Vegvesenet vil ha mer bompenger for elbiler. Men de har ikke regnet på hvordan det slår ut med momsøkningen

– Tynt og slurvete, raser Elbilforeningen.

Vegvesenet vil ha mer bompenger for elbiler. Men de har ikke regnet på hvordan det slår ut med momsøkningen
Vegvesenet har ikke regnet på hvordan bompenge-anbefalingen deres slår ut på biler som er dyrere enn 500.000 kroner, som Porsche Taycan. Unni Berge i Elbilforeningen er svært kritisk. Fotocollage: Mathias Klingenberg/ Norsk elbilforening

Nylig anbefalte Statens vegvesen i en rapport å øke prisen for elbiler i bomringen fra 50 til 70 prosent av maksimal takst så raskt som mulig. Fra 2025 mener Vegvesenet elbiler bør betale like mye som diesel- og bensinbiler.  

Men Vegvesenet har ikke regnet ut hvordan anbefalingen vil slå ut neste år, når regjeringen innfører en grense for momsfritak på elbiler på 500.000 kroner. 

Det kommer fram etter at TU spurte om følgende:

– Har dere sett på effekten av å øke takstene for elbilene i bomringene til 70 prosent samtidig som man innfører en øvre grense for momsfritak for elbiler opptil 500.000 kroner?

– Nei, vi har ikke gjort en konkret beregning, men vi tenker at våre beregninger er så robuste at det står seg, det vil si elbilhold vil fortsatt lønne seg, gitt forutsetningene i spørsmålet, skriver Oskar Kleven, sjefingeniør i Staten vegvesen, i en e-post til TU.

– Hva mener dere med robuste beregninger?

– Vi har modellert to personbiler: en liten bil og en stor bil. Ingen av disse er forventet å koste mer enn 500.000 kroner, verken i dag eller framover, ettersom vi modellerer uten ekstra utstyr og tilvalg. Vi regner da med å treffe det «folk flest» er ute etter, skriver Kleven.

Les også

Det Vegvesenet mener er robuste beregninger er med andre ord basert på to modelleringer av elbiler hvor ingen koster over 500.000 kroner – altså under grensen for momsfritak som kommer fra neste år. De får da ikke med taket for momsfritak i beregningene. 

– Dersom vi skulle ha sett på en av de dyreste elbilene måtte vi ha modellert dette på nytt, skriver Kleven.

– Fortsatt fordeler for elbiler

De kan dermed ikke si hvorvidt bortfall av bompengefritaket i kombinasjon med innføring av moms er avgjørende for lønnsomhetsvurderingen til en bil som koster mer enn 500.000 kroner. 

Direktoratet for forvaltning og økonomistyrings (DFØ) har en sjekkliste for alt som må huskes på ved utredning av statlige tiltak. Her står det blant annet at man kun bør gi anbefalinger som man har faglig dekning for. 

Vi spør Vegvesenet:

– Har dere godt nok vurderingsgrunnlag for å anbefale økte bompengepriser for elbiler?

– Vårt forslag innebærer en viss omfordeling av bompengebyrden, slik at elbil må være med å betale for de samferdselsinvesteringene som er knyttet til bompenger. Med vårt forslag vil det fortsatt være betydelige fordeler for elbil i byområdene, både hva gjelder bompenger, tilgang til kollektivfelt og parkering, svarer Vegvesenet. 

Les hele svaret nederst i saken. 

– Tynt, slurvete og svakt

TU har forelagt Norsk elbilforening svarene fra Vegvesenet. Leder for kommunikasjon og samfunnskontakt Unni Berge reagerer sterkt. 

– Det er et tynt og slurvete svar, sier hun.

Vegvesenet har ikke grunnlag for å konkludere slik de gjør, mener Berge.

– Det er svakt at Vegvesenet ikke gjør beregninger på hele markedet. Man må ikke gå rundt og tro at elbiler ikke koster over 500.000 kroner. Det er det mange som gjør, sier hun. 

Hun etterlyser en vurdering av hvordan økt elbilbetaling i bomringene vil slå ut neste år. 

– Det er helt uansvarlig at man ikke ser på elbilpolitikken samlet, sier hun. 

Les også

Ikke faktiske salgspriser

Vegvesenets anbefaling kom som svar på oppdrag fra Samferdselsdepartementet, hvor Vegvesenet skulle vurdere bruksfordelene for elbiler i byområder.

