DEBATT

Vi vil gi helsearbeidere forståelse for teknologi

Medisinsk behandling inneholder stadig mer teknologi. Men skal vi utnytte dette best mulig trengs det helsepersonell som vet å ta i bruk teknologi, men som også sørger for at personlige opplysninger om pasientene ikke kommer på avveie. Derfor vil NTNU i Gjøvik nå prioritere økt teknologiforståelse i utdanningene.

Tusen studenter innen helsefag ved NTNU ønsker mer teknologiforståelse. Høsten 2020 starter NTNU nytt tilbud for studentene. Illustrasjonsfoto fra simuleringslaben, NTNU Gjøvik.
Tusen studenter innen helsefag ved NTNU ønsker mer teknologiforståelse. Høsten 2020 starter NTNU nytt tilbud for studentene. Illustrasjonsfoto fra simuleringslaben, NTNU Gjøvik. Foto: Morten Sangvik
Heidi Vifladt, leder for Institutt for helsevitenskap, og Nils Kalstad, leder for Institutt for informasjonssikkerhet og kommunikasjonsteknologi, NTNU i Gjøvik
9. nov. 2019 - 08:00

NTNU i Ålesund, Gjøvik og Trondheim starter høsten 2020 et nytt fellesemne i teknologiforståelse for alle helsefagstudenter. 

Her skal studentene få økt forståelse for bruk av ny teknologi i helsesektoren, men også hvilke etiske utfordringer og dilemmaer de vil møte. Tema vil være å se mulighetene, kompleksitetene, utfordringer og begrensinger når livsviktig teknologi tas i bruk eller skal utvikles.

La oss vise et par utfordringer vi allerede har i dag:

I Norge er det nå 80 000-120 000 personer med demenssykdom. Tallet vil trolig øke når flere av oss blir eldre. For å gi disse økt trygghet og frihet, får noen en GPS slik at helsepersonell og pårørende hele tiden kan vite hvor de befinner seg. For det gjør ikke alltid disse pasientene selv. Havner brukeren på sted han eller hun ikke er kjent, vil det være lett å reise ut og hente vedkommende. Vi skal ikke ta den etiske diskusjonen rundt brukt av GPS hos personer med demenssykdom her, men teknologien gir mange brukere økt frihet, det gir pårørende trygghet og det frigjør ressurser i helse- og omsorgstjenestene.

Sjekk dekning

Men skal GPS fungere etter hensikten, må brukeren hele tiden befinne seg innenfor et geografisk område hvor det er signaldekning. Det er det ikke alle steder. Brukeren, eller ansatte eller pårørende, må huske på at brukeren må ha med seg det tekniske utstyret. Batteriet må være ladet opp. Først med alt dette på plass er helse og sikkerhet ivaretatt.

På NTNU i Gjøvik trener studentene i helsefag i vårt simuleringssenter. De øver på elektroniske dukker og på «ekte» pasienter, det vil si medstudenter og lærere. Det er viktig at studentene skal ha mulighet til å dokumentere viktige observasjoner om «pasienten», og dokumentere den helsehjelpen de har gitt direkte i pasientens elektroniske journal. Notatene som gjøres her er avgjørende for å kunne gi forsvarlig helsehjelp. Journalsystemet Helse Sør Øst benytter kalles DIPS. Det jobbes for å få til en løsning hvor NTNU Gjøvik får DIPS-lisenser som kan brukes i simuleringen, slik at studentene kan trene på den lovpålagte dokumentasjonen.

Slike utfordringer må løses. For ny teknologi banker hele tiden på døren. Når Telenor nå prøver ut 5G i Innlandet – altså neste generasjon av mobilt nettverk i Norge, gir det en rekke muligheter og utfordringer for helsevesenet og pasientene. Pasienter kan bo hjemme og selv sende EKG-målinger raskere inn til sykehusene, man kan filme bilvrak for å få et inntrykk av skadeomfang etter en trafikkulykke og så videre.

Norsk Industris direktør Knut E. Sunde og NHO-direktør Anniken Hauglie overleverer den omstridte Rystad-rapporten til statssekretær i OED, Elisabeth Sæther(t.v.), på et pressemøte 27. november i fjor.
Les også

Kritisk kjernekraft-rapport: Hadde stått til stryk i akademisk sammenheng

Les mer om:
Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.