At eksisterende og allerede lønnsomme kraftverk kan øke inntekten sin på bekostning av miljøbevisste tyske forbrukere med dårlig samvittighet, er en snedig, og også lovlig forretningsidé, men det løser ingen miljøproblemer, mener sier Zero-leder Marius Holm. (Bilde: Håkon Jacobsen)

OPPRINNELSESGARANTIER

Miljøbevegelsen advarer mot å svartvaske strømmen

OPPRINNELSESGARANTIER

  • Ordningen ble innført av EU i 2001 for å gi forbrukere et valg mellom fornybar kraft og ikke-fornybar kraft. Ble gjort gjeldende for Norge i 2005.
  • Kraftforbruket i Norge i 2012 var 130 TWh, mens norske kunder kun kjøpte opprinnelsesgarantier tilsvarende 15,2 TWh.
  • De gjenværende 114,8 TWh består ifølge NVEs varedeklarasjon kun av 20 prosent fornybar kraft, fordi de overtar en «restmiks» fra utlandet, og tilskrives dermed 47 prosent kull- og gasskraft og 33 prosent kjernekraft.
  • Prisen på opprinnelsesgarantier på norsk vannkraft er lav, rundt 0,10–0,15 øre/kWh. Men det store volumet, 130 TWh per år, gjør at garantiene til sammen tilfører norske kraftselskaper rundt 200 millioner kroner per år.

Kilder: NVE og Adapt Consulting

Etter at Norsk Industris administrerende direktør Stein Lier-Hansen gikk ut og karakteriserte systemet med opprinnelsesgarantier som «en pervertert ordning», har mange hengt seg på i kritikerkoret.

Samfunnsøkonomer mener garantiene ikke bidrar til økt utbygging av fornybar kraft, men at den i stedet egner seg for å lure folk til å tro at de bidrar i klimakampen.

Frp er også kritiske, og mener ordningen feilaktig framstiller industrien som klimafiendtlig.

Olje- og energidepartementet har varslet at de vil be EU vurdere om ordningen fungerer etter sin hensikt.

Samtidig forsvarer aktørene på markedet ordningen på sin hals og hevder hardnakket at den bidrar til økt fornybarutbygging.

– Må endres totalt

Nå går imidlertid også miljøvernorganisasjonene i strupen på ordningen slik den fungerer i dag.

– At eksisterende og allerede lønnsomme kraftverk kan øke inntekten sin med et øre eller to per kilowattime på bekostning av miljøbevisste tyske forbrukere med dårlig samvittighet, er en snedig, og også lovlig forretningsidé, men det løser ingen miljøproblemer, sier Zero-leder Marius Holm til Teknisk Ukeblad.

Han sier kraften verken blir mer eller mindre fornybar av at varedeklarasjonen selges.

– Forbruker bør ha muligheten til å velge miljøvennlig, og bidra til fornybarutviklingen gjennom sin strømregning. Derfor må ordningen med opprinnelsesgarantier endres totalt, sier Zero-lederen.

Avviser gassvarmepumper

Han mener det først er når man kjøper opprinnelsesgaranti fra et kraftverk som ikke er lønnsomt uten, og som ikke har rett på grønne sertifikater, at ordningen gir økt fornybarutbygging.

– Jeg registrerer derfor med glede at enkelte aktører prøver å utvikle slike produkter. Men dagens ordning fungerer ikke etter hensikten, sier Holm.

Zero-lederen reagerer kraftig på Norsk Petroleumsinstitutts initiativ for å få likebehandlet gassvarmepumper med elektriske varmepumper med opprinnelsesgarantiene som begrunnelse.

– Det ville være helt absurd å likebehandle fossile og CO2-nøytrale energibærere. Det er en av klimapolitikkens hovedoppgaver å fase ut all sluttbruk av fossil energi. Det er nettopp derfor vi bygger ut fornybar strøm, for å erstatte fossil kraftproduksjon, og for å elektrifisere sluttbruk av energi, sier Holm.

Les også: «Gassdrevne varmepumper bør av miljøhensyn likestilles med elektriske»

– Løser ingen miljøproblemer

Han påpeker at når alle nye kraftverk får både grønne sertifikater og opprinnelsesgarantier, vil markedet prise inn opprinnelsesgarantien.

– Summen av strømpris, sertifikatpris og salg av opprinnelsesgarantipris vil legge seg på marginalkostnaden for den dyreste kilowattimen vi trenger for å oppfylle sertifikatmålet. Med andre ord vil det ekstra øret føre til at sertifikatprisen synker med et øre, slik at det dermed blir et nullsumspill for lønnsomheten i ny fornybar produksjon, sier Holm.

– Ødelegger for elektrifiseringen

Leder for Bellonas klima og energiarbeid, Janne Stene, er også svært kritisk til opprinnelsesgarantiene.

– Man oppnår ingen ting med denne ordningen. Den fører ikke til utbygging av fornybar kraft, fordi de grønne sertifikatene bestemmer hvor mye som blir utbygd, sier Stene.

Siden systemet med opprinnelsesgarantier ble etablert har det kommet mange nye og mer målrettede støtteordninger for fornybar kraft, for eksempel elsertifikater, og disse fungerer langt bedre, mener Stene.

– Hvis man skal legge ordningen til grunn, så er kraften i Norge blitt skitten fordi vi har solgt ut fornybarheten. Men da blir det ikke lenger noen grunn til å konvertere til el, for eksempel på sokkelen, sier Stene.

Les også: Sverige bygger sju ganger mer fornybar energi

– Kan øke CO2-utslippene

Hun mener ordningen tvert imot kan føre til økte nettoutslipp av klimagasser.

– Om kraftkrevende industri for eksempel etablerer seg i Polen og kjøper norske opprinnelsesgarantier, så blir de «rene» av det. Men da må man i Polen øke produksjonen av kraft, og der bruker de kullkraft, sier Stene.

Hun mener det blir feil å ha et system som ikke tar hensyn til det fysiske systemet med begrensningene i overføringskapasitet mellom landegrensene. For det er ikke aktuelt eller rasjonelt å bygge ut uendelig mye overføringskapasitet.

– Man bør plassere noe av industrien der kraften er ren, sier Stene.

– Bør avskaffe ordningen

Norske myndigheter bør derfor forsøke å påvirke EU for å avskaffe ordningen, mener Stene.

– Kraftbransjen bør også se at de undergraver sin egen business når renheten forsvinner ut.

– Men norske kraftprodusenter tjener jo om lag 200 millioner kroner i året på å selge garantiene?

– Men det kan hende de kan tjene på å ikke selge dem også, ved at det i fremtiden, med et høyere prisnivå på CO2-kvoter, vil være en konkurransefordel å legge industri til Norge, sier Stene.

Les også: Borten Moe vil ha slutt på «elbil-hypen»

– Svartvasking

Rådgiver Guro Nereng i Bellona er i likhet med Marius Holm svært kritisk til at vi skal begynne å bruke gassdrevne varmepumper med opprinnelsesgarantiene sombegrunnelse.

– Bellona avviser kontant både naturgass til hovedoppvarmingskilde i fremtidens nybygg, enten det er kjel eller gassdreven varmepumpe, og bruken av opprinnelsesgarantier til "svartvasking" av norsk elektrisitet, sier hun til Teknisk Ukeblad.

Hun mener det ikke henger på greip å bygge infrastruktur for mange punktutslipp av klimagasser.

– Dette er å gå baklengs inn i fremtiden sammenliknet med dagens regelverk, som i praksis fører til at naturgass ikke kan benyttes som grunnlast. Vi er åpne for naturgass til spisslast, for her finnes færre alternativer. Men gass som hovedoppvarmingskilde i Norge er jo tull, sier hun.

– Dette er å gå baklengs inn i fremtiden sammenliknet med dagens regelverk, som i praksis fører til at naturgass ikke kan benyttes som grunnlast. Vi er åpne for naturgass til spisslast, for her finnes færre alternativer. Men gass som hovedoppvarmingskilde i Norge er jo tull, sier hun.Rådgiver Guro Nereng i Bellona er svært kritisk til at vi skal begynne å bruke gassdrevne varmepumper med opprinnelsesgarantiene som begrunnelse. Øyvind Lie

– Selges to ganger

Naturvernforbundets leder Lars Haltbrekken har heller ingen sans for opprinnelsesgarantiene.

– Problemet er at denne kraften i praksis selges som ren kraft to ganger. Vi selger til nederlandske strømkunder som blir kjempefornøyd og tanker at de bidrar til en bedre verden. Og så selges kraften til norske strømkunder som tenker at vi har nesten 100 prosent fornybar el i Norge. Det fører til et dobbeltsalg av fornybarhet og at det blir bygget ut mindre fornybar energi i Nederland eller andre land som kjøper garantiene, sier Haltbrekken.

Han mener forbrukermakt er veldig viktig i miljøkampen.

– Dette kunne vært et forbrukermaktspørsmål. Men det fungerer ikke helt slik når den gode grønne samvittigheten selges to ganger, sier han.

– Hva er løsningen?

– Norge burde kanskje ikke være med på denne ordningen. Det blir litt som de såkalte «hot air»-CO2-kvotene, hvor man betaler for noe som ville ha skjedd uansett. Norske kraftselskaper tjener selvfølgelig mye penger på dette, men konsekvensene er at det tar lengre tid før Nederland faktisk kutter sine utslipp, sier Haltbrekken.

– Norge burde kanskje ikke være med på denne ordningen. Det blir litt som de såkalte «hot air»-CO2-kvotene, hvor man betaler for noe som ville ha skjedd uansett. Norske kraftselskaper tjener selvfølgelig mye penger på dette, men konsekvensene er at det tar lengre tid før Nederland faktisk kutter sine utslipp, sier Haltbrekken.Systemet med opprinnelsesgarantier fører til et dobbeltsalg av fornybarhet og at det kan bli bygget ut mindre fornybar energi i landene som kjøper garantiene, mener Naturvernforbundets leder Lars Haltbrekken. Øyvind Lie

Les også: Statoilbygget på Fornebu går fra klasse B- til klasse A-bygg

– Fungerer ikke i praksis

Greenpeace-leder Truls Gullowsen avviser ikke ordningen på prinsipielt grunnlag, men han er ikke fornøyd med hvordan ordningen fungerer i praksis.

Greenpeace-leder Truls Gullowsen avviser ikke ordningen på prinsipielt grunnlag, men han er ikke fornøyd med hvordan ordningen fungerer i praksis.Greenpeace-leder Truls Gullowsen er ikke fornøyd med hvordan ordningen med opprinnelsesgarantier fungerer i praksis. Greenpeace

– Systemet fungerer ikke spesielt godt som fornybarinsentiv, ettersom både norsk industri og store deler av privat og offentlig sektor, sammen med mange andre i Europa, tydeligvis ikke bryr seg om å kjøpe fornybargarantiene. Dessverre. Det medfører at garantiene går på billigsalg slik at insentivet for å bygge ny kraft blir svært svak, og at "fornybarheten" i norsk elproduksjon telles to ganger, både i Tyskland gjennom sertifikatene og i Norge gjennom den allmenne oppfatningen av at vår strøm er ren selv om vi da altså betaler for kull og atomkraft, sier Gullowsen.

Han mener det vil være mer fornuftig å benytte systemet til å pålegge alle aktører å ha en minimumsandel garantert fornybart, i tråd med de nasjonale, EU-pålagte fornybarmålene for 2020.

– Så kunne man gi anledning til å kjøpe seg høyere opp om man ønsker. På denne måten kunne man brukt virkemiddelet sertifikater til å implementere fornybarmålene, istedenfor å lage et parallelt system som er mest egnet for grønnvasking og som ennå ikke har nådd kritisk masse, sier Gullowsen.

Ønsker forbedret ordning

Leder av Framtiden i våre hender, Arild Hermstad, sier formålet med ordningen aldri har vært utbygging av fornybar kraft, men å vise hvor kraften som forbrukes kommer fra.

– Indirekte, og på sikt, kan den likevel ha en slik effekt fordi det kan gi en marginalt høyere pris for en utbygger som vurderer utbygging, sier Hermstad.

Han understreker at det er snakk om en frivillig ordning.

– Den særnorske debatten om ordningen er dels selvforskyldt, siden så mange av produsentene har solgt unna fornybaregenskapene til miljøbevisste strømkunder i Europa, og deretter hevdet overfor norske kunder at de kun selger ren vannkraft. Det bør de nesten ta litt selvkritikk for, sier Hermstad.  

Han mener ordningen ikke bør avskaffes, men forbedres kraftig.

– For eksempel må de som selger slike garantier synliggjøre at det kan bidra til økt fornybar produksjon. Vi trenger flere virkemidler for å sikre overgangen fra fossil til fornybar energi, og generelt er det for få og for svake slike virkemidler i dag, sier Hermstad.

Les også: Smøla vindpark kan bli nedlagt

– Næringen må ordne opp

Generalsekretær Nina Jensen i WWF Norge understreker at ordningen med opprinnelsesgarantier er basert på et EU-direktiv som gjelder for Norge, og sier WWF ikke ønsker å bruke tid eller ressurser på å endre den.

Men hun er enig i at ordningen kan virke ekstra forvirrende i Norge fordi norske strømselskaper i praksis selger «grønnheten» i kraften sin to ganger.

– Dette er et problem som det er næringens ansvar å ordne opp i, samtidig som det påligger forbrukerne, deriblant norske industribedrifter, et ansvar for å sjekke at strømmen de kjøper faktisk stammer fra fornybare kilder. Det er kun hvis garantiene slettes eller leveres sammen med kraften at vi kan garantere for at norsk strøm er fornybar, sier Jensen.

– Dette er et problem som det er næringens ansvar å ordne opp i, samtidig som det påligger forbrukerne, deriblant norske industribedrifter, et ansvar for å sjekke at strømmen de kjøper faktisk stammer fra fornybare kilder. Det er kun hvis garantiene slettes eller leveres sammen med kraften at vi kan garantere for at norsk strøm er fornybar, sier Jensen.Generalsekretær Nina Jensen i WWF Norge mener det er kraftnæringens ansvar å hindre at kraftens fornybarhet selges to ganger. WWF

– Fungerer isolert sett

For hun mener systemet med opprinnelsesgarantier fungerer etter hensikten hvis man ser det isolert sett.

Dette fordi det gir en ekstra inntektskilde til de som investerer i fornybarprosjekter og slik at det ifølge Jensen blir mer attraktivt å bygge fornybar energi.

– Utfordringen er at vi i dag har ulike systemer som slår hverandre ihjel. Det norsk-svenske elsertifikatmarkedet skaper i praksis også et tak for hvor mye fornybar energi som kommer til å bygges fram til 2020, og dermed bidrar ikke opprinnelsesgarantiene til økt utbygging.

Norge har imidlertid ikke noe mål for fornybarutbygging i tiden etter 2020.

– Så for de som ser lenger frem enn de neste syv årene vil opprinnelsesgarantiene være en ekstra stimulans, sier Jensen.

Les også: Ja til vindkraft i Vesterålen