Gulskogen senter må utbedres for 200 millioner

Veggene løsnet og glassplater falt ned. Nå må kjøpesenter fra 2010 bygges om for 200 millioner

Enorme mengder logistikk når byggeplassen er et kjøpesenter i full drift.

Sportsbutikken måtte stenge på dagen da setningsskaden forverret seg. Nå står lokalet tomt og venter på anleggsmaskinene.
Sportsbutikken måtte stenge på dagen da setningsskaden forverret seg. Nå står lokalet tomt og venter på anleggsmaskinene. (Foto: Ida Oftebro/Teknisk ukeblad)

Enorme mengder logistikk når byggeplassen er et kjøpesenter i full drift.

Går du inn i første etasje i den nyeste delen av Gulskogen senter i dag, ser du butikkfasader der julepynten fortsatt henger oppe. Ellers er stemningen spøkelsesaktig. Inne på Meny-butikken kan du se rett gjennom betongveggen til lokalet ved siden av gjennom en stor sprekk.

De store glassplatene ved inngangen til butikken er festet med ekstra beslag. Flere steder i gulvet er det tydelige nivåforskjeller og sprekker, særlig rundt søylene.

Ute i parkeringshuset er det tydelig at bakken har sunket. Her bør du helst ha høy bakkeklaring for å kjøre. Høydeforskjellene i dekket varierer minst 20 centimeter. Over betongbjelkene og ved søyleskoene ligger asfalten fortsatt i opprinnelig høyde, mens den har sunket 20 centimeter der den ligger rett på grunnen.

Like utenfor Drammen sentrum ligger bydelen Gulskogen. Der finner du Gulskogen kjøpesenter. Området er i utvikling. Det bygges stadig nye boliger, og snart blir Gulskogen stasjon ny endeholdeplass for Flytoget.

Nytt senter ferdig i 2010

Senteret har ligget der siden 50-tallet, og blitt bygget på i etapper. Siste gang i 2010. I et prosjekt som gikk fra 2007 til 2010 ble det bygget nytt parkeringshus med 800 parkeringsplasser. I tillegg kom riving av eksisterende areal og bygging av over 30.000 kvadratmeter butikkarealer.

Les også

Veidekke stod for totalentreprisen, som hadde en verdi på 642 millioner kroner. Siste fase av utbyggingen ble overlevert i november 2010.

Nøyaktig åtte år senere, i november 2018, ble det klart at første etasje i det nye bygget måtte stenge. Da hadde gulvene sunket så mye at vegger og glassplater stod i fare for å løsne, og brannskiller var ikke lenger tette.

Inne i Meny-butikken kan man se lys fra rommet ved siden av gjennom en gjennomgående sprekk i betongveggen. Foto:  Ida Oftebro/Teknisk ukeblad

Forskjellig fundamentering

I den eldste delen av senteret, som har stått siden 1952, er ikke den synkende grunnen noe problem. Årsaken er at dette bygget er bygget på en flåte i leira som følger bevegelsene i grunnen.

Grunnen til at det nye bygget takler grunnforholdene dårligere, er at andre etasje er fundamentert til fast grunn på peler som er satt 60 meter ned til fast grunn, mens 1. etasje hviler på bakken. Dermed slites bygget fra hverandre når 1. etasje synker, mens 2. etasje står – bokstavelig talt – fjellstøtt.

Måtte stenge øyeblikkelig

Over flere år har Gulskogen, eid av Steen og Strøm, forsøkt å kompensere for det synkende gulvet i første etasje ved å sprøyte inn skum under gulvet, feste skillevegger og glassplater etter hvert som de løsnet fra opprinnelig feste, og skifte sprukne fliser fortløpende.

Samtidig hadde man hyret inn Betonmast for å utbedre setningsskadene i første etasje. Etter planen skulle dette gjennomføres i etapper, mens senteret holdt åpent hele veien.

I november 2018 ble det klart at dette ikke ville gå. Sensorer utplassert for å måle bevegelser i grunnen, viste at grunnen hadde sunket med en halv centimeter på én uke. Dermed ble senteret stengt med øyeblikkelig virkning av hensyn til kunders og ansattes sikkerhet. 

Julepynten helger fortsatt i vinduene i første etasje på Gulskogen kjøpesenter. Øverst på glasspanelet kan man se ekstra festebeslag som er satt på. Foto:  Ida Oftebro/Teknisk ukeblad

Rehabilitering til 200 millioner

Nå skal Betonmast rehabilitere både parkeringshuset og den nyeste delen av kjøpesenteret. Det vil si at de skal lage nytt dekke i første etasje på begge bygg. Resten står solid fundamentert på peler. Totalt skal Betonmast bruke ett år på å rehabilitere 12.000 kvadratmeter innendørs og 5000 kvadratmeter utendørs. Prosjektet har en verdi på 200 millioner kroner.

