Store deler av det varslede nordiske kraftoverskuddet kan brukes til fjernvarme, ifølge Statnett-økonom Jan Bråten. (Bilde: colourbox.com)

FJERNVARME

– At strøm ikke skal brukes til oppvarming, er religion for ingeniørene

Mer strøm bør brukes til fjernvarme, mener Statnett-økonom.

VARME I NORDEN

  • Ifølge en rapport Xrgia laget for Statnett og Statkraft i 2011 utgjorde det totale nordiske varmemarkedet i 2007 om lag 460 TWh. Av dette var nesten 200 TWh prosessvarme til industrien, mens 110 TWh var fjernvarme og ca. 150 TWh var lokal oppvarming. Totalt i varmemarkedet ble det brukt 160 TWh fossile brensler i 2007.
  • Til sammenligning utgjorde det nordiske kraftforbruket i underkant av 425 TWh i 2007.
  • Rapporten anslår at kraftvarmeverkene kan bidra med en nedreguleringskapasitet på hele 20.000 MWh. Tallet omfatter både lavere kraftproduksjon og substitusjon til el ved at anleggene erstatter varme fra kraftvarmeanlegget med elkjeler. Til sammenligning er den samlede installerte effekten i det nordiske kraftsystemet i dag om lag 102.000 MW.

Sjeføkonom Jan Bråten i Statnett er i likhet med de fleste energianalytikere overbevist om at Norden går mot et kraftoverskudd.

Markedskraft har anslått kraftoverskuddet til 53 TWh i 2020. Bråten mener imidlertid at om kraftoverskuddet blir stort og prisene går ned, vil dette bidra til høyere forbruk og lavere kraftproduksjon.

Høyere forbruk

For eksempel kan reinvesteringer i kjernekraft bli redusert, og kraftintensiv industri kan vokse. Han anslår derfor overskuddet å bli 25-35 TWh i 2020.

Lave kraftpriser kan ifølge Bråten også stimulere til økt bruk av kraft i den nordiske varmesektoren, både innen fjernvarme, nærvarme og industriell varme.

– Veldig mye av varmesektoren går på fossil energi, som det er en fordel å erstatte av klimamessige årsaker. Kraft kan gå til elektrokjeler når det er vått og ikke noe fornuftig å bruke strømmen til, sa Bråten på en Norges energidager tidligere i måneden.

Les også: Nå kommer kun 2,4 prosent av fjernvarmen fra olje

Stort potensial

Hvor store energivolumer det vil være snakk om, vil avhenge av varigheten av perioder med lave strømpriser.

Xrgias analyse viser at det kan være et potensial for 14000 MW elkjeler i Norden som særlig vil komme i bruk når kraftprisene er lave, spesielt når det er stor vindkraft- og vannkraftproduksjon, påpeker Bråten.

Dersom 14.000 MW elkjeler for eksempel bruker strøm i 1000 av årets 8760 timer, vil forbruket bli 14 TWh.

– I dag kommer varmen i ganske stor grad fra fossil energi. Noe kommer fra bio, men det er heller ikke gratis. Mange forventer at bio blir en knapp ressurs i framtiden. Da vil det være en fordel å kunne bruke overskuddsel når man har mer enn nok av det, sa Bråten.

Jan Bråten. Øyvind Lie

Stabilisere markedet

Han mener elkjelene vil bidra til å stabilisere markedet, slik at man begrenser ekstreme fall i kraftprisen.

– Man vil slik utnytte en ressurs som det ellers er vanskelig å utnytte og man legger også grunnlaget for at man kan bygge ut mer fornybar kraft uten at særlig mye energi går til spille, sa sjeføkonomen.

Han ser også for seg at man i tillegg til elkjelene kan bygge storskala varmepumper, og at det kan gi 120 TWh varme i et normalår.

Samlet sett vil det kunne gi en betydelig økning i kraftforbruket (se faktaboks).

