Et bredt flertall på Stortinget ba 1. desember 2020 regjeringen komme tilbake i revidert nasjonalbudsjett i mai med endringer i vindkraftbeskatningen som omfatter lokal kompensasjon.
Vindkraft er et viktig ledd i klimaløsningen. Fordelene med vindkraft er globale og nasjonale, men ulempene ofte er lokale.. Vi venter derfor i spenning på at regjeringen i revidert budsjett fremmer forslag til et skatte- og avgiftsregime for vindkraft, som i likhet med vannkraften tilgodeser de lokalsamfunn som avstår sine verdifulle naturressurser til storsamfunnets beste.
Lokal forankring avgjørende
I vår felles uttalelse 6. november 2020 til Stortingets energi- og miljøkomite fremholdt vi at et skatte- og avgiftssystem med lokal forankring er en avgjørende forutsetning for å gjenskape nødvendig aksept rundt vindkraft på land. Lovfestede ordninger som sikrer kompensasjon for inngrep i naturmiljøet og del av verdiskapingen, vil gi områder med aktuelle utbyggingsprosjekt ryddige og forutsigbare rammer for hva som vil bli dem til gode. Det vil også gi vindkraftnæringen forutsigbare rammevilkår, og sikre at investeringsbeslutninger skjer på et informert grunnlag.
Når regjeringen i vår fremmer Revidert nasjonalbudsjett 2021, forventer vi konkrete forslag om:
En naturressursskatt må komme på plass for vindkraft, slik tilfellet allerede er for vannkraft. Det vil sikre vertskommuner og vertsfylker en andel av verdiskapingen. En slik naturressursskatt vil komme til fradrag i selskapsskatten og vil omfordele fra statlig til kommunalt og fylkeskommunalt nivå.
Næringen må betale miljøavgift
For vindkraftkommunene vil naturressursskatten bli utjevnet gjennom det statlige overføringssystemet for kommunesektoren. Da vil skattesvake kommuner i realiteten bare motta om lag 5 prosent av den betalte skatten på eget område, og intensjonen om naturressursskatten som insentiv til å oppnå lokal aksept utvannes kraftig.
Dersom naturressursskatten er ment å være vertskommunene- og fylkenes andel av verdiskapingen, taler det for at skatteinntektene må holdes utenfor inntektsutjevningen.
Næringen må også betale en miljøavgift knyttet til ulempene for befolkning og miljø som virksomheten innebærer. Ordningen bør forankres i konsesjonsvilkårene under energilovgivningen. Dette vil gi alle parter nødvendig forutsigbarhet og langsiktighet.
Samfunnets evne til å møte fremtidig kraftbehov fra elektrifisering og industriell vekst avhenger av effektive konsesjonsprosesser og lokal aksept. Det haster å få på plass forutsigbare kompensasjonsordninger – og regjeringen må innfri bransjens og kommunesektorens forventninger i Revidert nasjonalbudsjett.
Forfattere: Bjørn Arild Gram, styreleder KS, Vibeke Stjern, styreleder Landssammenslutninga av norske vindkraftkommuner (LVNK), Torfinn Opheim, styreleder Landssamanslutninga av vasskraftkommunar (LVK), Hanne Alstrup Velure, styreleder Utmarkskommunenes sammenslutning (USS), Geir Waage, leder nettverket av industrikommuner, Sigmund Lier, leder nettverket av petroleumskommuner, Aud Hove, styreleder Kraftfylka, Øistein Schmidt Galaaen, fung. Adm.dir Norwea, Eivind Heløe, Direktør fornybar energi og miljø, Energi Norge, Cecilie Bjelland, direktør Samfunnsbedriftene Energi
Skal produsere 500 tonn hydrogen årlig