Modelleringen av små og store elektriske personbiler er basert på en modell Miljødirektoratet har laget og som ble videreutviklet for Klimakur 2030. Den analyserer privatøkonomisk lønnsomhet ved å kjøpe elbil istedenfor diesel-/bensinbil. Modelleringen tar utgangspunkt i en liten personbil (ca. en Volkswagen Golf) og en stor personbil (ca. en Volkswagen Tiguan), og modellerer kostnadene for en tilsvarende, helelektrisk bil. 

Innkjøpsprisene er altså ikke basert på faktiske salgspriser i markedet i dag.

Vegvesenet regner med at man tjener nesten 150.000 kroner i løpet av bilens levetid på å kjøpe en liten elbil i 2022 kontra en liten bensinbil, dersom tiltakene videreføres slik de er i dag. Dette reduseres til litt over 100.000 dersom man skroter elbilens gunstige bompengeavgift. For store biler er forskjellen på henholdsvis 100.000 og litt over 50.000 kroner med og uten bomfordelen, ifølge analysen. 

Her er tallene Vegvesenet har modellert fra:

Parameter Små personbiler Store personbiler
Innkjøpskostnad 2022 bensinbil, inkludert avgifter (kroner) 360.000 460.000
Innkjøpskostnad 2022 elbil (kroner) 315.000 500.000
Innkjøpskostnad 2030 bensinbil, inkludert avgifter (kroner) 370.000 470.000
Innkjøpskostnad 2030 elbil (kroner) 220.000 270.000
Innkjøp ladepunkt, 1 per elbil (kroner) 20.000 20.000
Drivstofforbruk bensin  0,55 liter/mil 0,71 liter/mil
Drivstofforbruk el 0,165 kWh/km 0,213 kWh/km
Levetid 18 år 18 år
Kjørelengde år 1 13.000 km 18.000 km
Kjørelengde år 18 9.000 km 10.000 km
Bompenger og parkering bensin, årlig  4000 kroner 4000 kroner
Bompenger og parkering el, årlig  0

0

Bensinkostnad, kr/liter i 2022 inkludert avgifter 16,48 16,48
Bensinkostnad kr/liter i 2032 inkludert avgifter 16,53 16,53
Strømpris normallading i kr/kWh i 2022 (Ellers basert på NVEs kraftmarkedsanalyse) 1 1
Strømpris hurtiglading i kr/kWh 4 4

 

Vegvesenet vurderer at det vil være en økende fordel å kjøpe elbil versus bensinbil i årene som kommer, ettersom de regner med at innkjøpsprisen for elbiler går drastisk ned, samtidig som bensinbilen så vidt går opp i pris.  

Ifølge Elbilforeningens grove beregninger kostet omtrent halvparten av elbilene solgt i årets tre første måneder over 500.000 kroner. Her har foreningen stort sett kun regnet med vinterhjul som ekstrautstyr. 

Flere av de helelektriske modellene tilbys i nokså sparsommelig utstyrte varianter under 500.000 kroner. Men prisen øker raskt over 500.000 når man legger til utstyr. Vanlige sikkerhetsfunksjoner som førerstøttesystemer og kamera rundt bilen er gjerne ekstrautstyr som løfter bilene over 500.000 kroner, viser NAFs oversikt i Nettavisen.

Flere bilimportører TU tidligere har snakket med uttrykker at nordmenn sjelden kjøper biler uten ekstrautstyr eller tilvalg, men vi har ikke aggregerte tall på dette. 

Bruker analyse av de minste bilene

I svaret på oppdraget henviser Vegvesenet også til en TØI-rapport fra 2022 skrevet av Erik Figenbaum. Det er en retrospektiv analyse av hvordan den totale eierskapskostnaden er ved henholdsvis elbil og diesel-/bensinbil fra 1992 til 2019. Rapporten tar kun utgangspunkt i de minste elbilene, altså Kewet, Think, Peugeot 106, Mitsubishi I-Miev og Volkswagen e-Up. Disse sammenliknes med tilsvarende diesel-/bensinbiler (for eksempel Fiat Uno, Kia Picanto og Volkswagen Up).

Les også

Beregningene viser at eierskapskostnaden hadde vært lavere for elbilene enn for eksosmodellene allerede fra 2012. Videre står det i rapporten at eierskapskostnaden går nedover ettersom prisen per kilometer rekkevidde (kjøpspris dividert på rekkevidde) er redusert. 

Det brukes av Vegvesenet som begrunnelse for at «en nå antakelig kan starte nedtrapping av noen av elbilfordelene uten at det reduserer disse bilenes konkurransekraft vesentlig». 

Men beregningene baserer seg altså bare på svært små biler.

