Energi i Longyearbyen

Vedtatt: Longyearbyen stenger kullkraftverket, skal fyre med diesel

Fornybare løsninger lar vente på seg.

Røyken fra kullkraftverket er godt synlig på rolige dager i Longyearbyen. Bildet er tatt i forrige uke.
Røyken fra kullkraftverket er godt synlig på rolige dager i Longyearbyen. Bildet er tatt i forrige uke. (Foto: Eirik Helland Urke)

Fornybare løsninger lar vente på seg.

Det har ligget i kortene en stund allerede, men denne uka vedtok Longyearbyen lokalstyre endelig å stoppe kullkraftverket senest høsten 2023. Deretter vil byen gå på diesel eller LNG, etter en oppgradering av det nybygde reservekraftverket som allerede er i drift.

Denne planlagte oppgraderingen er anslått til å koste 40 millioner kroner, som kan dekkes innenfor lokale kostnadsrammer. Det er også tatt høyde for et alternativ to, der anlegget oppgraderes til multifuel-drift. Da vil kraftverket kunne drives delvis på LNG, med betydelig lavere utslipp og lengre driftstid. 

Alternativ to er beregnet til å koste 220 millioner kroner, og er avhengig av statlig støtte. Dette avgjøres gjennom statsbudsjettet senere i høst.

Klare for begge alternativer

– Vi er klare for å gjennomføre begge alternativer så snart vi vet hvilket som blir gjeldende. Arbeidet vil kunne starte allerede i år, sier energiverksjef Hans Normann til TU. 

Han understreker at begge alternativene gir fullverdig forsyningssikkerhet til Longyearbyen, med en separat backupløsning i et eget bygg et stykke unna hovedkraftverket. Det er heller ikke snakk om å øke tariffprisene ut til kundene.

Det haster naturlig nok med å få løsningen på plass, ettersom kullkraftverket uansett skal skrus av senest høsten 2023. Lokalstyret måtte ta beslutningen nå for å unngå nye og høye revisjons- og vedlikeholdskostnader ved kullkraftverket. Å starte på dette arbeidet nå ville utløst kostnader på 60–70 millioner kroner.

Det nye dieseldrevne reservekraftverket i Longyearbyen er allerede i drift. Kullkraftverket sees i bakgrunnen. Foto: Eirik Helland Urke

Halvering av utslipp

Å bytte fra kull til diesel vil det innebære en drøy halvering av utslippene gjennom hele produksjonskjeden, fra 83 000 tonn CO2 årlig med kull til rundt 40 000 tonn CO2 med diesel. Med LNG og multifuel-motorer vil altså utslippene kunne reduseres ytterligere.

Dieseldriften er i utgangspunktet ment som en midlertidig løsning, inntil en permanent og fortrinnsvis fornybar løsning er på plass. Etter en oppgradering i tråd med alternativ 1 har anlegget et forventet levetid på minst ti år.

Dersom det gjøres en full multifuel-oppgradering, vil lavere motorhastighet bidra til å øke levetiden på anlegget.

– Disse motorene vil kunne stå betydelig lengre, kanskje også være grunnlag for en permanent løsning, sier energiverksjef Hans Normann til TU.

Les også

Kan fase inn fornybart

Begge alternativene vil kunne nedskaleres etter hvert som fornybare alternativer kommer på banen og kan fases inn, som vind- og solkraft. Det er også vedtatt en betydelig batteripark på fem megawattimer, som bidrar til å stabilisere driften ut mot kundene. 

Batteriparken har en kostnad på rundt 48 millioner kroner, og skal etter planen komme på plass allerede i 2022. 

Nedleggelsen av kullkraftverket vil gjøre om lag halvparten av de 26 ansatte på kraftverket overflødige, ettersom det nye anlegget er lettere i drift med høyere grad av automatisering. Arbeidet med omstillingsprosessen begynte allerede før vedtaket i lokalstyret.

Et eget reserveaggregat og fyrhus er plassert et stykke unna hovedforsyningene for å styrke forsyningssikkerheten i Longyearbyen. Foto: Eirik Helland Urke

Gammelt kullkraftverk

Longyearbyen Energiverk forsyner Longyearbyen med både strøm og fjernvarme, og kullkraftverket har vært i drift siden 1983. Store vedlikeholdskostnader og ikke minst CO2-utslippene har skapt press for å finne nye og mer bærekraftige løsninger.

Olje- og energidepartementet har til nå sett for seg et nytt kraftvarmeverk basert på naturgass eller pellets, kombinert med gradvis innfasing av mer fornybar energi. En rapport fra Multiconsult og Thema konkluderte i 2017 med at gasskraftverk var den mest fornuftige veien å gå, etter å ha vurdert en lang rekke alternativer: 

  • å legge en strømkabel fra Finnmark
  • en kombinasjonsløsning med vindkraft og gass
  • en kombinasjonsløsning med solkraft og gass
  • en kombinasjon med vind-, solkraft og hydrogen
  • en kombinasjon med vind-, solkraft og batteri
    pellets
  • gasskraft med og uten CO2-fangst og lagring
  • biokull
  • en videreføring av dagens kullkraft med og uten CO2-fangst og lagring

Statsbudsjettet

Flere har reagert på rapportens konklusjon, og det er også kommet nye alternativer og regnestykker i etterkant, som i større grad åpner for mer klimavennlige alternativer enn gasskraftverk. Det er derfor knyttet spenning til den videre prosessen, der neste steg er statsbudsjettet for 2022 som legges fram i oktober. Der har regjeringen varslet en ny energiplan for Svalbard.

Regjeringen bekrefter til TU gjennom statssekretær Tony Tiller at dette fortsatt er planen, uten å ville utdype innholdet noe nærmere.

Les også

Kommentarer (20)

Kommentarer (20)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå