Utslippsverstingen Mongstad er blitt verre: Står nå for mer enn 4 prosent av norske CO2-utslipp

Raffineriet på Mongstad har lenge vært Norges desidert største utslippspunkt, og nye tall fra 2021 viser at det fortsatt er tilfelle. Faktisk økte utslippene i fjor, fra et utslipp av klimagasser på 1,7 millioner tonn CO₂-ekvivalenter i 2020 – til over 2 millioner tonn i 2021.

Foreløpige tall viser at utslippene av klimagasser i Norge var på 49,1 millioner tonn CO₂-ekvivalenter i 2021, en flat utvikling fra året før. Mongstad står dermed alene for mer enn 4 prosent av norske klimagassutslipp.

Listen over de 15 anleggene innen landbasert industri med høyest utslipp finner du lenger nede i artikkelen.

Høyere produksjon

Utslippsøkningen for Mongstad i 2021 er på hele 329.243 tonn CO₂. Det er nesten like mye som det totale utslippet til det 13. største utslippspunktet i Norge, Elkem Salten.

Tallene for gasskraftverket ble inkludert i utslippene for Mongstad i 2017. Siden den gang har utslippene gått noe ned hvert år – med unntak av i 2021.

Equinor sier utslippsøkningen skyldes høyere produksjon ved raffineriet i fjor.

Pressetalsperson Gisle Ledel Johannessen forklarer at driften ved Mongstad i 2019 og 2020 var preget av redusert produksjon på grunn av markedssituasjonen og av stanser for å utføre nødvendig vedlikehold.

– Dette er de viktigste grunnene til reduserte utslipp i denne perioden. I 2021 har vi hatt høyere produksjon og mindre nedetid, dette har også gitt høyere utslipp, sier han til TU.

Ikke aktuelt å legge ned

Johannessen forklarer videre at det jobbes kontinuerlig for å få ned utslippene og øke energieffektiviteten på Mongstad.

– Ombyggingen fra kraftvarmeverk til varmeverk et viktig tiltak, samtidig som vi gjør tiltak innen optimalisering av anlegg og fakling gjennom vår energihandlingsplan. Siden 2018 har vi for eksempel redusert fakling fra raffineriet med over 20 prosent.

Equinor har tidligere uttalt at det ikke er aktuelt å legge ned raffineriet på Mongstad, som står for den største andelen av utslippene, men at de ser muligheter i nye verdikjeder innen biodrivstoff og hydrogen.

Selskapet har store ambisjoner for utslippskutt i hele sin virksomhet, med mål om å redusere de absolutte utslippene med 40 prosent i Norge innen 2030.

Gasskraftverket fortsatt i drift

Utslippene på Mongstad kommer både fra raffineriet og gasskraftverket. Gasskraftverket alene slipper ut omkring 250.000 tonn CO₂ i året.

Equinor fikk til slutt skrudd av turbinen i høst, men selv om de har stengt ned driften, er ikke kraftverket demontert. Årsaken er at Statnett ønsker å bruke Mongstad-kraftverket som krisetiltak.

Helt siden 2017 har Equinor ønsket å legge ned dette fordi det ikke er lønnsomt. Opprinnelig plan var å skru av den siste turbinen i 2018, men nedstengingen har blitt utsatt flere ganger.

Den 155 MW gassturbinen kunne ikke stenges før en ny varmeløsning er på plass. Det skulle etter planen skje i tredje kvartal i fjor.

I oktober i fjor var beskjeden fra Equinor at Covid-19 førte til forsinkelser. Da var planen å stenge ned ved nyttår. Det skjedde ikke. Så ble nedstenging av gasskraftverket utsatt nok en gang. Sluttdato ble forskjøvet til 1. april i år, også denne gangen var det pandemien som var årsaken.

Nedstengingen vil redusere utslippene med cirka 230.000 tonn CO₂ i året. Samtidig har altså utslippene på raffineriet økt med mer enn dette i 2021.

Litt å hente på elektrifisering

NVE har tidligere sett på potensialet for å redusere utslipp fra industrien ved elektrifisering, på oppdrag for Solberg-regjeringen. I en rapport fra juni 2020 trekker de for Mongstad frem muligheten for å erstatte noe av energien fra fossile brensler, ved å bytte ut gassfyrte kjeler som produserer damp, med elektrokjeler.

