Klimakur 2030

Mer skal gå på strøm: Her skal Norge halvere CO2-utslippene de neste ti årene

Det er mulig å kutte nærmere halvparten av såkalte ikke-kvotepliktige utslipp innen 2030, ifølge utredningen Klimakur. Men det forutsetter handling raskt.

Rapporten Klimakur 2030 blir presentert og overrakt klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V). Her er han sammen med olje og energiminister Tina Bru (H). Klimakur 2030 er en utredning av ulike tiltak og virkemidler som kan gi minst 50 prosent reduksjon i ikke-kvotepliktige utslipp i 2030 sammenlignet med 2005.
Rapporten Klimakur 2030 blir presentert og overrakt klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V). Her er han sammen med olje og energiminister Tina Bru (H). Klimakur 2030 er en utredning av ulike tiltak og virkemidler som kan gi minst 50 prosent reduksjon i ikke-kvotepliktige utslipp i 2030 sammenlignet med 2005. (Ole Berg-Rusten, NTB Scanpix)

Det er mulig å kutte nærmere halvparten av såkalte ikke-kvotepliktige utslipp innen 2030, ifølge utredningen Klimakur. Men det forutsetter handling raskt.

Alle biler må over på el, kjøttforbruket må strupes og skipsfarten må i stor grad bruke alternative former for drivstoff. Slik kan det norske klimamålet for 2030 nås.

– Noen vil sikkert omtale den som en hestekur. Det trengs mye politisk vilje for å få det til, fastslo miljødirektør Ellen Hambro i Miljødirektoratet da hun fredag overleverte utredningen «Klimakur 2030» til klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V).

Rapporten har analysert hvordan Norge kan nå målene om å halvere utslippene av klimagasser i såkalt ikke-kvotepliktig sektor innen 2030, sammenlignet med 2005. Utslippene fra oljesektoren og mesteparten av industrien er ikke med i utredningen, fordi utslippene derfra styres av klimakvoter.

60 tiltak

Sektorene som derimot er med i rapporten, er blant andre veitransport, sjøfart, fiske, havbruk, jordbruk, skog og arealbruk, avfall, bygg og småskalaindustri.

Utredningen viser at det er mulig å kutte halvparten av disse utslippene innen 2030, men det forutsetter at virkemidlene kommer raskt på plass.

I utredningen er mulige utslippsreduksjoner og tiltakskostnader for 60 ulike klimatiltak analysert.

Disse kommer i tillegg til utslippskutt som allerede er vedtatt og ligger inne i framskrivningene. 

Les også

Kan kutte 12 millioner tonn i veisektoren

Miljødirektoratet mener at det gjennom tiårsperioden kan kuttes knapt 11,8 millioner tonn CO2 i veisektoren, gjennom mer elektrifisering av personbiler og vare- og tungtransport.

Målet om at alle kjøretøy på vei skal være utslippsfrie, kan nås hvis lademulighetene blir gode nok og virkemidlene styrkes, ifølge Klimakur.

– I løpet av det neste tiåret forventes det at teknologiutviklingen gir et tilstrekkelig utvalg av utslippsfrie kjøretøymodeller for nesten alle transportsegmenter og bruksområder. Det gjør at de politiske målene for nullutslippskjøretøy er mulige å nå, sier vegdirektør Ingrid Dahl Hovland i Statens vegvesen.

Men det vil kreve langt bedre lademuligheter for elbiler enn i dag. Rapporten trekker også fram flere tiltak for å kutte utslippene fra skipsfarten, særlig ved hjelp av hybride alternativer og naturgass. Hydrogen og ammoniakk er også mulig å ta i bruk, men krever at teknologiene som bruker disse energikildene modnes, ifølge rapporten. Den foreslår også et forbud mot bruk av fossilt brensel i ikke-kvotepliktig industri og småskalaindustri.

  Illustrasjon: Klimakur

– Må endre matvaner

Utredningen er også helt tydelig på at nordmenn må spise mindre kjøtt og mer plantebasert mat dersom kuttmålene skal nås. I tillegg blir mindre matsvinn svært viktig.

– Endringene forutsetter en stor holdningsendring hos forbrukerne, fastslo Geir Grønningsæter i Landbruksdirektoratet da utredningen ble lagt fram fredag.

Jordbruket må også tilpasse produksjonen til etterspørselen og øke produksjonen av korn, frukt, bær og grønt for å nå målene. Grønningsæter anslår at en reduksjon i norsk husdyrproduksjon vil føre til 5.000 færre årsverk i landbruket i denne perioden.

Statssekretær Widar Skogan (KrF) i Landbruksdepartementet sier norsk landbruk er allerede godt i gang med å bli mer klimasmarte, men at de står overfor mange utfordringer.

– Spis norsk, spis opp maten, ingen matsvinn – så skal vi få dette til, sa han under fremleggelsen.

I utredningen foreslås det videre at bønder gjennomfører ulike fôr- og gjødseltiltak. Den største barrieren for mange av disse tiltakene er at de ikke er lønnsomme med dagens støttemidler.

  Illustrasjon: Klimakur

Større vekst i strømforbruket

Dersom alle tiltakene i Klimakur 2030 gjennomføres, vil det øke strømforbruket mer enn forventet, ifølge Miljødirektoratet. 

– 34 prosent av tiltakene løses med elektrifisering. Det vil øke strømforbruket med 6 TWh. Det takler kraftsystemet bra, sa Anne Vera Skrivarhaug i NVE under framleggingen.

Elektrifisering av transportsektoren bidrar mest til denne oppgangen. På andreplass kommer sjøfart, fiske og havbruk. Også elektrifisering av dieseltog, anleggsmaskiner og mindre bruk av ved spiller inn på strømbehovet, skriver direktoratet.

– Det vil koste 8 milliarder kroner å bygge ut kraftnett til busser, lastebiler og ferger, ifølge Skrivarhaug.

I tillegg vil nye datasentre og elektrifisering av oljeplattformer kreve mer strøm. Miljødirektoratet frykter likevel ikke høyere strømpriser som følge av tiltakene.

– Omlegging til en moderne nettleie med anleggsbidrag og effekttariffer vil bidra til å holde nettkostnadene og nettleia nede, ifølge direktoratet.

Klimakur 2030

  • Klimakur 2030 er en utredning av 60 ulike tiltak og virkemidler som kan gi minst 50 prosent reduksjon i ikke-kvotepliktige utslipp i 2030 sammenlignet med 2005.
  • Sektoren ombefatter utslipp fra transport, landbruk, avfall, bygg og anlegg og enkelte deler av industrien.
  • Det er beregnet utslippsreduksjon og kostnader for samfunnet for hvert tiltak, men det er ikke tatt høyde for alle kostnader.
  • Rapporten vil bli et faglig grunnlag når regjeringen senere i år skal legge fram en stortingsmelding om hvordan den skal nå utslippsmålene for 2030.
  • Utredningen er utarbeidet av en faggruppe bestående av Miljødirektoratet, Vegdirektoratet, Kystverket, Landbruksdirektoratet, Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) og Enova.
  • Klimakur ble presentert for klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V) fredag 31. januar.

Kilde: Miljødirektoratet

Artikkelen er oppdatert etter publisering. Skipsfarten skal ikke helt over på elektrisitet.

Les også

Kommentarer (12)

Kommentarer (12)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå