Til tross for at solfangeren ikke er ideelt plassert gir den like mye energi som varmepumpene som de øvrige og identiske boligene i feltet er utstyrt med. (Bilde: Aventa Solar)

VARMEPUMPE VS SOLFANGERE

Solfangere danket ut varmepumpe i testhus

På Mortensrud i Oslo har OBOS ført opp 16 eneboliger med passivhusstandard. 15 av dem er utstyrt med luft-til-vann-varmepumper, mens det siste er utstyrt med solfanger.

Professor John Bernhard Rekstad ved fysisk institutt, Universitetet i Oslo, har ledet en omfattende dokumentasjon av energibruken i to av byggene.

Testperioden varte fra april 2012 til september 2013.

Ikke ideelt plassert

Konklusjonen er at behovet for elektrisitet til oppvarmingsformål er praktisk talt likt for de to byggene.

Men å benytte solfangere på det ene ble tatt på et sent stadium og solfangeren er ikke ideelt plassert.

– Jeg regner med at solfangeren ville gitt 50 til 70 prosent bedre effekt om den hadde vært ideelt plassert. Vår konklusjon er at det er like godt eller bedre med solfanger enn med varmepumpe, sier Rekstad.

Les også: Miljøbevegelsen advarer mot å svartvaske strømmen

Professor John Rekstad mener solfangere gir vel så mye energi som varmepumper. Men han er kritisk til manglende systemforståelse hos leverandørene av både varmepumper og solfangere.

Omfattende målinger

For å få statistisk akseptable resultater skulle forskerne ideelt sett hatt 100 hus å måle, ikke kun to.

For å kompensere for dette er det lagt inn en rekke målere. Alle elkonsumenter som også avgir varme er målt, vanntemperatur er målt og vannforbruk.

Likeså er ute- og innetemperatur samt solinnstråling og selvfølgelig ytelsen til de to systemene målt.

Målingene har skjedd hvert femte minutt i noen måneder i startfasen, deretter hvert 15. minutt.

Les også: Derfor blinker lyset når naboen dusjer

Barnefamilier

I begge husene bor det et ungt par med et barn. Forbruksmønsteret er forholdsvis identisk.

– Vi mener vi har gode resultater som kompenserer for at det kun er to hus og det som er av forskjeller i forbruksmønster, sier Rekstad.

Men energien fra de to systemene varierer sterkt med hensyn til når de yter godt og dårlig. Mens varmepumpene gir mindre varme på kalde dager er regnfulle dager ikke bra for ytelsen til solfangere.

Dette gjenspeiler også målingene. Huset med varmepumper brukte 60 kWh elektrisitet mer enn solfangerhuset gjennom hele 2012, da det var en dårlig sommer.

I 2013 derimot, til og med august, var bruken av el 879 kWh høyere i varmepumpehuset enn i solfangerhuset.

OBOS tok en sjanse og førte opp 16 eneboliger med passivhusstandard på Mortensrud i Oslo. 15 av dem har varmepumper. Nå forbereder OBOS et nytt prosjekt, der solfangere skal benyttes på 34 rekkehusleiligheter som skal stå ferdig i 2014. Joachim Seehusen

Mangler systemforståelse

Men Rekstad er kritisk til leverandørene av både varmepumper og solfangere.

– De er veldig fokusert på ytelsene til enkeltkomponenter, men de mangler bestemt en systemforståelse.

Han er også kritisk til måten passivhus er solgt inn på av entusiastene. Passivhusene på Mortensrud bruker, ifølge Rekstad, nesten dobbelt så mye energi som forutsatt.

– Dette er en trend vi ser over hele Europa. Beregnet forbruk gjøres ut fra ideelle forutsetninger uten å ta hensyn til at folk skal bo i husene.

Rekstad anbefaler at det gjøres mer forskning før passivhus blir påbudt.

Les også: – Varmepumper senker ikke strømforbruket

Har eierinteresser

John Bernhard Rekstad er deleier og daglig leder i Aventa, selskapet som har levert solfangerne i det ene huset. Universitetet i Oslo går likevel god for at forskningsetikken er overholdt.

– Jeg kan ikke se at Rekstad har gjort noe galt, han har hele tiden vært åpen om sine interesser, sier Morten Dæhlen, dekan ved det matematisk- naturvitenskapelige fakultet ved Universitetet i Oslo.

Dæhlen legger til at universitetet ønsker innovasjon og engasjement fra de vitenskapelig ansatte.

– Men det er viktig med åpenhet, og vi har et eget register kalt Sidegjøremålsregisteret. Der skal eierskap og bistillinger registreres.

Dette registeret ble innført for fem år siden. Snart skal det også bli offentlig tilgjengelig.

– Den eneste grunnen til at det ennå ikke er offentlig tilgjengelig er at systemet for publisering ikke er godt nok. Juridisk faktultet har et tilsvarende register som nylig ble offentlig, sier Dæhlen.

Les også:

Statsbygg snart klar med Norges største solcelleanlegg

Kundene fikk betalt for å bruke strøm

Her har de både solfangere og geobrønner. Likevel må de ha fjernvarme