil han gjøre med verdens første lavabro – eller tunnel, om man vil.

– Fordelen er at man kan holde veien åpen og beholde infrastrukturen, som høyspentledninger og fiberoptikkabler, sier han.

Broprosjektet er et samarbeid mellom Linudans, Liska, Lota og VSS consulting.

Jord og betong som beskyttelse

Broen, som monteres over veien slik at lavaen kan flyte over konstruksjonen, skal fint kunne bygges med «god, gammeldags betong».

– Når lavaen er fersk, er den om lag 1200 grader varm. Men den kjøles ned raskt og beveger seg da også saktere.

Et meterlag med jord eller et ekstra lag betong skal være nok til å beskytte konstruksjonen mot varmen. Det er ikke slik at lavaen bare smelter gjennom hva det skulle være, sier Rafnsson.

– Man ser det på murene som allerede er bygget i området. Lavaen smelter ikke gjennom veggene.

Kan komme fra gammelt og dypt magmafelt

Ved vulkanutbrudd på Island stammer lavaen vanligvis fra yngre, mindre felt som tømmes relativt raskt. Ekspertenes teori er at lavaen i Fagradalsfjall kommer fra et eldre, større magmafelt som ligger dypere i grunnen.

For å beskytte en islandsk vei mot vulkanutbrudd, foreslås det å bygge en lavabro.
– Vi må bestemme oss. Skal vi la infrastruktur drukne i vulkanutbrudd, eller skal vi opprettholde funksjonaliteten mens det pågår, spør Magnús Rannver Rafnsson. Illustrasjon: Linudans/Liska

Torsdag, etter 181 dager med utbrudd, ble vulkanutbruddet erklært det lengste på Island i dette århundret. 

Akkurat hvor mye futt det er igjen i feltet, er usikkert, men det kan ta flere år før utbruddet opphører.

– Vi har tre alternativer. Én løsning er å bygge en relativt lang konstruksjon med en ganske stor sikkerhetsmargin. Et annet alternativ er å styre lavaens gang mot et spesielt område på broen, for eksempel ved hjelp av jordvoller. Det tredje alternativet er en kombinasjon av de to.

Vil prefabrikere lavabro som beredskap

Rafnasson ser for seg at broen kan bli omtrent tre kilometer lang til slutt, men vil begynne med en kortere konstruksjon. 

– Etter at lavaen har strømmet over broen for første gang, vil den i neste omgang flyte til høyre eller venstre. Da må du kanskje utvide broen i den retningen, med en viss avstand til lavaen.

Et røft anslag for lavastrømmens bredde er på 10 til 20 meter. Men det krever flere beregninger, presiserer han.

– Rekker man få å utvidet broen?

– Ja. Det er derfor man må bygge med buffersone. Vi er også nødt til å prefabrikere elementene vi trenger, så vi kan bygge så raskt som mulig.

Rafnasson er ikke bekymret for at broen skal svikte under vekten av lavaen.

– Jeg har jobbet med lava tidligere, da jeg prosjekterte flere bruer mellom Reykjavik og flyplassen i Keflavik. Det var en del eldre lava der da vi gravde oss ned i grunnen. Den var fylt av luftlommer, så den er lettere enn man tror.

Uansett vil lavaen, etter hvert som den stivner, bære sin egen vekt, sier han. Sikkerheten skal bli den samme som i andre broer og tunneler.

– Lava oppfører seg ikke som vann

Ikke alle er enige i at lavabroer er en god idé, og i juli avviste myndighetene initiativet. Begrunnelsen var at det er for dyrt.

– Det vi forsøker å si, er at myndighetenes forslag om å løse problemet med murer ikke vil fungere. Ikke om utbruddet fortsetter i lengre tid, som ekspertene spår. Da vil du etter hvert måtte håndtere enorme mengder lava.

Saken er at lava ikke oppfører seg som vann, sier Rafnasson.

– Den har en viss stivhet. Så før du vet ordet av det, kan lavaen klatre over muren.

Les også

Kommentarer (1)

Kommentarer (1)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå