Skal man tro NVE, undervurderer Statnett kraftig kostnadene til reservekraft som de nye utenlandskablene fører med seg. Men Statnett står på sitt opprinnelige regnestykke. (Bilde: Ingrid Holm Finseth / Nexans)

UTENLANDSKABLER

– Utenlandskablene kan øke risikoen for feil i kraftforsyningen

Statnett har undervurdert kostnadene, mener NVE.

RESERVEKRAFT

Uforutsette hendelser som værrelaterte forbrukssvingninger, kortvarige endringer i forbruket hos store industriaktører, utfall av produksjonsanlegg eller utfall av linjer eller andre nettkomponenter gjør det nødvendig at de som drifter kraftsystemet har tilgang på tilstrekkelig med reserver.

De momentane ubalansene reguleres først ut ved hjelp av primærreguleringen. Dersom ubalansene vedvarer over flere minutter vil sekundærreguleringen tar over, og dermed frigjøres primærreguleringsressursene for regulering av nye ubalanser. Både primær- og sekundærreserver aktiveres automatisk som følge av endringer i nettfrekvensen.

Ved ytterligere behov for korrigering aktiveres tertiærregulering (regulerkraft) som tilsvarende frigjør sekundærreguleringsressurser. Aktivering av tertiærregulering gjøres manuelt av de nordiske systemoperatørene, i Norge er dette Statnetts Landssentral. 

 Både primær-, sekundær- og tertiærreserver anskaffes gjennom markedsløsninger.

Kilde: Statnett

Det går fram i et notat Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har skrevet til Olje- og energidepartementet i forbindelse med at Statnetts søknad om å få bygge kraftkabler til Tyskland og Storbritannia.

NVE er enig med Statnett i at de to kablene, på 1400 MW hver, vil kunne bedre forsyningssikkerheten ved at importkapasiteten øker.

Men de nye kablene kan ifølge direktoratet føre til en endring av prisbildet, noe som kan endre kraftaverkenes kjøremønster og tappingen av magasinene.

Les også: Europas solkraft-boom gjør utenlandskablene mindre lønnsomme

Lavere magasinfylling

Hvis de nye kablene fører til betydelig økt eksport sommerstid, kan økt utvekslingskapasitet ifølge NVE gi noe lavere magasinfylling ved inngangen til vintersesongen, og dermed noe større avhengighet av overføringskapasitet gjennom vintermånedene.

«Dette vil medføre at systemet blir mer sårbart for feilsituasjoner i overføringsnettet, både ved langvarige utfall idet innenlandske nettet (regionregional energiknapphet), og sårbarhet ved utfall av utenlandsforbindelser (nasjonal energiknapphet)», skriver NVE i notatet, som Teknisk Ukeblad har sett.

Når de nye utenlandskablene settes i drift vil det øke behovet for både automatiske og manuelle opp- og nedreguleringsreserver for å utjevne ubalansen som vil oppstå hvis en av kablene faller ut.

Med ny kabel til Danmark, Tyskland, og Storbritannia på plass vil importkapasiteten til det norske systemet øke fra dagens 5400 MW til 8900 MW. Til sammenligning er forbruket om sommeren i Norge per i dag på ca. 8000 MW.

Les også: Tennet kritiserer Statnett for å strupe kraftoverføringen

– Dårligere leveringskvalitet

Det betyr at man i teorien kan få spotmarkedsklareringer som tilsier at alt forbruk i Norge skal dekkes av import, påpeker NVE.

Lav produksjon i det norske kraftsystemet kan gjøre det vanskelig å få tilgang til blant annet primæreserver (se faktaboks), kortslutningsytelse, reaktiv effektkapasitet og roterende masse (treghet) i kraftsystemet.

Liten roterende masse vil gjøre kraftsystemet mindre stabilt. Jo mindre treghet systemet har, jo fortere vil frekvensen falle ved utfall av en produksjonsenhet, og jo raskere må primærreservene være.

«De nye kablene, økte flytvariasjoner og tilhørende økt behov for reserver vil føre til en mer komplisert systemdríft, noe som igjen gir en større risiko for feil og dårligere leveringskvalitet», skriver NVE.

– Undervurderer kostnadene

For å opprettholde leveringskvaliteten må systemansvarlig øke kjøpet av balansereserver og reaktiv effektkompensering. Dette vil medføre økte systemdriftskostnader, og NVE tror disse vil øke langt mer enn det Statnett har tatt høyde for i sine beregninger som ligger til grunn for deres konsesjonssøknad.

Kostnadene til automatiske reserver (se faktaboks) har Statnett anslått til 60-80 millioner kroner per år per kabel. NVE anslår imidlertid at kostnadene vil være dobbelt så høye.

NVE mener også at Statnett har undervurdert økningen i de manuelle oppreguleringskostnadene. Statnett har anslått at de økte kostnadene til oppregulering vil beløpe seg til 20-30 millioner kroner per år per nye kabel.

Statnett står på sitt

Statnetts direktør for systemdrift og analyse, Tom Tellefsen, opplyser til Teknisk Ukeblad at selskapet nå er i dialog med NVE om beregningen av de fremtidige kostnadene for automatiske og manuelle reserver.

– Det er stor usikkerhet rundt de fremtidige kostnadene, men vi har tro på tallene vi har oppgitt, sier han.

Den store usikkerheten kommer blant annet av at markedene for fleksibilitet er umodne og at det er usikkert hvilke krav som vil stilles til fleksibiliteten i kraftsystemet i fremtiden.

Selv om flere utenlandskabler vil gjøre det vanskeligere å drifte kraftsystemet, mener Tellefsen at kjøp av de fleksible reservene vil bidra til å gi like god forsyningssikkerhet i Norge som det vi har i dag.

Vi ville ikke besluttet å bygge kabler hvis vi ikke hadde hatt tiltak som gjør at forsyningssikkerheten blir like god, sier han.

Les også:

32.000 får redusert nettleie

Slik vil nettselskapene holde nettleia oppe i fremtiden

Se hvordan Statnett kan se mulige strømbrudd før de skjer