Les også

I parkeringshuset er bærekapasiteten på de nevnte pelene bortimot fullt utnyttet. Der vil det derfor legges selvbærende betongelementer som hviler på stolpeskoene. Disse vil legges såpass høyt, og med luft under, slik at terrenget kan synke 25 cm før de må byttes ut. Ulempen er at takhøyden på grunnplan i parkeringshuset blir lavere enn i dag. Med bare 2.14 under taket, vil det være en del biltyper som ikke kan bruke disse plassene.

Samtidig skal det bygges fleksible overganger mellom nytt og gammelt bygg, som tåler at bygningsdelene beveger seg forskjellig. I dag er det store sprekker i overgangene mellom det nye og det gamle bygget. 

Prosjektleder Per Kristian Hegg viser høydeforskjell i overgang mellom nytt og gammelt bygg. Foto:  Ida Oftebro/Teknisk ukeblad

Penger forsvinner i bakken

I første etasje i den nye kjøpesenterdelen, er det en mer komplisert prosess som venter. Der skal det støpes nye, selvbærende gulvelementer med spennarmering som skal festes til pelene. En av utfordringene er imidlertid at det ligger store mengder skum og løs leca under det eksisterende gulvet.

Dette gjør det umulig å kjøre inn med anleggsmaskiner, og skummet er farlig avfall som er dyrt å bli kvitt. Også den fiberarmerte betongen som er brukt, må kjøres bort og knuses.

De spennarmerte gulvelementene er avhengig av å ligge på et fast dekke. Dette skal Betonmast få til, enten ved å sprøyte på en tynn masse på lecaen under gulvet («magre»), slik at den stivner, eller ved å kjøre inn to tusen kubikkmeter subbus på 150 lastebiler.

– Uansett valg av metode er dette penger som bokstavelig talt forsvinner i bakken, sier prosjektleder Per Kristian Hegg i Betonmast til Teknisk ukeblad.

Enorm logistikkjobb

Det aller mest utfordrende med prosjektet er likevel logistikken, fortsetter Hegg.

– Senteret skal ha åpent som vanlig i byggeperioden. Fram til nå har vi jobbet med å sørge for at kunder og naboer merker så lite som mulig til prosjektet, samtidig som sikkerheten ivaretas for alle involverte.

Derfor er det etablert nye nødutganger, og en ny utkjøring fra baksiden av senteret. Denne skal brukes til anleggstrafikk. Etter et beboermøte med naboene til senteret, har byggeledelsen besluttet å bygge en ekstra gangvei i området, og å sette opp trafikkvakt i de mest hektiske morgentimene når barna i nabolaget er på vei til skolen.

Prosjektsjef Kristian Gjestemoen og prosjektleder Per Kristian Hegg er snart klare for å rive opp gulvet i første etasje på Gulskogen senter. Foto:  Ida Oftebro/Teknisk ukeblad

Mer nattarbeid enn vanlig

Inne i senteret settes det opp gipsvegger slik at kundene i senterets 2. etasje, ikke skal merke noe til byggeaktiviteten i første etasje. Alt av vann og avløp må også legges i himlingene når gulvet skal rives opp. Prosjektsjef Kristian Gjestemoen i Betonmast sier at det er mer nattarbeid på dette prosjektet enn vanlig.

– Her begynner skiftene klokka seks, mot normalt klokka sju. Vi prøver å gjøre oss ferdig med de støyende rivearbeidene på natt og tidlig morgen, for så å ta det andre arbeidet på dagtid.

Gjestemoen sier Betonmast har et godt samarbeid med senterledelsen. Senterets driftspersonale er involvert i byggeprosessen og kommer med viktige innspill, og byggeledelsen har jevnlige møter med senterledelse og butikkledere på senteret.

Papirløs byggeplass

På byggeplassen er alt papirløst, og hele prosjektet er tegnet inn i en 3D-modell. I prosessen brukes VDC – Virtual Design and Construction, et prosessverktøy som skal få møter, planlegging og forberedelser til å bli mer systematisk.

Det neste året skal det jobbe mellom 60 og 80 mann fra Betonmast på byggeplassen. Når butikkene skal inn, kan det bli over 200 mann på jobb samtidig.

Veidekke, som hadde den opprinnelige entreprisen på prosjektet, har ikke ønsket å bidra til denne artikkelen i Teknisk ukeblad.

Les også

– Godt kjent at grunnforholdene er vanskelige

Byplansjef Heming Herdlevær i Drammen kommune skriver i en e-post til Teknisk Ukeblad at det er kjent at grunnforholdene i Drammen kan være utfordrende, og at grunnforholdene må vurderes fra prosjekt til prosjekt.

– Byggverk skal oppfylle de tekniske kravene som følger av byggteknisk forskrift (TEK10/TEK17) og underliggende standarder. Dette gjelder også for byggverk som oppføres i områder med krevende grunnforhold, som f.eks. kvikkleire. Forskriftens kapittel sju inneholder blant annet bestemmelser om sikkerhet mot naturpåkjenninger, skriver Herdlevær videre.

Sportsbutikken måtte stenge på dagen da setningsskaden forverret seg. Nå står lokalet tomt og venter på anleggsmaskinene. Foto:  Ida Oftebro/Teknisk ukeblad

Kommentarer (12)

Kommentarer (12)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå