Rehabiliterte trekkfull 60-tallsvilla: Har knapt sett en strømregning på to år

– Hvis vi skulle ha solgt huset i dag, ville vi fått igjen alt vi investerte, sier Bjørn Thorud.

Verdihoppet på flere millioner kan langt fra forklares med stigning i eiendomsmarkedet alene, boligen på Kolsås har gjennomgått en rehabilitering av de sjeldne. Blant de viktigste tiltakene kan nevnes energibrønn med varmepumpe, vannbåren varme, balansert ventilasjon, etterisolering og solceller.

Teknisk Ukeblad var på besøk mens arbeidene pågikk for litt over to år siden. Nå er vi tilbake for å høre om tiltakene har virket etter hensikten: Å senke energibehovet mot null og samtidig øke bokomforten.

– Vi kunne sluppet billigere fra det om vi utelukkende hadde gått for enøk-tiltak, sier Bjørn Thorud og nevner ny romløsning, store vinduer og «luksuskjøkken» som eksempler på fordyrende, men ikke spesielt energieffektive tiltak.

For mange er Thorud mest kjent som en av landets mest intervjuede solcelleeksperter. Doktorgraden hans fra NTNU handlet riktignok om brenselceller, men det siste tiåret har sivilingeniøren vært nokså ensidig opptatt av celler som omdanner sollys til elektrisk strøm, ikke minst i jobben som seniorrådgiver og faglig leder i Multiconsult.

Hjemme i Bærum fikk Thorud installert solceller på tampen av 2019 som et ledd i oppgraderingen av huset, som han deler med tre sønner og en annen selverklært energinerd, Karen Byskov Lindberg. Til daglig jobber hun som seniorforsker ved Sintef Community, men hun er også førsteamanuensis ved Institutt for elkraftteknikk ved NTNU. Hun har doktorgrad innen energisystemer for nullutslippsbygg.

Det er Lindberg som har lagt opp løsningene for inneklima i det private husprosjektet.

Ville gått i pluss uten elbil

Den 210 kvadratmeter store villaen ved Kolsåstoppen ble oppført i 1960. Fram til det profilerte ingeniørparet bestemte seg for å totalrenovere huset, foregikk all oppvarming ved hjelp av olje, strøm og ved. Tak, vegger og vinduer var så sparsommelig isolert at en Enova-sertifisert rådgiver estimerte det årlige energibehovet til 52.814 kilowattimer.

– Vi brukte kanskje ikke fullt så mye, men det var ikke langt unna, erkjenner Thorud.

Etter rehabiliteringen skulle strømforbruket, ifølge energimerkeberegningene, ligge på 16.000 kWh. Det syntes byggherrene var skuffende høyt. Lindberg foreslo derfor at en gruppe studenter ved NTNU kunne bruke huset deres som eksempel i en bachelor-oppgave. Ved hjelp av mer detaljerte beregninger i simuleringsprogrammet Simien kom de fram til et strømforbruk på 11.000 kWh.

I virkeligheten er det enda mindre. I 2020 brukte familien 8500 kWh, i 2021 marginalt mer.

– Og vi sparer ikke på strømmen, forsikrer Thorud.

Han og Lindberg ramser opp den ene energilasten større enn den andre, fra gaming-pc-er på gutterommene til badstuovnen i kjelleren.

Strømforbruket for huset dekkes i sin helhet av solcellene, som produserer 10.500 kWh i året. I prinsippet. Solstrøm som selges om sommeren er ikke like mye verdt som den som kjøpes om vinteren, og sommeren 2020 pådro de seg en last som også bidro til å tippe totalregnskapet i minus: elbil.

Ironisk nok hadde altså tallene sett penere ut om de hadde beholdt bensinbilen, for da ville ikke kjøretøyet vært med i kabalen i det hele tatt.

Lydløs komfort

Samtidig insisterer Lindberg og Thorud på at rehabiliteringen ikke bare har handlet om lønnsomhet. Det er noe ganske annet å bo i et velisolert hus med gulvvarme og balansert ventilasjon enn et gammelt, punktoppvarmet hus med trekk overalt. At de nå har fått ren inneluft med jevn temperatur i hele huset, er vanskelig å måle i penger.

Hva er verdien av termisk komfort? spør Lindberg retorisk. Hun avviser at den nevnte verdivurderingen ble innhentet fordi de går med planer om å selge.

– Det var nødvendig for å omgjøre byggelånet til boliglån, men også av nysgjerrighet, forklarer hun.

– Vi har fått drømmehuset, så her blir vi boende. Inne har vi 22 grader året rundt, det finnes ikke en kald krok i dette huset, tilføyer Thorud.

Komforten kan han takke kona for. Det er hun som har sørget for at det sirkulerer vann fra energibrønnen i hagen i alle husets gulv. I kjelleren står det en væske til vann-varmepumpe som løfter temperaturen på brønnvannet. Gulvvarmen er inndelt i soner, slik at de kan ha litt høyere temperatur på badet og i vaskerommet enn i stua.

– Vannbåren gulvvarme er en uovertruffen form for oppvarming, mener Lindberg.