Dette vil medføre et økt elektrisk effektbehov på 50 megawatt.

Samtidig vil det frigjøre fyrgass som ikke har noen annen anvendelse etter nedleggelse av gasskraftverket. Dermed må produksjonen på raffineriet reduseres for å balansere vekk dette

overskuddet.

Tiltaket vil kunne redusere klimagassutslipp med 90.000 tonn CO2-ekvivalenter, og er basert på kjent teknologi. Equinor har ikke planer om elektrifisering, opplyser NVE i rapporten.

Planer om utslippskutt

Mongstad har over dobbelt så høyt utslipp som neste punkt på listen.

Det er Gasscos prosessanlegg på Kårstø, med et klimagassutslipp på 846.000 tonn i 2021.

Det mest vesentlige klimagassutslippet fra anlegget er utslipp av CO₂ fra forbrenningsprosesser. Gassco ser på en rekke tiltak for å få ned disse. Det mest sentrale tiltaket er å videre elektrifisere prosessanlegget, som i dag kun er delvis elektrifisert. Det kan gjøre det mulig å redusere CO₂-utslippene med i underkant av 500.000 tonn i året. Målet er å ta en beslutning i desember 2022.

Deretter følger Norcems sementanlegg i Brevik, som er del av det norske Langskip-prosjektet. Her bygges nå et CO₂-fangstanlegg, som skal fange 400.000 tonn CO2 i året fra 2024. I 2021 slapp anlegget ut i underkant av 760.000 tonn CO₂.

Yara i Porsgrunn er det fjerde største utslippspunktet på land, med et utslipp på rett over 750.000 tonn CO₂. Her skal de legge om driften til grønn ammoniakkproduksjon fra 2026, noe som skal kutte opptil 800.000 tonn CO₂ i året.

Hydros aluminiumsverk er også blant de største utslippskildene i Norge. Like før jul i fjor lanserte de sine planer om hvordan de skal kutte egne utslipp med 30 prosent innen 2030, og nye mål om netto null karbonutslipp innen 2050 eller tidligere.

Under ser du de 15 største utslippspunktene i landbasert industri i 2021 i listeform:

Brannen på Melkøya ga utslag

Foreløpige tall fra SSB viser at utslippene av klimagasser i Norge kun gikk ned med om lag 0,3 prosent, eller 155.000 tonn CO₂-ekvivalenter, fra 2020 til 2021. Dette er å anse som en flat utvikling.

– Dette er altfor dårlig, og viser at Norge ikke klarte å få utslippene videre ned etter pandemien, sier klima- og miljøminister Espen Barth Eide (Ap) i meldingen.

Pandemien og smitteverntiltak bidro til at utslippene i 2020 var unormalt lave. Den viktigste grunnen til at utslippene ikke økte i fjor, er at LNG-anlegget på Melkøya har vært stengt siden brannen i september 2020, og ikke kom i drift før i slutten av mai i år.

I et normalår er Hammerfest LNG Norges andre eller tredje største utslippspunkt på land, og hadde i 2019 et utslipp på 949.242 tonn CO₂.

– Hadde det ikke vært for driftsstansen på Melkøya i 2021 ville vi ikke sett noen utslippsnedgang i det hele tatt i 2021. Regjeringen har ambisjoner om langt raskere utslippskutt enn dette, sier Eide.

Equinor har nå bestemt seg for å elektrifisere anlegget, noe som bil kunne redusere utslippene med 850.000 tonn CO2 i året. Oppstart er planlagt i 2028.

Esso la ned raffineridriften på Slagentangen i fjor sommer og anlegget her fungerer nå kun som en drivstoffterminal, og har redusert utslippene kraftig i 2021. I 2020 var Slagentangen nummer 12 på listen over de største utslippspunktene, mens utslippene for i fjor var nesten halvert og de nå er nede på 24. plass, med et utslipp på like over 170.000 tonn CO₂.

Esso har tidligere opplyst at terminaldriften vil benytte seg av en fyrkjel og at det er estimert at utslippene blir på omkring 15.000 tonn CO₂ i året fra 2022.