De fleste trebruer i Norge, og mange i utlandet, har tverrspente dekker, også kalt spennlaminerte.
I tillegg er tverrspente dekker benyttet i en rekke bruer som ikke er rene trebruer, men som likevel har dekke av tre. Mange fagfolk betrakter dem som gode og fornuftige konstruksjoner.
Forbud
Men også skeptikerne er mange. Nå har Vegdirektoratet lyttet til skeptikerne og foreslår å forby spennlaminerte dekker på riksvegnettet og i bruer som krysser riksveger.
Treentusiastene stiller seg hoderystende til det nye utkastet for Håndbok 185, om brukonstruksjoner, som nå er på høring.
Det er i dag anslagsvis godt over 150 kjørebruer i tre i Norge. Senioringeniør Trond Arne Stensby, en av de med høy kompetanse på trebruer i Statens Vegvesen og bruansvarlig for E6 gjennom Gudbrandsdalen mener det kun er ytterst få som har andre dekker.
Uforståelig endring
– Dette er en uforståelig og radikal endring, er den første reaksjonen til Rune Abrahamsen hos Sweco.
Han er en av Norges fremste trebrueksperter og var blant annet ansvarlig for prosjekteringen av Kjølsæterbrua som er en av verdens største trebruer, riktignok med betongdekke fordi den skal tåle stridsvogner og spesielt høy last.
– Jeg ser ingen faglig begrunnelse for et slikt forbud. Tverrspente dekker har vist seg gode over lang tid, fortsetter han.
Abrahamsen får støtte fra spesialrådgiver Erik Aasheim på Treteknisk.
– Et forbud mot tverrspente dekker er helt urimelig og mangler faglig begrunnelse, sier Aasheim.
Les også: – Vi får inn tegninger av trebruer som ser ut som betongbruer
Interne reaksjoner
Også internt i Statens vegvesen kommer det reaksjoner på det foreslåtte forbudet.
– Det finnes ingen faglig begrunnelse for å forby tverrspente dekker, dette forslaget er ikke til å leve med, sier Trond Arne Stensby.
Han viser til at forslaget om forbud går mot politiske føringer.
– Det er jo et ønske om økt trebruk fra Landbruksdepartementet og Innovasjon Norge har en rekke prosjekter om økt bruk av tre innen samferdsel, sier Stensby.
De tre er enige om at kapittelet som handler om trebruer i den versjonen som nå er på høring er skrevet av noen som ikke har nødvendig faglig kompetanse.
– Jeg kom selv med innspill til det opprinnelige utkastet. Det som nå er ute er helt omskrevet, sier Stensby.
I Statens vegvesen var det Otto Kleppe som var ansvarlig for trebrukapittelet. Han sier til Teknisk Ukeblad at siden utkastet nå er på høring ønsker han ikke å kommentere.
Uprofesjonelt
Sammen med Kleppe var det Tormod Dyken som skrev det meste om trebruer. Han bekrefter at de leverte et helt annet innhold enn det som kom i høringsversjonen.
Han bekrefter også at de ikke foreslo noe forbud mot å bruke spennlaminerte dekker.
– Vi ble ikke varslet om at kapittelet ble skrevet om. Det er helt uhørt og det er uprofesjonelt, sier Dyken.
Hovedansvarlig for revisjonen av Håndbok 185 er sjefingeniør Olav Grindland i Vegdirektoratet.
– Det var en intern glipp at de ikke ble varslet, det beklager vi, sier han.
Les også: Denne kan bli åtte ganger så lang som dagens verdensrekord
Ikke rosenrødt
Dyken kaller spennlaminerte dekker "et nøkkelelement i moderne trebrubygging". Han forklarer det med at det gir en stiv skive som tar alle sidelaster på en utmerket måte, både vindlaster og skrå bremselaster. I tillegg fordeler en slik skive hjullastene godt.
Grindland peker på at forslaget ble lagt ut på offentlig høring 1. november. Høringsfristen er 24. januar.
– Det foreligger noen rapporter om at alt ikke er rosenrødt for spennlaminerte dekker og det er reist tvil om de tåler å stå i 100 år. Vi venter at de vil kreve mer og mer oppfølging etter som tiden går.
Skeptisk til varighet
Grindland peker på to bekymringer. Det ene er nedbryting av membraner. Dette gir redusert beskyttelse av et dårlig beskyttet spennstål og etter hvert kan det oppstå korrosjon. Redusert oppspenning av spennstålet gir redusert klem mellom lameller i dekket og lekkasjer kan inntre.
– Dette er problemstillinger som kan løses, men de som har jobbet mye med vedlikehold tror at vi går litt for fort frem med slike dekker, sier Grindland.
Sjefingeniøren er ikke overrasket over protestene. Han sier at det har vært og er mye interne diskusjoner om bruken av tre som konstruksjonsmateriale i bruer.
– Dette er såpass viktig at må bli gjenstand for nøye vurderinger internt. Høringsuttalelsene vil bli grundig gransket, lover Grindland.
Les også: Det beste impregneringsmiddelet blir forbudt
Barnet ut med badevannet
Dyken peker på at det har vært problemer med membranene på enkelte bruer. Det brukes en polymermodifisert bitumenmembran, gjerne 10 - 15 mm tykk.
Det ser av og til ut som om kreosotimpregneringen i dekket virker som løsemiddel på membranen.
– Men dette er absolutt ikke store nok problemer til å forby tredekker. Vi ser nå på alternativer. Et forbud blir som å helle barnet ut med badevannet, sier Dyken.
Abrahamsen legger til at det er funnet fuktskader på noen av de tidligste trebruene. Han kjenner ikke detaljene men mener det må enten skyldes feil i prosjekteringen eller i utførelsen.
– Men dette er ikke skader som fører til at brua ikke er funksjonell. Jeg mistenker at det som ligger til grunn er at man har målt og funnet fukt. Det utløser et behov for vedlikehold. Men det gjelder jo også bruer av stål og betong at både prosjekteringen og utførelsen må være skikkelig gjort. Ingen bruer er frie for vedlikehold, sier Abrahamsen.
Les også:
