PROMAPS

Se hvordan Statnett kan se mulige strømbrudd før de skjer

Statnett starter i disse dager med testing av ny teknologi for å beregne risikonivået i det norske kraftsystemet.

Promaps er et system for pålitelighetsberedninger som har som mål å forbedre driften i systemet, minske flaskehalser og føre til færre mørklagte områder som følge av linjebrudd.

Teknologien, som er utviklet i samarbeid med Goodtech, beregner risikoen ved å jevnlig mate detaljert sanntids- og historisk informasjon om driften av kraftnettet inn i en matematisk algoritme. Teknologien skal gjøre det mulig å sanntidsberegne risikobildet i det norske sentralnettets 1800 grener i løpet av 160 sekunder.

Litiumionebatteriet: Slik fungerer batteriet som endret verden

Oppdateres kontinuerlig

– For første gang kan Statnett beregne risikoen i sitt eget nett online. Hvert tiende minutt får vi inn en oppdatert versjon av kraftsystemet i Norden, med produksjon, last og koblinger. Systemet varsler om forandringer i risikonivå, og man kan velge å foreta handlinger for å avverge uønskede hendelser, som linjebrudd, sier medutvikler og prosjektansvarlig Arne Brufladt Svendsen.

I forrige uke lanserte Statnett et nasjonalt pilotprosjekt for uttesting av ulike teknologier som kan gi økt forsyningssikkerhet.

Promaps er en av teknologiene som nå skal testes ut i praksis.

Samtidig jobber Goodtech med en videreutvikling av Promaps og lanserer nå et nytt teknologisamarbeid med tre partnere; StormGeo, CMR og Vizrt Graphics.

Sammen skal de videreutvikle Promaps, et interaktivt beslutningsverktøy for aktører som håndterer store systemer.

Les også: Vindkraft til havs koster stadig mer, mens solkraft blir billigere

Organisk: Her er det norske kraftsystemet i 3D og abstrakt form. I framtiden vil Goodtech presentere store komplekse transportsystemer/nettverk på denne måten. Denne strukturen, utarbeidet av CMR, endrer kontinuerlig form og farge etterhvert som Promaps kontinuerlig mates med sanntids- og historiske data fra den operasjonelle driften i kraftsystemet. Ansatte ved driftssentralen klikker seg inn i nettverket, dersom farge eller form indikerer at sikkerhetsnivået er endret. Rød, grønn og gul indikering av risikonivå er fiktivt laget for å illustrere konseptet. CMR

Vær, øyne og ører

– Promaps regner ut risikoen for svikt i store transportsystemer, som kraftsystemet. Men vi mangler input fra omgivelsene, om vær, vind og is. Vi trenger øyne og ører ut i de enkelte anleggene. Vi ønsker å se hvor stormen kommer til å treffe, vil se hva slags kraftanlegg som er der, og hva som møter folkene som rykker ut, forklarer Brufladt Svendsen.

Været har stor betydning for driften av kraftsystemet, blant annet i form av ising på kraftlinjer vinterstid. Dersom nettaktørene varsles om faren i forkant, kan isingen for eksempel avverges ved å øke temperaturen på det aktuelle linjestrekket.

Målet er at den nye Promaps-versjonen skal bli et interaktivt online risikohåndteringsverktøy med sanntidsværdata integrert i Norgeskart med kraftsystemet presentert i 3D.

Goodtech og værleverandøren StormGeo er i gang med et forprosjekt i regi av Regionalt forskningsfond Vestlandet, som skal leveres i desember.

Les også: Bytter ut kull og diesel med solceller på Svalbard

Plug and play

Nye Promaps skal også kunne lastes ned som en app på medarbeideres mobiltelefon.

– Teknologien er avansert, men systemet skal være plug and play for de som tar det i bruk. Teknologien er skalerbar og visuell. Det er ingen grunn til at driften av kraftsystemet skal være så vanskelig, mens all annen forbrukerteknologi er enkel å ta i bruk, sier Brufladt Svendsen.

FoU-direktør Lars Vormedal i Statnett sier det er for tidlig å si om sentralnettoperatøren også kommer til å teste ut den nye, interaktive versjonen av Promaps. Først skal pilotprosjektet i Nord-Norge gjennomføres og evalueres.

Les også: – Norske ingeniører kan for lite om solenergi

Redder ikke verden

– Det tar tid å utvikle ny teknologi for kraftsystemet. Utviklingen må gå trinnvis, for vi kan ikke gamble med kraftsystemet. Promaps er en av de teknologiene vi nå tester ut i pilotprosjektet i Nord-Norge. Vi må teste teknologiene over ett til to år, for å være sikre på at dette er noe vi ønsker, sier Vormedal.

Han presiserer at Promaps inngår som et ledd i flere teknologier som skal fungere sammen, og som til sammen kan forbedre fleksibiliteten og forsyningssikkerheten i kraftnettet.

– Promaps alene redder ikke verden for oss, vi må se de ulike systemene i sammenheng. Det er hvordan de virker sammen som er interessant, sier Vormedal.

En av teknologiene som skal virke sammen med og utfylle Promaps er Wide area-teknologien, et system som henter informasjon fra flere punkter i kraftsystemet, og som operatørene bruker som grunnlag for å ta beslutninger når de styrer driften.

Les også: Bærbar vannturbin lader batteriene

Vil ha med regionale nettselskap

Mens Promaps er under uttesting hos Statnett, retter Goodtech også blikket mot Norges regionale nettaktører. Kongstanken er at alle nettaktører på sikt skal kjøpe programmet, slik at alle nettnivåer blir inkludert i risikoberegningene.

Goodtech forhandler i øyblikket med en regional nettaktør om å ta i bruk Promaps på regionalt nettnivå. Tanken er å få erfaringer i ett område før flere nettaktører involveres.

– Nå ser vi på hvordan hele det norske kraftsystemet kan inkluderes, også på lavere spenningsnivå. Dersom de regionale netteierne tar i bruk systemet, vil det fungere optimalt, sier Brufladt Svendsen.

Netteiere lager for eksempel vedlikeholdsplaner for linjenettet og gjennomfører planlagte oppgraderinger og reparasjoner. Informasjonen kan legges inn i Promaps, som beregner risikonivået for nettet i tidsrommet vedlikeholdet er planlagt.

Dersom de regionale netteierne også gjennomfører fortløpende risikoberegninger, kan disse sammen med Statnett være med å sikre optimal drift også på lavere spenningsnivå.

– Dersom systemet varsler at kraftledningen som skal vedlikeholdes er i en utsatt situasjon de kommende 24 timene, kan netteier velge å utsette vedlikeholdet til dagen etter, og dermed potensielt avverge mørklegging i enkeltområder, sier Brufladt Svendsen.

Manipulerer graf-nettverk: CMR bruker programmet Gephi, et åpent kildekodeprogram for manipulering av graf-nettverk til å lage den abstrakte formen av kraftsystemet. Illustrasjon: CMR CMR
Les også:

Nye brikker skal høste energi nesten fra ingenting

– Norsk vannkraft bør erstatte svensk kjernekraft

– At strøm ikke skal brukes til oppvarming, er religion for ingeniørene