Vi trenger et krafttak for solkraft!

Solkraft kan bli stort i Norge, men da må vi lære av svenskene.

Vi trenger et krafttak for solkraft!
I fjor ble det installert 2400 anlegg knyttet til strømnettet, de fleste i Sørøst-Norge. Det forventes enda flere installasjoner i år på grunn av de skyhøye strømprisene. Foto: Knut Bjørheim

Ifølge Statkrafts lavutslippsscenario vil solkraft kunne bli verdens største elektrisitetskilde fra 2035. Prisen på solceller har falt over 80 prosent på ti år, og effektiviteten er blitt stadig bedre.   

Vi snakker ikke lenger om det lille rektangelet av et panel som hang på hytteveggen og som koblet til to batterier som så vidt holdt oss med leselys og en liten TV på 80- og 90-tallet. Nå har noen så kraftige anlegg at de kan levere overskuddsstrøm tilbake til nettet, men om de leverer over 100 kW må de betale såkalt innmatingstariff på lik linje med andre kraftprodusenter.

Næringsbygg med store solkraftanlegg får ikke utveksle strøm med hverandre, og borettslag med egen strømproduksjon må punge ut med avgifter. Flere aktører peker på at slike regulatoriske barrierer bør fjernes eller endres for å få en raskere utbygging.  

Økte støtten tidligere i år

Enova økte støtten til solcelleanlegg i vinter. Dermed reverseres Solberg-regjeringens famøse vedtak om å redusere støtten til solceller med 2500 kroner, som kom så sent som 1. juli i fjor. 

Nå kan du få inntil 47.500 kroner i støtte om du investerer i et anlegg på 20 kW. Det er en økning i støttesatsen på 21.250 kroner. De fleste private anleggene i Norge er på 10 kW, og disse får en økning fra 20.000 til 24.500 kroner. Tidligere ble det bare gitt støtte til anlegg opp til 15 kW. 

Økt støtte vil medføre at flere husstander velger å investere i solkraft, men noe krafttak representerer heller ikke den nye støtteordningen. Ifølge NVE var det ved utgangen av 2021 knyttet 186,5 MW solkraft til nettet i Norge. Det tilsvarer en årlig kraftproduksjon på rundt 0,15 TWh, eller én promille av Norges totale kraftproduksjon. 

Lær av svenskene

Innen solenergi, som i mye annen industri, gjelder uttrykket «Look to Sweden». Svenskene har bedre insentiver og har installert over ti ganger så mye solkraft som Norge.  

NVE har beregnet at 7 TWh kan komme fra solkraft innen 2040. Solenergiklyngen mener dette kan skje før 2030, men da må det bli høyere tempo i utbyggingen. For bransjen oppleves det absurd at politikerne snakker så mye om vindkraft både på hav og land og nesten ikke et ord om solkraft, som nå vokser med 30 prosent i året. Til tross for at sol på tak verken krever naturinngrep eller milliardinvesteringer, men bare kan installeres. 

Les også

Mangler kunnskap

En rapport fra Solenergiklyngen/Susoltech peker på at kunnskapsnivået er et hinder for utbygging – i tillegg til de regulatoriske barrierene. 

Enhver kunde ønsker trygghet for sin investering. Derfor bør solenergibransjen legge til rette for mer informasjon om produkttyper, design, effektivitet og lønnsomhet. Det er mange i dag som får gjort en digital beregning av hustakene sine, bestiller solceller og får dem installert av en tredjepart. Så overlates de til seg selv.

Bransjen vil tjene på at den som selger, følger opp med tjenester, service og evaluering i etterkant. Det er som med elbiler: Selv om du kjøper en bil til en halv million på nettet uten å ha prøvd bilen, vil du gjerne ha muligheter for oppgraderinger og service i etterkant. Og du vil helst slippe markedsføring som ikke er faktabasert – for eksempel på vinterrekkevidde. Altfor mange av oss nøler med investeringer i solceller fordi vi er usikre på lønnsomheten.

Energilagring

Store skalerbare energilagringssystemer er i ferd med å endre energimiksen for mange næringsbygg og industrianlegg. Med de mange batterifabrikkene som skal etableres vil det bli installert masse solkraft for å redusere avhengigheten av fossile drivstoff. 

Snart vil det komme energilagringssystemer også i privatmarkedet, solkraftproduksjon koblet opp mot batterier som gir fleksibilitet til eget forbruk og eventuelt salg. Da får vi ikke bare plusskunder som slipper innmatingstariff så lenge de ikke sender mer enn 100 kW tilbake til nettet, men såkalte prosumenter som både produserer og forbruker strøm fra solenergi.

NVE og Reguleringsmyndigheten for energi(RME) har pekt på utfordringer med spenningskvalitet i nettet om vi får en sterk økning i privat solenergiproduksjon. Hvem som skal stå for utbedringer og forsterkninger, må avklares med nettselskapene. 

Stort potensial

Multiconsult har anslått potensialet for solkraft i bygg til å ligge på minst ~32 TWh årlig, Institutt for energiteknikk (IFE) opererer med et anslag på mer enn 50 TWh totalt. Grovt omregnet betyr dette et potensial for en vekst på mellom 30 og 50 GWp i installert kapasitet i Norge bare på bygg, ifølge «Veikart for den norske solkraftbransjen mot 2030». Om Norge skal lykkes med klimamålene, må det tilrettelegges for mer solenergi kombinert med vannkraft og vindkraft. 

EU vedtok nylig et direktiv som tillater redusert moms på solceller til boliger. Norge er blitt verdensledende på å ta i bruk elbiler takket være momsfritak og andre avgiftsrabatter. Flere insentiver, færre reguleringskrav og tilpasninger i infrastrukturen i strømnettet vil få fart på investeringene i privatmarkedet. Men dette krever politisk gjennomføringskraft. Det har ikke Støre-regjeringen, som har brukt mye av sin tid på å dempe strømprissjokket. For å sitere Trine Kopstad Berentsen, daglig leder i Solenergiklyngen:

«Vi har en energiminister som ikke tar ordet solkraft i sin munn. I stedet satser han på å friste kommunene med utbygging av landbasert vindkraft, som om penger kan erstatte tap av natur.»

Les også