– Det er teknisk enkelt og ofte billig å bygge elkjeler i varmesentraler. Spørsmålet er hva som må til for at dette kan skje. Det må gjøres to ting. Man må kvitte seg med en del reguleringer som fra et samfunnsøkonomisk perspektiv er ineffektive. Vi trenger tariffer og reguleringer som gjør at den billigste ressursen blir brukt og som derved bidrar til at ikke kraftressurser går til spille, sa Bråten.

Les også: Solfangere danket ut varmepumpe i testhus

Ingeniør-religionen

Hvis kraftprisen er 10 øre/kWh og biobrensel koster 20 øre/kWh, er det ifølge Bråten lurt å bruke el og ikke biobrensel, og spare biobrenselet til perioder hvor kraften koster mer.

– Denne økonomiske logikken har dessverre ikke sluppet til så langt på grunn av en ideologisk barriere. Jeg liker å si at den eneste religionen som er oppfunnet av ingeniører er religionen om at man ikke skal bruke el til oppvarming, sa Bråten.

Det skal imidlertid ikke mye til for å endre denne politikken hvis man først bestemmer seg.

– Dette kan i prinsippet skje ganske fort. I Danmark fikk nullpriser på strøm folk til å se at det er tullete å stenge ned vindkraften og si at man ikke skal bruke strømmen til noe. Det tar ti år å få på plass en ekstra kabel, det tar lang tid å planlegge og det er mange prosesser. En elkjel kan installeres raskt. Og varmesektoren kan ta unna mye mer enn utenlandskablene, sa Bråten.

Fossil strøm

I Norge kan fjernvarmeprodusenter som bruker kraft i produksjonen få store reduksjoner i elavgiften.

Istedenfor å måtte betale 11,61 øre/kWh betaler de kun 0,45 øre/kWh.

Forutsetningen er imidlertid at gjennom året til sammen minst 50 prosent av varmen produseres med avfall, bioenergi, spillvarme eller varmepumper.

I denne sammenheng teller ikke kraft som fornybar, men sidestilles i regelverket med fossile brensler som olje og gass.

Les også: Her har de både solfangere og geobrønner. Likevel må de ha fjernvarme

Hafslunds konsernsjef Finn Bjørn Ruyter vil endre regelverket slik at strøm ikke lenger regnes som fossilt når det brukes til fjernvarmeproduksjon. Stein Jarle Olsen

Ønsker regelendring

Konsernsjef Finn Bjørn Ruyter i Hafslund understreker at det er avfall som skal utgjøre grunnlasten i fjernvarmeproduksjonen.

I fjor ble hele 410 000 tonn avfall gjort om til fjernvarme i Oslo. Men han er helt enig med Bråten i at det er lurt å bruke strøm til fjernvarme når det er det billigste brenselet.

Av Hafslunds samlede produksjonskapasitet på 1050 MW, utgjør elkjelene 246 MW.

– I perioder når strømmen er billigere enn alternative brensler, er det viktig å kunne utnytte denne på en samfunnsøkonomisk fornuftig måte.  Da er det viktig at vi ikke har avgiftsregler som står i veien, sier Ruyter til Teknisk Ukeblad.

Derfor ønsker Ruyter at regelverket endres og at all strøm til fjernvarmeproduksjon pålegges redusert elavgift.

– I år der vi bruker mye strøm fordi prisen er lavere enn for pellets og bioolje, kan vi risikere å få problemer med 50%-grensen. Vi blir tvunget til å bruke bioolje, ettersom avgiften slår inn på hele elforbruket når vi passerer grensen. Det er ikke rasjonelt, sier Ruyter.

Budsjettsak

Siden det er en avgiftssak henviser Olje- og energidepartementet til Finansdepartementet for svar på om det er aktuelt å endre regelverket.

«Du spør om mulig endring av en avgift. Skatte- og avgiftsopplegget for 2014 vil bli presentert i forbindelse med fremleggelsen av tilleggsproposisjonen til statsbudsjettet 8. november», skriver Finansdepartementets kommunikasjonsavdeling i en epost til Teknisk Ukeblad.

Les også:

Tord Lien vil ha dyrere strøm

Her er komfyren som forsyner en hel enebolig med varme

Det skal bli enklere å få betalt for å produsere solkraft hjemme