Basert på de to nevnte analysene konkluderer Vegvesenet med at «bompengefritaket ikke er avgjørende for elbilens lønnsomhet sammenliknet med bensinbiler i innkjøp». 

– Bompengerabatten tredje viktigst

Berge i Elbilforeningen kritiserer Vegvesenet for lite faktagrunnlag. 

– Figenbaums undersøkelse er relevant, men den kan ikke brukes som belegg for at miljørabatten må tas bort. Man må se på virkeligheten, sier hun.

Hun peker på at Vegvesenet skriver at den rasjonelle aktøren ville kjøpt elbil i stedet for bensinbil i 2022 og i alle årene fremover. 

– Men elbilandelen av nybilsalget er i år på rundt 80 prosent, ikke 100 prosent. Vi må se på reell atferd i stedet for å prøve å fortelle folk hvordan atferden burde være, sier hun. 

Hun advarer mot å tro at bompengerabatten ikke er et viktig insentiv for å kjøpe elbil. 

– Det har masse å si. Ifølge våre spørreundersøkelser er bompengerabatten den tredje viktigste tiltaket etter momsfritak og engangsavgift. Vi ser også at elbilandelen der man betaler bompenger er høyere enn andre steder, sier hun. 

Etterlyser alternativer

Hun synes Vegvesenet burde regnet på ulike scenarioer for bompenger. Ifølge sjekklista for utarbeidelse av statlige tiltak skal man avdekke et mangfold av mulige tiltak. Berge påpeker at det er mulig å øke bomtaksten for diesel- og bensinbiler, og på den måten også få høyere bominntekter fra elbiler uten å ta vekk 50-prosentregelen. 

– Da svekker vi ikke konkurransekraften til elbiler mot forurensende biler, samtidig som vi får høyere inntekter fra bomringen, sier hun. 

Les også

Vegvesenet skriver i svarbrevet til Samferdselsdepartementet at økte takster for alle er en mulig løsning, men at det er et spørsmål «hvor høye normaltakster som er akseptable blant befolkningen og dermed politisk gjennomførbart». 

– Som faginstans er det ikke Vegvesenets rolle å vurdere politisk gjennomførbarhet. De burde utrede og komme med ulike forslag til løsninger, sier Berge. 

Hun mener Vegvesenet svikter klimaansvaret sitt ved å ikke gjøre ordentlige undersøkelser.

– De behandler ikke 2025-målet med aktsomheten som trengs. Det er det mest suksessfulle klimamålet Norge har. De har faktisk ikke gjort utredningen som trengs for å undersøke konsekvensene av forslaget. 

Vegvesenet svarer

Vegvesenet svarer slik på spørsmål om de hadde godt nok vurderingsgrunnlag for anbefalingene sine, og på kritikken fra Elbilforeningen.

– Utgangspunktet for vårt oppdrag fra Samferdselsdepartementet var en oppfølging av anbefalingene fra en leveranse 8. april 2022 med tema «ny normal for kollektivtransporten». Samferdselsdepartementet ba Statens vegvesen om en nærmere vurdering av bruksfordeler for elbiler i og i nærheten av byområdene. Utgangspunktet for leveransen av 8. april var å vurdere virkemidler på statlig, fylkeskommunalt og kommunalt nivå, for å nå Stortingets anmodningsvedtak om at regjeringen skal sette et mål om at andelen reisende med kollektivtransport og jernbane skal opp på samme nivå som før pandemien og deretter vokse videre, som et bidrag til å nå klimamålene, skriver Vegvesenet.

Rapporten «Ny normal for kollektivtransporten» (pdf) inneholder en rekke forslag og reduksjon av elbilfordelene var ett av dem. Tiltaket er ikke nærmere utredet i rapporten. 

– Vår vurdering er at elbilene i praksis konkurrerer i økende grad med kollektivtrafikken i byene. Statistikk viser også at elbiler kjører lengre pr. år enn fossilbiler. Vårt forslag innebærer en viss omfordeling av bompengebyrden, slik at elbil må være med å betale for de samferdselsinvesteringene som er knyttet til bompenger. Med vårt forslag vil det fortsatt være betydelige fordeler for elbil i byområdene, både hva gjelder bompenger, tilgang til kollektivfelt og parkering. Forslaget om lik takst for elbil og fossilbil fra 2025, gjøres med et tydelig forbehold om at vi når målet om at alle nye personbiler skal være nullutslipp i 2025, skriver Vegvesenet.

Les også

Les mer om:
Kommentarer:

Vi har byttet system for artikkelkommentarer. For å opprette brukerkonto, registrerer du deg med BankID.