Hun mistenker at varmepumpa har høyere virkningsgrad enn standarden tilsier (NS3031-normen), og at det kan være én av feilkildene til de høye energimerkesimuleringene.

– Bedre lekkasjetall kan være en annen årsak. Siden vi ikke har gjort en siste trykktest av boligen, måtte vi bruke standardverdier her også, sier Lindberg.

Om sommeren brukes brønnvannet til frikjøling. Alt som trengs for å dytte det kalde vannet rundt i huset, er en pumpe på seks watt.

Lindberg er også fornøyd med at væske til vann-varmepumper, i motsetning til andre alternativer, er så godt som lydløse.

Svarte filtre

Lyd var tema også da vi besøkte paret før jul i 2019. Da var tomta en byggeplass, kledningen på huset var revet av og håndverkere holdt på å tekke taket med bygningsintegrerte solceller (BIPV). Mens Thorud var ute og hjalp til med å løfte solcellepaneler opp på taket, viste Lindberg oss rundt innendørs.

I råkjelleren, som i dag er en innredet etasje, fortalte hun om pigging av gulv og forsterkning av etasjeskillere. Hun var bekymret for at hun hadde valgt for trange ventilasjonskanaler. Desto trangere kanaler, desto raskere må lufta passere, og det kan i verste fall gi en sjenerende suselyd. Men det fikk stå sin prøve, bjelkelagene i det gamle huset ga begrensninger for hvor store kanalene kunne være.

Det viste seg at hun kunne spart seg engstelsen, for det er lite støy fra anlegget i dag. I hvert fall ikke under normal drift. Når det er gjester på besøk, hender det at de setter anlegget på fullt.

– Det gjør at lufta ikke blir dårlig selv om det er mange mennesker her, forklarer Thorud.

Ellers er det ikke stort å gjøre med ventilasjonsanlegget, bortsett fra å skifte filtre i ny og ne. Dette har de en app som varsler dem om.

– Vi skifter filtre oftere enn appen vil ha oss til, sier Lindberg, noe hun forklarer med mannens astma.

– Nå som strømmen er dyr, fyrer alle med ved. Da kan filteret for utelufta bli helt svart, sier Thorud.

Varmer luft med luft

Ventilasjonsanlegget er utstyrt med varmegjenvinner. Det betyr at frisk uteluft blir varmet opp av inneluft som er på vei ut. Er det null grader ute, varmes lufta opp til 17 grader på denne måten, kun ved varmeveksling. Dermed gjenstår det bare fem grader til familiens foretrukne innetemperatur. Det siste løftet tar varmepumpa seg av.

Ved siden av varmegjenvinneren mener Lindberg at den effektive bergvarmepumpa og den grundige etterisoleringen er hovedårsakene til at de bruker så lite strøm. Vel så viktig som energieffektiv oppvarming er å sørge for at varmen ikke slipper ut.

Lindberg og Thorud har derfor lagt isolasjon også utenpå selve bærekonstruksjonen, stive steinullplater festet med lekter og dybler for å unngå kuldebruer. Mot bakken la de hele 30 centimeter med markisolasjon før de støpte ny bunnplate.

Seniorforsker Lindberg tror den tykke, ubrutte isolasjonen har gjort sitt til at boligen har svært lavt varmetap.

– Vi bruker nesten ikke strøm på oppvarming, sier hun.

Alle husets vinduer er byttet ut med lavenergiglass.

– Selv ikke her kjenner du trekk, sier Byskov Lindberg og stiller seg foran to veldige verandadører.

– Vi var usikre på om vi kunne ha så store glassdører, men trelagsglass holder virkelig på varmen, utdyper hun.

Betaler strøm med strøm

Målet for Lindberg og Thorud var å senke behovet for tilført energi mot netto null, et såkalt nær nullenergihus. Likevel klassifiserte Enova huset som et lavenergihus med energimerke B, ikke A, da det var ferdig. To år med målinger viser imidlertid at de i realiteten har et plusshus og ikke et «lavenergihus». Solcellene på taket produserer 10.500 kWh i året og sørger for at energiregnskapet går i pluss.

– Det hadde i alle fall vært tilfellet om vi ikke hadde skaffet oss elbil, sukker Thorud.

I 2021 kjørte de 16.000 kilometer med denne bilen som i snitt bruker 1,7 kWh på mila. Til sammen ladet de bilen cirka 2700 kWh dette året.

– Så hvor mye har dere endt med å betale i strøm disse to årene?

– Jeg har det her, sier Thorud og vipper opp skjermen på en bærbar PC.

Samlet strømregning for 2020 var på 3300 kroner, inklusive nettleie og andre avgifter, opplyser han. I 2021 betalte de i alt 8400 kroner – til tross for at de hadde elbil hele dette året.

– Med tanke på strømprisene i fjor høst er ikke det så verst, sier Thorud.

Han forteller at de fleste av årets måneder betaler de strøm med strøm. I løpet av året bruker de kun 35 prosent av strømmen de selv produserer. Resten blir solgt, noe som i praksis innebærer en avregning mot den strømmen de må kjøpe når sola ikke skinner.

– Som regel produserer vi mer enn vi bruker, forsikrer solcelleeksperten.

Artikkelen ble først publisert i TU-magasinet, nr. 3/2022